Bipolar lidelse, Sykehuset Levanger

Behandlingsprogram, Klinikk for psykisk helsevern og rus

 

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Behandlingen er omfattende og livsvarig. Både medikamentell behandling og psykologisk behandling er nødvendig for å gi best mulig livskvalitet. 

Les mer om Bipolar lidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse to polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).

Bipolar lidelse deles inn i to typer, type 1 og type 2.

Bipolar lidelse type 1

Har du bipolar lidelse type 1, opplever du mer enn én episode av depresjon og mani. Denne typen fører ofte til flere problemer og større funksjonssvikt bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 2

Du opplever episoder med depresjon og hypomani. Hypomani er en mildere form for mani. Hypomani gir mange av de samme symptomene som ved mani, men i en mildere form.

Generelt om bipolar lidelse

I perioder kan du ha blandede symptomer, med både depresjon og mani. Du vil også oppleve lange perioder hvor humøret ditt er stabilt og normalt. Slike perioder kan vare i uker, måneder og år.

Vanligvis inntrer bipolar lidelse i ung alder, oftest sent i tenårene, men sykdommen kan også bryte ut før tenårene og i voksen alder. I prinsippet er kjennetegn på mani og depresjon like hos barn, ungdom og voksne, men symptomene utvikler seg forskjellig fra person til person.

Noe som er vanskelig med sykdommen, er at en del av symptomene du har i begynnelsen kan oppleves som positive. Hypomani gir økt glede, selvfølelse, energi, og kreativitet. Hverdagen din blir mer produktiv og du blir mer engasjert i aktiviteter. I tillegg kan du bli lettere irritert.

Veldig få søker hjelp i startfasen av sykdommen, spesielt ved hypomani. Etter hvert som stemningsleiet øker, kan det komme ut av kontroll. Irritasjon kan gå over til aggresjon og oppførselen din kan utgjøre en fare for deg selv og andre.

Bipolar lidelse kan føre til en rekke plager og gjøre deg mer sårbar enn andre:

  • Du kan kjenne på plutselige og uventede anfall med frykt eller ubehag.
  • Du kan være sårbar for årstidssvingninger.  
  • Du kan være sårbar for bruk av rusmidler og dermed utvikle et rusmiddelmisbruk (det mest vanlige er alkoholmisbruk).

Årsaker til bipolar lidelse

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. Forskning på tvillinger tyder på at lidelsen er arvelig, men du trenger ikke bli syk selv om du har arveanlegg for sykdommen. Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer.

Les mer om Bipolar lidelse (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

 

Det er vanlig at en depresjonsepisode utløser behovet for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen vil da sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

1. Utredning

 

For å identifisere bipolar lidelse fra andre tilstander, spør vi etter både hevet og senket stemningsleie, kjent som mani og depresjon.

På sykehuset snakker vi med deg om hvordan du har det hjemme, på skole og jobb og i samspill med andre. Vi snakker også om rusmidler og om selvmords- og voldsrisiko, hvis vi ser at det er relevant. 

Du blir undersøkt av lege og får skjema som skal fylles ut. I denne fasen er det også vanlig at vi snakker med dine pårørende, hvis du er enig i det. 

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Det er dybden av depresjonen som avgjør dette. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling. 

Sammensatt utredning

I utredningsfasen bruker vi en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks «akser,» eller områder. Grunnen er at mange har mer sammensatte tilstander, og disse tilstandene kan vi beskrive gjennom akse-systemet.

I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose og behandling som mulig. 

  1. Psykisk tilstand - humør, følelser og adferd
  2. Utviklingsforstyrrelser - for eksempel autisme
  3. Kognitiv fungering - tenkning, forståelse, læring og oppmerksomhet
  4. Somatiske tilstander - kroppslig helse
  5. Sosiale forhold - familie og andre sosiale relasjoner
  6. Funksjonsnivå - jobb, økonomi, utdanning

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. I løpet av denne perioden finner vi ut hva slags behandling du trenger, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling og/eller innleggelse.

2. Behandling

 

Hva slags behandling du trenger er avhengig av: 

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av 
  • hva slag fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon):

Medikamentell behandling ved bipolar lidelse

Medikamentell behandling ved bipolar lidelse

Behandling med medisiner er avgjørende i behandlingen av bipolar lidelse. Dette gjelder både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

1. Før

Før medikamentell behandling starter, kartlegger vi hva slags medisiner du bruker nå, og hvilke du har brukt tidligere – med eller uten effekt eller bivirkninger. Noen har også egne meninger om hva slags medisiner de ønsker. Det er viktig for oss å få vite om dette.

Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

2. Under

Formålet med den medikamentelle behandlingen er å stabilisere stemningen. Det er flere typer medisiner som har god effekt.

I en manisk fase vil ofte litium og/eller antipsykotiske medikamenter være mest effektive. I tillegg bør du slutte på eventuelle medisiner som virker mot depresjon. Disse kan forverre den maniske fasen.

I en depressiv fase brukes også stemningstabiliserende medikamenter. I tillegg brukes av og til medisiner mot depresjon. Det er imidlertid en risiko ved å bruke antidepressiva, da disse kan vippe deg over i en manisk eller tilnærmet manisk (hypoman) fase.

Alle med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani (nødmedisin).

Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til en vedlikeholdsbehandling. Denne skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

3. Etter

Da bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand, må medisineringen i de fleste tilfeller vare livet ut. Når effektiv vedlikeholdsmedisin er funnet, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp. 

I tillegg til å sørge for at du alltid har tilgang til medisinene du trenger, bør fastlegen jevnlig ta blodprøver. Blodprøvene vil vise om konsentrasjonen av medisinen er optimal, eller om du bør redusere eller øke dosen.

Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det svært viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Besøksadresse
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

Psykologisk behandling ved bipolar lidelse

Psykologisk behandling ved bipolar lidelse

 

Målet med psykologisk behandling er å forebygge at pasienter med bipolar lidelse får nye sykdomsepisoder, lindre symptomer som oppstår mellom episoder, normalisere funksjonsnivået og hindre blant annet rusmiddelproblem og selvmord.

 

Mange trenger hjelp til å forstå lidelsen, løse sosiale og relasjonelle problemer og andre konsekvenser av lidelsen. Kunnskap om egen sykdom er viktig for at du skal kunne lære å kontrollere sykdommen bedre, og eventuelt raskt søke hjelp hvis du trenger det.

Vi deler inn den psykologiske behandlingen i:

  • Opplæring (psykoedukasjon)
  • Annen psykologisk behandling
  • Arbeid med kriseplan
  • Vedlikehold

1. Før

 

Du må være stabilisert ved hjelp av medikamentell behandling før den psykologiske behandlingen kan starte. 

Det er legen, psykologen eller behandlingsteamet som i fellesskap med deg setter opp din plan for den psykologiske behandlingen.

2. Under

 

Psykoedukasjon

Du får systematisk opplæring i hvordan du skal leve for ikke å få tilbakefall ved å kjenne igjen symptomer. Du blir motivert til å følge opp legemiddelbehandlingen og konsultasjoner med behandler. Du får også hjelp til å holde orden på rutiner og god døgnrytme. 

Samtalebehandlingen foregår individuelt og/eller i gruppe.

Hvis du likevel får symptomer, er det viktig at du kontakter lege og kommer tidlig til behandling. 

Annen psykologisk behandling

Pasienter som er i stabil fase (etter å ha blitt stabilisert med medisiner) får tilbud om psykologisk behandling som vedlikeholdsbehandling. 

Arbeid med kriseplan

Behandlingen skal også hjelpe deg til å oppdage og kjenne igjen tegn på tilbakefall. Dette blir gjennomgått sammen med deg: 

  • Varselsignaler ved både hevet og senket stemningsleie
  • Tiltak du kan sette i verk selv, inkludert «nødmedisin»
  • Hvem som skal kontaktes når du har behov for hjelp

Vedlikehold

Det er viktig at du selv bidrar til å holde deg frisk. Det innebærer blant annet at du tar medisinen du har fått anbefalt av legen, at du lever et mest mulig sunt og regelmessig liv med mye fysisk aktivitet, får nok søvn og er forsiktig med alkohol.

3. Etter

 

Den mest effektive psykologiske behandlingen ved bipolar lidelse består av opplæring. 

Det er viktig at du tar denne kunnskapen med deg videre i livet. Ved å være oppmerksom på tidlige tegn på tilbakefall, kan du raskt søke hjelp og forebygge nye episoder av depresjon eller mani.  

Du vil også trenge å ha regelmessig kontakt med fastlegen. Det er et mål at du i behandlingen i spesialisthelsetjenesten skal bli så stabil at fastlegen kan følge deg opp. 

Besøksadresse
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

 

Døgnbehandling

Døgnbehandling

I perioder med behov for kontinuerlig oppfølging kan døgnbehandling (innleggelse) være et riktig alternativ. Døgnbehandling skiller seg ikke vesentlig fra poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv. Målet er at du skal få kontroll over symptomene så raskt som mulig.

