Brystkreft, Sykehuset Levanger

Behandlingsprogram, Kirurgisk poliklinikk, Sykehuset Levanger

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Les mer om Brystkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Brystkreft

Brystkreft er en ondartet svulst. Det finnes flere typer brystkreft, de fleste utgår fra brystkjertlene. Menn kan også få brystkreft.

Symptomer ved brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene
  • Brystvorte som peker innover eller i en annen retning enn det som er vanlig
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorte
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Væsking fra brystvorten

En del kvinner har fra tid til annen væsking fra brystvorten. Særlig gjelder dette middelaldrende kvinner. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Dersom væskingen skyldes brystkreft, vil den oftest være blodtilblandet. Hvis du får blodtilblandet væsking fra brystvorten, er det viktig å gå til legen.

Væsking fra brystvorten kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Forandringer i brystets fasong el​​ler hud

Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.

Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. 

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft.

Les mer om Brystkreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Fra du har vært hos fastlegen din og frem til undersøkelse av brystet skal det ta maksimalt 7 dager hvis det er begrunnet mistanke om brystkreft, og fastlegen mener du skal inn i pakkeforløp.

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dager fra screeningundersøkelsen til du skal på etterundersøkelse.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder fra Helsedirektoratet

Velg aktuell diagnose i oversikten.

1. Utredning

Utredningen er tiden fra sykehuset har mottatt henvising til utredning er avsluttet.  I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

De fleste som utredes for brystkreft skal gjennom det som kalles trippeldiagnostikk. Det består av tre undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse av brystet
  • Mammografi og/eller ultralydundersøkelse
  • Nålebiopsi, det vil si at en nål stikkes inn i svulsten for å ta prøver av cellene. Dette gjøres for å avdekke om svulsten er ondartet eller ikke.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke.
Beslutning om diagnose tas. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Ved mistanke om brystkreft kan det også også bli tatt vevsprøver.

Utredningen gjøres av leger med spesialkompetanse innenfor diagnostikk og behandling av brystkreft.

Det er ingen spesielle forberedelser som kreves ved undersøkelsene.

Les mer om  Mammografi, Sykehuset Levanger

Mammografi, Sykehuset Levanger

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene som framstiller brystvevet for å oppdage eventuelle forandringer.

1. Før

Du bør ikke bruke deodorant, parfyme, pudder eller krem av noe slag i armhulen eller på/under brystene på undersøkelsesdagen. Dette kan påvirke bildene og gjøre bildevurderingen vanskeligere.

Før selve røntgenundersøkelsen vil en radiograf stille deg noen spørsmål og se etter hudforandringer på brystene som kan bli synlige på mammografibildene. Dette er informasjon som brukes når røntgenlegene gransker bildene.

2. Under

Selve røntgenundersøkelsen tar bare noen få minutter. Brystet plasseres på en plate, og en øvre plate senkes ned og legger press på brystet for å øke skarpheten i bildet og redusere stråledosen. Noen kvinner synes dette er ubehagelig, men det varer bare noen få sekund.

Ut fra hva som er årsaken til at du skal til mammografi, er gjennomføringen slik:

  • Når du er henvist til mammografi på grunn av et symptom fra brystene tar vi to bilder av hvert bryst, og eventuelt tilleggsbilder. Vi tar også ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
  • Når du er henvist som ledd i kontroll etter gjennomgått brystkreft eller ved familiær risiko for brystkreft tar vi to bilder av hvert bryst. Vi tar også her en ultralyd/vevsprøve hvis røntgenlegen mener det er nødvendig.
  • Ved undersøkelse etter invitasjon i Mammografiprogrammet tar vi to bilder av hvert bryst.


 

3. Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen.
Er du henvist av lege til mammografi blir svaret på undersøkelsen sendt til henvisende lege.

Mammografiscreening

Ca. 3 % av kvinnene som møter til mammografiscreening blir innkalt til en etterundersøkelse med tilleggsbilder og det vil sannsynligvis bli gjort en ultralydundersøkelse. Å bli innkalt til etterundersøkelse betyr ikke at du har brystkreft. Kun ca. 20 % av de etterinnkalte har brystkreft. 
Svaret på mammografiscreeningen vil bli sendt kun til deg.
Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post
Bildediagnostikk, Sykehuset Levanger
Telefon
74 09 81 40
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Utenfor ordinær arbeidstid: 74 09 81 47
Les mer om  Ultralyd av bryst, Sykehuset Levanger

Ultralyd av bryst, Sykehuset Levanger

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose. Ultralyd er ikke skadelig for kroppen. Ultralyd av bryst er i de fleste tilfeller et supplement til mammografi. Det er en målrettet undersøkelse i forhold til henvisningsgrunn som gjerne er en kjennbar kul, eller endringer som er sett ved mammografi (screening). Unntaket er helt unge kvinner hvor det ofte kun gjøres ultralyd.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, reflekteres litt av lyden tilbake som ekko.  Denne lyden fanges opp av en sensor og lydbølgene blir omdannet til bilder.

