Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser hos voksne, poliklinikk, RKSF

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.

Ventetider

Innledning

Anoreksi 

Anoreksi kjennetegnes av et utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt (BMI under 17,5), intens frykt for vektøkning, og vedvarende atferd som forhindrer vektøkning. Selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbilde, og mange synes det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen. Ofte kan det være sterk ambivalens til endring og behandling. 
 

Bulimi 

Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En person med bulimi opplever ofte en følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene, og selvfølelsen er overdrevent relatert til kroppsbilde.
 

Overspisingslidelse 

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, uten at man selv har kontroll over hvor mye man spiser. Overspisingsepisodene forekommer i gjennomsnitt minst én gang ukentlig. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i forbindelse med overspisingen. Overspisningslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning.

Andre typer spiseforstyrrelser

Det fins også andre spiseforstyrrelser, som uspesifisert spiseforstyrrelse, atypisk anoreksi, og atypisk bulimi. 

Behandling 

Behandling av en spiseforstyrrelse kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de fleste pasienter vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet. 


 

Hvis du får tilbud om poliklinisk behandling, betyr det at du kommer til jevnlige samtaler hos en av våre behandlere. Sammen med din polikliniske behandler blir dere enige om mål for behandlingen, hvor ofte dere skal møtes og hvor lenge behandlingen skal vare.

I løpet av disse samtalene benytter vi blant annet spørreskjema som verktøy. Sammen med behandler går du igjennom skjemaene og avklarer videre behandling. Hvis det konkluderes med døgnbehandling, vil du bli satt på venteliste inntil vi får en ledig seng.

Vi har behandlere med ulik fagbakgrunn (psykologer, leger, psykiatrisk sykepleiere og fysioterapeuter) som alle har lang erfaring og kunnskap om ulike behandlingsmodeller.

 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Som hovedregel vil behandling først prøves ved ditt lokale DPS eller sykehus. Dersom du ikke får tilstrekkelig utbytte av dette, kan din behandler henvise deg til spesialisert behandling på Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF). Uansett bosted har alle rett til fritt behandlingsvalg og kan be om å bli henvist dit de ønsker.

 

 

Alle vil innen 10 dager etter mottatt henvisning motta brev med dato for første vurderingssamtale og navn på behandler.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

  • Henvisningsgrunn (eks. anorexia nervosa , bulimia nervosa eller overspisingslidelse, hvilken type av behandling vil være aktuelt (dagpoliklinikk, individuelle samtaler, gruppeterapi, innleggelse)
  • Kort om bakgrunn: (eks. familieforhold og om pasienten har omsorg for egne barn, sivilstand, nettverk, psykososiale forhold, boligforhold, skole/arbeid, inntektskilde, kontakt med NAV)
  • Psykiatrisk sykehistorie: (eks. tidligere kontakter med spesialisthelsetjenesten, sykehus- eller DPS opphold, laveste vekt, andre psykiske lidelser)
  • Somatisk sykehistorie: (f.eks. somatiske komplikasjoner som følge av spiseforstyrrelsen, hypokalemi, besvimelser, benskjørhet, problem med tenner, andre somatiske sykdommer, innleggelser ved somatisk sykehus)
  • Nikotin og rusmidler
  • Aktuelt: (eks. vekttap/vektutvikling, hyppighet av oppkast, spisemønster, overopptatthet av kropp, vurdering/oppfatning av egen kropp, kroppskjekking, bruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller vektreduserende midler, resultat av relevante utredninger og undersøkelser, motivasjon for endring, selvskading, suicidalitet, aktuell vekt og BMI, resultat av ev. beintetthetsmåling, individuell plan, etablert samarbeid med kommunen eller andre helseaktører).
  • De følgende standard laboratorieprøvene er viktige ved utredning hos fastlege: Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12.
  • Ut over dette rekvireres laboratorietester på klinisk indikasjon.
    Henvise til Dexa-måling (bentetthet) på indikasjon
  • Medikamenter
  • Allergier
 

