Hjerneslag, Sykehuset Namsos

Behandlingsprogram, Slagenheten, Sykehuset Namsos

Det er to hovedårsaker til hjerneslag: hjerneinfarkt og hjerneblødning. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus. Ved mistanke om at noen rundt deg har hjerneslag, ring 113 så raskt som mulig.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag
Informasjon fra helsenorge.no

Slik gjenkjenner du et hjerneslag

De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

  • PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
  • SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
  • LØFTE – prøv å løfte begge armene.

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader. Hvert minutt teller.

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er 

  • lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
  • språkforstyrrelser

Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.

Les mer om Slik gjenkjenner du et hjerneslag (helsenorge.no)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For fastleger ved mistanke om hjerneslag:

Innleggelse i sykehus:

RØD respons: Alle pasienter med akutte slagsymptomer som kan nå fram til sykehuset innen 4 timer fra symptomdebut, kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset. Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset. 

GUL respons: Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK. Transport skal foregå med ambulanse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. 

        

1. Utredning

Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel.

I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp avEKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig deli forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

Les mer om EKG på Helsenorge.no

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger dupå en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatetblir best om man ligger stille.

    Registrering av EKG. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Besøksadresse
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos
Oppmøte
EKG utføres i alle de medisinske avdelingene ved sykehusene våre. Dette er en viktig undersøkelse som gjøres i forbindelse med utredning og kontroll av alle slags hjertelidelser.
Les mer om Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Blodtrykket måles avlege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

  3. Etter

    Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Gå til Blodtrykksmåling

Les mer om Blodprøve, Sykehuset Namsos

Blodprøve, Sykehuset Namsos

 

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøvetapper vi litt blod og undersøker det.Vi analysererblodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved åstudere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Forberedelse

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Eventuelle spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vifor å sikre at prøvene blirmerket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøvenblir tatt.Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er detuproblematisk å ta blodprøve. Det kangi litt ubehag nårnålenblir stukket inn ihuden, mendet går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    Nårblodprøvenblir tattfra en arterie, som oftest på håndleddet, er det viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnendemedisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt tilhenvisende lege, altså densom har bestilt prøven for deg. Det erhenvisende legesom informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene.Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er duinnlagt på sykehuset, ellerhar time på en avpoliklinikkene, er mange prøvesvarklarelike etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve, Sykehuset Namsos

 Ved behov vil det bli gjort flere undersøkelser.



2. Behandling

Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.

Hjerneinfarkt

Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.

Les mer om Trombolysebehandling ved hjerneslag, Sykehuset Namsos

Trombolysebehandling ved hjerneslag, Sykehuset Namsos

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

  1. Før

    Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med CT gir svar på at vi står ovenfor en sannsynlig blodpropp og ikke en hjerneblødning.

    I noen tilfeller vil det bli tatt blodprøver før behandlingen starter.

  2. Under

    Trombolysebehandlingen gis intravenøst via venekanyle på hånd/arm. En tiendedel av dosen settes som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.

    Under og rett etter behandlingen blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor.

  3. Etter

    Behandlingen innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%), men for sikkerhets skyld anbefales sengeleie inntil det er blitt foretatt nye CT-bilder av deg. CT-kontrollblir tatt etter 12 - 24 timer. Dette for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling.

Vær oppmerksom

En tid ettertrombolysebehandlingen vil du merke at du lettere får blåmerker enn vanlig. Dette er ikke vedvarende.

Gå til Trombolysebehandling ved hjerneslag, Sykehuset Namsos

Hjerneblødning

Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.

Les mer om Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Sykehuset Namsos

Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Sykehuset Namsos

I hyperakutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være naturlig forhøyet. For å forhindre for høyt blodtrykk, vil det i noen tilfeller være behov for å senke blodtrykket. Medikamentet gis intravenøst eller som tablett. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse eller ikke.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser. Blodtrykket ditt vil bli målt hyppig i akuttfasen.

  2. Under

    Du vil få blodtrykksmedisinen i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden.Blodtrykket måles hyppig også under behandlingen.

    Dosering og varighet av behandlingen vil variere ut fra responsen blodtrykksmedisinen gir.

  3. Etter

    Etter behandling vil blodtrykket fortsatt måles. Resultatet av målingene vil være førende for videre medisinering.

Gå til Blodtrykksbehandling ved hjerneslag, Sykehuset Namsos

Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt) 

For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.

Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål

Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.

Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)

Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.

Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.

Les mer om Artikulasjonsvansker - artikulasjonsevneundersøkelse

Artikulasjonsvansker - artikulasjonsevneundersøkelse

En logoped undersøker funksjonen i alle delene av taleapparatet (lepper, kjeve, gane, tunge, strupe og pust). Det undersøkes også hvor forståelig talen din er.