1. Før

Ingen forberedelser.

2. Under

Vanligvis utføres undersøkelsen mens du ligger på en benk. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Lydhodet beveges frem og tilbake i det aktuelle området og det tas en rekke bilder.
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre oversikt. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.
Av og til kan den som undersøker deg gi svar direkte, men som oftest vil du få svar gjennom den legen som henviste deg til undersøkelsen i løpet av få dager. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

 

Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post
Bildediagnostikk, Sykehuset Levanger
Telefon
74 09 81 40
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Utenfor ordinær arbeidstid: 74 09 81 47
Les mer om  Vevsprøve fra bryst, Sykehuset Levanger

Vevsprøve fra bryst, Sykehuset Levanger

Biopsi er en liten vevsbit som tas ut for å få fastslått en diagnose. Biopsitakningen foregår under veiledning av ultralyd eller røntgen slik at legen kan være sikker på at biopsien tas fra rett sted. Undersøkelsen foregår ved at en nål stikkes gjennom huden til det aktuelle området som det ønskes biopsi av.

1. Før

Det kreves ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

2. Under

Ultralydveiledet biopsi

Det aktuelle området på brystet vaskes med desinfiserende væske. Du får lokalbedøvelse før biopsien tas. 

Lokalbedøvelsen settes og biopsien tas under ultralydveiledning for å sikre at biopsien blir tatt av riktig område.

Biopsien sendes til patologen for undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar kommer.

Røntgenveiledet biopsi

Noen ganger blir det behov for å ta røntgenveiledet biopsi. I de fleste tilfeller gjøres det mens du ligger på en benk med brystet plassert på en plate. En øvre plate senkes ned og det legges press på brystet. Underveis tas det bilder for å sikre at vi får tatt biopsien av riktig område. Området på brystet vaskes med desinfiserende væske. Du får lokalbedøvelse før biopsien tas.

Det er viktig at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen.

Biopsien sendes til patologen for undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager før svar foreligger.

3. Etter

Du kan dra hjem etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Det er vanlig å få en bloduttredelse i brystet etter prøvetakingen.

Dersom det oppstår en større blødning som du ikke klarer å stoppe selv ved å trykke mot plasteret, så kontakt fastlege eller legevakt.

Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post
Bildediagnostikk, Sykehuset Levanger
Telefon
74 09 81 40
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Utenfor ordinær arbeidstid: 74 09 81 47

 

Når vi sammenligner resultatene fra disse undersøkelsene får vi stilt en diagnose, og vi vet om det er brystkreft eller ikke.

 

Aktivitet etter undersøkelse av brystet

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Resultat av utredning

Det kan ta inntil 7 dager å få svar på de undersøkelsene som du har vært igjennom. Resultatet av undersøkelsene vil være førende for videre plan.

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med brystkreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanligste behandlingen. Noen pasienter vil få cellegift eller strålebehandling i tillegg. Fra diagnose er stilt og til du blir operert, skal det ta maks 13 dager. Samlet informasjon om kreftsykdommen og nødvendig behandling blir gitt samme dag som du får beskjed om diagnose. Du vil få tidspunkt og oppmøtested for forundersøkelser og operasjon.

Forundersøkelser til operasjonen

Forberedende dag skal du snakke med sykepleier og eventuelt kirurg, samt narkoselege ved behov. Hos noen vil det være behov for å merke kulen i brystet og lokalisere lymfeknutene under armen før operasjonen.

Les mer om  Røntgenmerking, Sykehuset Levanger

Røntgenmerking, Sykehuset Levanger

Ved mistanke om brystkreft, og kulen ikke kan kjennes, kan det være behov for røntgenmerking. Svulsten blir da merket med en tynn ståltråd som kirurgen bruker for å finne området som skal fjernes under operasjonen.

1. Før

Det er ingen forberedelser til merkingen.

2. Under

Ståltråden settes inn ved hjelp av ultralyd- eller røntgenveiledning. Du vil kjenne et stikk i huden idet ståltråden settes på plass. Den vil bli tapet godt fast på huden slik at du kan bevege deg normalt etter prosedyren.

Vi tar mammografi for å kontrollere at stråletrådene er plassert riktig.

3. Etter

Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter at ståltråden er tapet på plass.

Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post
Bildediagnostikk, Sykehuset Levanger
Telefon
74 09 81 40
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Utenfor ordinær arbeidstid: 74 09 81 47
Les mer om  Påvisning av vaktpostlymfeknute ved brystkreft, Sykehuset Levanger

Påvisning av vaktpostlymfeknute ved brystkreft, Sykehuset Levanger

Ved påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, vil man alltid undersøke lymfeknutene i armhulen. Dette for å undersøke om kreften har spredt seg.