  • Henvisningsgrunn (eks. anorexia nervosa , bulimia nervosa eller overspisingslidelse, hvilken type av behandling vil være aktuelt (dagpoliklinikk, individuelle samtaler, gruppeterapi, innleggelse)
  • Kort om bakgrunn: (eks. familieforhold og om pasienten har omsorg for egne barn, sivilstand, nettverk, psykososiale forhold, boligforhold, skole/arbeid, inntektskilde, kontakt med NAV)
  • Psykiatrisk sykehistorie: (eks. tidligere kontakter med spesialisthelsetjenesten, sykehus- eller DPS opphold, laveste vekt, andre psykiske lidelser)
  • Somatisk sykehistorie: (f.eks. somatiske komplikasjoner som følge av spiseforstyrrelsen, hypokalemi, besvimelser, benskjørhet, problem med tenner, andre somatiske sykdommer, innleggelser ved somatisk sykehus)
  • Nikotin og rusmidler
  • Aktuelt: (eks. vekttap/vektutvikling, hyppighet av oppkast, spisemønster, overopptatthet av kropp, vurdering/oppfatning av egen kropp, kroppskjekking, bruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller vektreduserende midler, resultat av relevante utredninger og undersøkelser, motivasjon for endring, selvskading, suicidalitet, aktuell vekt og BMI, resultat av ev. beintetthetsmåling, individuell plan, etablert samarbeid med kommunen eller andre helseaktører).
  • De følgende standard laboratorieprøvene er viktige ved utredning hos fastlege: Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12.
  • Ut over dette rekvireres laboratorietester på klinisk indikasjon.
    Henvise til Dexa-måling (bentetthet) på indikasjon
  • Medikamenter
  • Allergier
 

  • Henvisningsgrunn (eks. anorexia nervosa , bulimia nervosa eller overspisingslidelse, hvilken type av behandling vil være aktuelt (dagpoliklinikk, individuelle samtaler, gruppeterapi, innleggelse)
  • Kort om bakgrunn: (eks. familieforhold og om pasienten har omsorg for egne barn, sivilstand, nettverk, psykososiale forhold, boligforhold, skole/arbeid, inntektskilde, kontakt med NAV)
  • Psykiatrisk sykehistorie: (eks. tidligere kontakter med spesialisthelsetjenesten, sykehus- eller DPS opphold, laveste vekt, andre psykiske lidelser)
  • Somatisk sykehistorie: (f.eks. somatiske komplikasjoner som følge av spiseforstyrrelsen, hypokalemi, besvimelser, benskjørhet, problem med tenner, andre somatiske sykdommer, innleggelser ved somatisk sykehus)
  • Nikotin og rusmidler
  • Aktuelt: (eks. vekttap/vektutvikling, hyppighet av oppkast, spisemønster, overopptatthet av kropp, vurdering/oppfatning av egen kropp, kroppskjekking, bruk av avføringsmidler, vanndrivende midler eller vektreduserende midler, resultat av relevante utredninger og undersøkelser, motivasjon for endring, selvskading, suicidalitet, aktuell vekt og BMI, resultat av ev. beintetthetsmåling, individuell plan, etablert samarbeid med kommunen eller andre helseaktører).
  • De følgende standard laboratorieprøvene er viktige ved utredning hos fastlege: Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12.
  • Ut over dette rekvireres laboratorietester på klinisk indikasjon.
    Henvise til Dexa-måling (bentetthet) på indikasjon
  • Medikamenter
  • Allergier

 

Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Utredning skjer ofte i samarbeid med fastlegen, som kan ta ansvar for den fysiske utredningen.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.
  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.
  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.
  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.
  • Det er utarbeidet et eget nasjonalt kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (NorSpis)
Odontologisk utredning: Det bør anbefales odontologisk utredning ved mistanke om tannskader.

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til spiseforstyrrelser. Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på reernæring og vektøkning.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales.  For bulimi anbefales kognitiv terapi. Hvilken type individualterapi som velges bør vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

Hvor foregår behandlingen?

De fleste mottar poliklinisk behandling på Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Noen DPS har spesialiserte poliklinikker for spiseforstyrrelser og tilbyr poliklinisk eller døgnbehandling. Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten viderehenvises til et Regionalt senter for spiseforstyrrelser og få poliklinisk behandling der.

 

Oppfølging

Når pasienten avslutter poliklinisk behandling, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter avslutning. For mange vil det være viktig med regelmessig kontakt med fastlege i etterkant av poliklinisk behandling.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Les våre retningslinjer for besøkende​

​

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusprest, Sykehuset Levanger

​Ønsker du kontakt med sykehusetpresten kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Kart, Sykehuset Levanger



Kiosk, Sykehuset Levanger

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Levanger

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

atb.no

vy.no

SAS.no

Norwegian.no

Widerøe.no

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Levanger

Rødkløverhuset Levanger​

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

​
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser​

​

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Levanger

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Levanger

Sykehuskafeen er åpen for alle. 

Sykehuskafeen finner du i 1.etasje.

Åpningstider

Hverdager: 07:30 - 16:30
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Relaterte artikler

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?