 

Artikulasjonsvanskereller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig.Undersøkelsen vil avdekke graden og arten av dine artikulasjonsvansker.

  1. Før

    Du behøver ikke å gjøre noen forberedelser til undersøkelsen.

  2. Under

    Logopeden stiller deg en del spørsmål om talen din, og ber deg om å gjøre ulike øvelser for leppene, kjeven, tungen, stemmen og pusten. Noen av øvelsene skal du gjøre på tid, da brukes en stoppeklokke. Logopeden vil også undersøke innsiden av munnhulen din. Du blir også bedt om å gjenta noen ord og setninger, samt lese noen ord høyt. Logopeden kan ved behov be om å få ta et lydopptak av talen din.

    Ved behov utfører logopeden flere undersøkelser. Det vil kunne utføres mens du er inneliggende på sykehuset. Hvis du har behov for det vil logopeden lage et treningsprogram for deg, og sørge for at du får videre oppfølging. Hjemreise avklares av legen i samråd med det tverrfaglige teamet.

  3. Etter

    Logopeden formidler resultatene til deg enten med det samme eller i løpet av innleggelsesperioden på sykehuset.

Gå til Artikulasjonsvansker - artikulasjonsevneundersøkelse

Svelgvansker

Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.

Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.

Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.

Les mer om Spise- og svelgevansker (dysfagiundersøkelse)

Spise- og svelgevansker (dysfagiundersøkelse)

Undersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt. Først undersøker vi om du kan bevege på lepper, tunge og kjeve, og om du greier å hoste. Så skal du svelge noen skjeer vann og til slutt drikke et halvt glass vann.

  1. Før

    Du behøver ikke å gjøre forberedelser til undersøkelsen. Hvis du er svært trøtt eller hvis du faster til annen undersøkelse, så vil undersøkelsen utsettes.

  2. Under

    Undersøkelsen utføres av en logoped eller sykepleier, eller av en annen kompetent fagperson.

    Du skal sitte godt oppreist i en stol, eventuelt sitte med rett rygg i seng. Du skal vise om du kan bevege på tungen, slikke deg rundt munnen, svelge eget spytt og om du kan hoste.

    Deretter får du en teskje vann 3 ganger. Hvis det går greit, så får du også drikke fra et glass med vann. Mens du svelger vil den som tester kjenne på bevegelsene i halsen din. Du kan også bli bedt om å svelge vann med fortykningsmiddel (dette kan være lettere for noen).

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Det kan være ubehagelig hvis du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder.

  3. Etter

    Logopeden, sykepleieren eller annen kompetent fagperson vil kunne formidle resultatet til deg samme dag.

    Hvis du har spise‐ og svelgevansker så vil du få videre oppfølging for dette av logopeden og det øvrige personalet ved sykehuset.

    Det kan være at du blir anbefalt å spise mat som er lett å tygge, og å bruke fortykningsmiddel i drikke. Hvis undersøkelsen viser at du har store svelgevansker, så vil kanskje lege og sykepleier legge ned en sonde slik at du får i deg nok næring.

Vær oppmerksom

Det kan være ubehagelig hvis du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder som brukes i undersøkelsen.

Gå til Spise- og svelgevansker (dysfagiundersøkelse)


  

For fagfolk

Fullstendig beskrivelse av pasientforløpet for hjerneslag (eqs public)

3. Oppfølging

Når du er i gang med rehabiliteringen, ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.

Plan videre

De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.

Dersom du skal ha kommunale tjenester eller skal til institusjon, varsles rette instanser om at du er utskrivningsklar. Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.

På utreisedagen skal du ha en utskrivningssamtale med lege. Det er mulig for pårørende å delta i samtalen dersom du synes det er greit.

Hvis du får resept med nye medisiner, er det viktig at du henter ut medisinene på apoteket samme dag som du utskrives. Dette er for at du skal fortsette med behandlingen som er startet under innleggelsen.

Hjerneslagpasienter blir kalt inn til slagenhetens poliklinikk cirka tre måneder etter utskriving for kontroll ved poliklinikken hos slagsykepleier. Legekontroll kan også være aktuelt for noen, for eksempel med tanke på førerkort.