1. Før

Påvisning av vaktpostlymfeknute gjøres som regel dagen før operasjonen. Det er ingen forberedelser til denne prosedyren.

2. Under

Det blir sprøytet inn et lett radioaktivt stoff rundt svulsten eller brystvorten, som suges opp i lymfebanene og samler seg i det som kalles vaktpostlymfeknuten(e). Etter ca. 2- 3 timer blir det tatt bilder av brystet for å se at det radioaktive stoffet fordeler seg og spres ut i lymfebanene og hoper seg opp i den/de lymfeknutene som er nærmest brystet. Disse lymfeknutene fjernes under operasjonen.

3. Etter

Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter vaktpostlymfeknutemerkingen.

Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post
Bildediagnostikk, Sykehuset Levanger
Telefon
74 09 81 40
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Utenfor ordinær arbeidstid: 74 09 81 47

I tillegg blir det tatt blodprøver, målt blodtrykk og puls.

Operasjonsdagen

Les mer om  Kirurgisk behandling av brystkreft, Sykehuset Levanger

Kirurgisk behandling av brystkreft, Sykehuset Levanger

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet og en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med primær rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene gjøres oftest i samarbeid med plastikkirurg.

Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil bli tilbudt behandling tilpasset din type kreft.

De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.

Brystbevarende operasjon

Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og det omkringliggende vevet.
Om du får tilbud om brystbevarende operasjon avhenger av svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering. Størrelsen på brystene har også betydning.

For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet. Dette er for å hindre tilbakefall.

Fjerning av hele brystet

Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.

I enkelte tilfeller vil det bli innlagt et dren. Drenet blir fjernet 1-2 døgn etter operasjonen.

Brystrekonstruksjon

For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt vil du få egen samtale og brosjyre av plastikkirurg. 

Undersøkelse av lymfekjertler i armhulen

Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles Vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være fri for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten. 

Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen. 

Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1-2 dager.

1. Før

De fleste pasienter møter til forberedende prøver og undersøkelser på sykehuset dagen før operasjonen.

Denne dagen vil du få muligheten til å snakke med sykepleier, kirurg og narkoselege om operasjonen og tiden etterpå. Det blir eventult tatt blodprøver og hjerteprøve (EKG). Du kan reise hjem når du er ferdig.

Hvis du av ulike grunner ikke kan opereres dagkirurgisk, vil du få individuelt tilpassede forberedelser og innleggelse på sengepost.

Før operasjonen får du smertestillende tabletter og satt inn veneflon på håndbaken.

Dine forberedelser til operasjonen

Hygiene

Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet.

Faste

Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig.

Medisiner

Hvis du ikke har fått andre beskjeder, kan du ta dine faste medisiner med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen.
Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når.

Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og evt. vente med morgendosen til etter operasjonen.

2. Under

Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

Selve operasjonen foregår i narkose og varer 1 - 2 timer, og du vil bli godt ivaretatt av operasjonsteamet.

 

 

3. Etter

Etter avsluttet operasjon blir du kjørt i seg til dagkirurgisk avdeling. Her observeres du til bedøvelsen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil komme og snakke med deg og da ordnes alle papirer som du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnes dette før hjemreise.

Etter operasjonen vil det normalt produseres noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at man føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som kan gjøres av lege/sykepleier ved sykehuset, eventuelt din fastlege.

Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.

Brystprotese

Den som får operert bort hele brystet vil ha behov for en utvendig protese. Før man reiser fra sykehuset får man med seg en bomullsprotese som man kan ha de første ukene etter operasjonen. I tillegg får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte.

Det finnes flere forskjellige protesetyper.
De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som limes direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg.

Fysioterapeut

Fysioterapeut vil informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tida etterpå.
Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Ingen øvelser skal gjøre vondt.

Smerter

Det er vanligvis lite smerter forbundet med inngrepet, men noe ømhet kan forekomme. Du vil få smertestillende medikamenter for å lindre eventuelle plager.

Komplikasjoner

Ved enhver operasjon er der en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved brystkreftoperasjoner.

Blødning

Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du vil merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Ta kontakt med sengeposten. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må man åpne såret for å få stanset blødningen. Dette gjøres på operasjonsstua i narkose.

Redusert bevegelighet i skulder og arm

For å forebygge dette er det viktig å følge instruksjoner gitt av fysioterapeut.

Lymfeødem (hevelse i armen)

Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje.

Nedsatt følelse i huden

Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. Dette må betraktes som en vanlig følgetilstand til inngrepet. En sjelden gang kan pasienten få noe redusert muskelkraft i arm/skulder.