1. Før

Innleggelse til døgnbehandling skjer i hovedsak på tre måter:

Planlagt innleggelse

Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du vil da bli innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er mest hensiktsmessig. 

Du vil også få den praktiske informasjonen du trenger for å forberede deg til oppholdet. 

Øyeblikkelig hjelp

Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for innleggelse. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. 

Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

Tvang

Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk Helsevernloven).

Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når ”frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. ” 

2. Under

Behandlingen som blir tilbudt ved en psykiatrisk døgnpost er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig. 

Fordeler ved behandling i en psykiatrisk døgnpost:

  • Behandlingen kan være mer intensiv enn ved poliklinisk behandling
  • Du får oppfølging hele døgnet
  • Du får trygge rammer rundt deg i en krevende fase av livet

Hvor lenge varer behandlingen?

Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir fortløpende diskutert mellom ansvarlig behandler og deg. Det bør være et mål at du og legen er enige.

Ved frivillig innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut. 

Ved mange innleggelser, vil overgangen fra tvang til frivillig status skje i løpet av innleggelsen.

Ved tvunget psykisk helsevern er det ansvarlig behandler som avgjør når pasienten er klar til å skrives ut. Likevel vil pasienten være med på å vurdere lengden av behandlingen.

For å skape forutsigbarhet bør prognose for utskrivingsdato settes i god tid, og heller endres senere. Du og ansvarlig behandler kan for eksempel bli enige om at behandlingen skal vare i to uker, og at behandlingen eventuelt blir forlenget hvis det viser seg nødvendig når det nærmer seg utskriving. 

3. Etter

Hva slags oppfølging du trenger er avhengig av lidelsen og hvor alvorlig denne er.

Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk, mens andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen.

I løpet av døgnbehandlingen blir det vurdert og bestemt hva slags oppfølging du trenger videre. 

Besøksadresse
DPS Stjørdal
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag
Døgnbehandling

Behandling av sammensatte lidelser

Både bipolar type 1 og bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvang og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Les mer om sammensatte sykdommer (samsykelighet) ved psykiske lidelser

3. Oppfølging

 

Pasienter som har vært til behandling for bipolar lidelse får oppfølging tilpasset sitt behov. Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Og for mange har behandlingen vært så effektiv at fastlegen kan overta ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere deg, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

Faresignaler

 

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller deperessiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både pasienten og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

 Eksempel på kriseplan ved bipolar lidelse (pdf)

Kontakt

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag
Programansvarlig
Nils Håvard Dahl

Sykehuset Levanger

Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger(Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
E-post

Praktisk informasjon

Besøk

​Vi har ingen fast visittid. Pårørende / besøkende er alltid velkommen hos oss. Besøkende bes om å ta kontakt med personalet først, da det kan være medisinske hensyn som må tas.

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kantine

Sykehusets kantine kan benyttes av pasienter, besøkende og personalet. Kantina ligger i sykehusets førsteetasje.

Inneliggende pasienter får fire måltider servert på avdelingen: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg er det egen kaffeservering på ettermiddagen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 17:00
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Kapell og sykehusdiakon

​Sykehuset har sitt kapell i samme område som presten har sitt kontor. Personalet og sykehusvertene er behjelpelig med å vise vei. Rommet omtales også som "Stille rom". Det kan benyttes av alle, uansett livssyn, til en stille stund, dåpshandling, brudevielser og båreandakter.

Sykehusdiakon Birgith M. Borch Lenes Østnes har faste kontordager på Sykehuset Levanger tirsdag og onsdag.

Arbeidstid: kl. 08:30 - 15:30. Ellers etter avtale.

Telefonnummer: 74 09 83 60 / 74 21 59 48

E-post: birgitborch.ostnes@hnt.no

Kart

Kart over Sykehuset Levanger 

Kiosk

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport

​Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

Les mer om rutetider på Trønderbilene AS, NSB, SAS, Norwegian og Widerøe.

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting - Rødkløverhuset

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

 

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 74 09 82 46 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 250,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Kun kontant betaling. Alle får kvittering.
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 05515.
          
 

​Praktisk informasjon

 
  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn lokal minstetakst med offentlig transport. For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer.

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515 om du har spørsmål om en tilrettelagt pasientreise.

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket reiseutgifter (helsenorge.no)

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek

På Sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.
 
Åpningstider
Mandag til fredag: 09:30 - 16:00
Helg/helligdager: stengt​
 
Telefon: 74 09 89 20

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Ta kontakt med personalet dersom du ønsker å kjøpe telefonkort til bruk på våre telefoner.