Sykehuset Namsos tilbyr slagskole ved Lærings- og mestringssenteret en gang i halvåret. Slagskolen går over tre dager, og har fokus på nyttig informasjon fra lege og annet personell til de som har gjennomgått hjerneslag.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Slagenheten, Sykehuset Namsos
Telefon
Spørsmål vedrørende innleggelse: tlf. 74 21 55 16 (Inntakskoordinator). Spørsmål vedrørende poliklinisk time: tlf. 74 21 55 15 . Telefontid mandag - fredag klokka 08:00 - 15:30.
Henvendelser til Fellesposten H4: tlf. 74 21 55 43 - fortrinnsvis etter klokka 10:30.
Programansvarlig
Nevrolog Stephan Schüler
Sykehuset Namsos
Besøksadresse
Havikvegen 8(Kart)
7801 Namsos
Telefon
74 21 54 00
mandag - søndag 00-24
E-post

Praktisk informasjon

Besøk

Kontakt personalet når du kommer

Hos mange avdelinger på Sykehuset Namsos er besøkende velkommen hele døgnet. Vi ber imidlertid om at besøkende alltid tar kontakt med personalet først, da det kan være medisinske hensyn som må tas.

​​Avdelinger med ytterligere hensyn vedrørende besøk

Gyn/Føde/Barsel

Besøkstid hele døgnet, unntatt i hviletiden kl. 13:00-15:00

Intensiv

Besøk avtales i hvert enkelt tilfelle

Oppvåkningen

Barn kan ha med en pårørende. Andre pasienter kan ikke ha besøk uten at det er helt spesielle behov.

Psykisk helsevern og rus

Besøkende bør oppholde seg på pasientens rom. Eget besøksrom kan avtales med personalet. Besøk skal være avsluttet innen kl. 21:30. Varighet og antall besøk avtales nærmere med personalet.

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kantine

Sykehusets kantine kan benyttes av pasienter, besøkende og personalet. Du finner den i underetasjen, på andre siden av sykehusapoteket.

Inneliggende pasienter får fire måltider servert på avdelingen: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg er det egen kaffeservering på ettermiddagen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 17:00
Helg/helligdager: 09:00 - 16:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Kapell og sykehusdiakon

Sykehuset har sitt kapell i A-blokka. Kapellet brukes til seremonier for alle livssyn. Vi har dessverre ikke anledning til å ha kapellet stående åpent døgnet rundt. Dette fordi kapellet ikke ligger direkte i sykehusets hovedbygg. Om du skulle ønske å ha en stille stund alene eller sammen med noen i kapellet, vil det bli låst opp og lagt til rette for at du/dere skal få en god opplevelse.

Har du ønske om kontakt med prest, kan avdelingen du er innlagt på formidle dette.

Kart

Kart over Sykehuset Namsos 

Kiosk

​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 08:00 - 20:00
Lørdag: 09:00 - 17:00
Søndag: 11:00 - 19:00

Offentlig transport

Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på Trønderbilene AS, Widerøe og FosenNamsos Sjø.

Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

Overnatting - Rødkløverhuset

​​​Adresse: Steinsbekkgata 2, 7803 Namsos

 

Rødkløverhuset Namsos. Fotokollasj.

Rødkløverhuset i Namsos. Foto: Helse Nord-Trøndelag.

 

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for alle pasienter og deres pårørende.

Bestilling

  • Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 953 09 820 (hverdager kl 08:00 - 14:00) eller på e-post post@rodkloverhuset.no
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Namsos på telefon 74 21 54 00.
  • Nøkkel til huset hentes i ekspedisjonen på Sykehuset Namsos mellom kl. 08:00 -22:00.
  • Planlagt ankomst senere enn kl. 22:00, må avtales dagen før.

Priser

  • Pasient: kr 565,- per overnatting
  • Ledsager: kr 565,- per overnatting
  • Pårørende: kr 400,- per overnatting
  • Barn som pårørende: kr 100,- per overnatting

Betaling: Vipps og kontant. Alle får kvittering.

Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 915 05 515.

 

​Praktisk informasjon

  • Sengetøy og håndklær finnes på alle rom
  • Vaskerom kan også benyttes ved lengre opphold
  • Godt utstyrt kjøkken for selvhushold kan benyttes
  • Oppslagstavle finnes både i 1. og 2. etasje, der du finner navnet ditt og hvilket rom du har.
  • Trådløst internett er tilgjengelig. ​

Brosjyre Rødkløverhuset Namsos (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn lokal minstetakst med offentlig transport. For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer.

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515 om du har spørsmål om en tilrettelagt pasientreise.

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket reiseutgifter (helsenorge.no)

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 09:00 - 16:00
Helg/helligdager: stengt

Telefon: 74 21 55 27

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Ta kontakt med personalet dersom du ønsker å kjøpe telefonkort til bruk på våre telefoner.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.