Vær oppmerksom

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte sykehuset; poliklinikken eller sengeposten:

  • Blødninger
  • Sårinfeksjon
Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post
Kirurgisk dagenhet, Sykehuset Levanger
Telefon
74 09 81 82
mandag - onsdag 07:00 - 19:00
torsdag 08:00 - 19:00
fredag 08:00 - 15:00

 

Tilleggsbehandling

Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Med dette menes at flere behandlingsmåter kombineres for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling

 

 

Andre behandlingsmetoder

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.


3. Oppfølging

For dagkirurgiske pasienter vil det ofte være et tilbud om time på poliklinikken dagen etter operasjonen. Her får du samtale med sykepleier og fysioterapeut.

Kontroller

I løpet av 3 uker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du vil få anbefalinger for det videre behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det være aktuelt med tilleggsbehandling.

Videre kontroller med klinisk undersøkelse anbefales en gang årlig, i noen tilfeller hver 6.måned, de første 5 årene. Deretter årlige kontroller. I tillegg skal du til mammografi årlig de første 10 årene etter operasjonen. Hvor kontrollene skal foregå, avhenger av eventuell tilleggsbehandling og hva som gjelder for ditt sykehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre noen kontroller.

Hva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armhuler og andre nærliggende lymfeknutestasjoner (hals og øvre del av brystkassen).

Du vil også få sjekket arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkelsen.

Behov for rehabilitering

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Vanligvis anbefales rehabilitering tidligst 1-2 måneder etter avsluttet behandling. Snakk med behandlende lege eller fastlegen din om dette.

Les mer om  Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

1. Før

Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

2. Under

Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor.  Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

Fysioterapi, opptrening og behandling

Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.



Pusterommene

Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har speisalkompetanse innen fysisk aktivtet og kreft.

Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer betaljert infomasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.


 

Trening

Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

 

Ergoterapi

Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

 

Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

 

Psykiatrisk behandling

Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

Støttesamtaler

Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

 

Vardesenter

Vardesentrene er åpene for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.



Sexologisk rådgiving

Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

 

Ernæring

Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.  

  
Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.


 

Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.



Lærings- og mestringskurs

Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.  

Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.



Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

3. Etter

Forventet egeninnsats

Etter operasjonen får du veiledning av fysioterapeut om egentrening. Spesielt med tanke på arm- og skulderfunksjon. Det er viktig at du følger opp og gjør disse øvelsene.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemidler

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forløpskoordinator kan bli kontaktet av både pasienter og fastleger. En forløpskoordinator har ansvaret for å koordinere pakkeforløpet, med bestilling av timer og annet - i tillegg til å være sykehuset sin kontaktperson mot pasient og fastlege frem til behandlingsstart.

Forløpskoordinator for brystkreft kan nåes på telefon  74 09 80 21, mandag til torsdag klokka 08:00-15:00.

Kirurgisk poliklinikk, Sykehuset Levanger
Telefon
74 09 83 54
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Programansvarlig
Kirurg Knut Holmen
Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger(Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post

Praktisk informasjon

Besøk

​Vi har ingen fast visittid. Pårørende / besøkende er alltid velkommen hos oss. Besøkende bes om å ta kontakt med personalet først, da det kan være medisinske hensyn som må tas.

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kantine

Sykehusets kantine kan benyttes av pasienter, besøkende og personalet. Kantina ligger i sykehusets førsteetasje.

Inneliggende pasienter får fire måltider servert på avdelingen: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg er det egen kaffeservering på ettermiddagen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 17:00
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Kapell

​Sykehuset har et kapell. Personalet og sykehusvertene er behjelpelig med å vise vei. Rommet omtales også som "Stille rom". Det kan benyttes av alle, uansett livssyn, til en stille stund, dåpshandling, brudevielser og båreandakter.

Prestetjenesten blir betjent av kirkekontoret i Levanger. Har du ønske om kontakt med prest, kan avdelingen du er innlagt på formidle dette.

Kart

Kart over Sykehuset Levanger 

Kiosk

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport

​Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

Les mer om rutetider på Trønderbilene AS, NSB, SAS, Norwegian og Widerøe.

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting - Rødkløverhuset

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

 

Inngangspartiet til Rødkløverhuset i Levanger. Foto.
Rødkløverhuset. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF. 

 

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 74 09 82 46 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 250,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Kun kontant betaling. Alle får kvittering.
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 05515.
          
 

​Praktisk informasjon

  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​
   

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn lokal minstetakst med offentlig transport. For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer.

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515 om du har spørsmål om en tilrettelagt pasientreise.

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket reiseutgifter (helsenorge.no)

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek

På Sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.
 
Åpningstider
Mandag til fredag: 09:30 - 16:00
Helg/helligdager: stengt​
 
Telefon: 74 09 89 20

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Ta kontakt med personalet dersom du ønsker å kjøpe telefonkort til bruk på våre telefoner.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.