HELSENORGE
Ortopedisk avdeling

Kneprotese ved slitasjegikt (artrose), Sykehuset Namsos

Slitasjegikt kan gjøre leddene stive og smertefulle. Slitasjegikt utvikler seg langsomt og er den vanligste revmatiske sykdommen. Når fysioterapi eller annen konservativ behandling ikke lenger hjelper, kan det bli aktuelt å skifte ut kneleddet med en protese.

Innledning

Henvisning og vurdering

Fastlegen din henviser deg til utredning hos en ortoped. Når henvisningen er vurdert, får du brev med innkalling til time på poliklinikken på sykehuset. Dersom det er lenge siden det er tatt røntgen av kneet, får du også time til røntgenundersøkelse, vanligvis samme dag. Du får innkallingsbrev i posten.

Finn ut om du må screenes for motstandsdyktige bakterier hos fastlegen din før du kommer til sykehuset

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Primærhelsetjenesten må ha utprøvd konservativ behandling som for eksempel fysioterapi, medikamentell behandling og aktivitetstilpasning før henvisning.

Henvisningsskrivet skal inneholde opplysninger om 

  • graden av symptomer:
    • grad av smerte
    • hvor smertene er lokalisert
    • leddstivhet
    • nattsmerter?
    • aktivitetssmerte?
    • hvor mye smertestillende medisiner?
  • graden av funksjonsnedsettelse:
    • bevegelsesmulighet
    • selvhjulpenhet
    • mulighet for hjelp
  • annen kronisk sykdom med særlig vekt på hjerte lungesykdom, allmenntilstand og annen tilstand som kan ha betydning for et operativt inngrep.
  • pasienten er i stand til å ta hånd om seg selv kort tid etter operasjonen eller at nødvendig hjelp er tilgjengelig.
  • faste medisiner som ofte må forandres ved et operativt inngrep som eks. blodfortynnende.

  

Henvisningsskrivet danner grunnlag for prioritering og planlegging av den enkelte pasient. Det er derfor også viktig å opplyse når det sist ble tatt røntgenbilde av det aktuelle ledd.        

Hvis ikke røntgen er tatt før henvisningen, rekvireres røntgen aksemåling kne til samme dag som spesialistundersøkelsen finner sted.

Utredning

Poliklinisk time

For at ortopeden skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten.

Legen undersøker deg og vurderer om du trenger en kneproteseoperasjon eller annen behandling. Dette får du svar på i løpet av undersøkelsen. Vurderingen gjøres på grunnlag av samtalen med deg om smertene og funksjonsnivået ditt, klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.

Hvis du tilbys kneproteseoperasjon, og du samtykker til dette, vil du få innkalling til operasjon i posten. Alle kneprotesepasienter får også innkallelse til preoperativ dag. Denne dagen vil det bli gjort forberedende undersøkelser til operasjonen, slik at du kan møte fastende på operasjonsdagen istedet for å bli lagt inn dagen før. Normalt vil preoperativ dag være på en onsdag, en til to uker før operasjonsdagen.

Behandling

Det er viktig å forberede seg godt til operasjonen for å redusere risikoen for komplikasjoner og for å komme fort tilbake til normal aktivitet.

Fastlege

Ta kontakt med fastlegen din for å få tatt EKG og urinprøve. Fastlegen skal også skrive ut en oppdatert oversikt over medisinene du bruker. Ta med medisinlisten og andre resultater til preoperativ dag.

Forberedelser i god tid før operasjonen

Til deg som tar faste medisiner

Noen faste medisiner øker risikoen for komplikasjoner under en operasjon. Tar du faste medisiner, er det viktig at du vet hvilke du skal ta og hvilke du ikke skal ta i god tid før operasjonen. På preoperativ dag vil anestesilege gå igjennom medisinlisten din sammen med deg og gi deg informasjon om dette.

Til deg som røyker

Flere og flere studier viser at røyking medfører betydelig økt risiko for blodpropp ved kirurgiske inngrep. Sannsynligheten for infeksjoner og komplikasjoner i forbindelse med operasjonssåret i etterkant av inngrepet, er også betydelig høyere hvis du røyker.

For å få risikoreduserende effekt på blodpropp, må du slutte å røyke minst seks uker før inngrepet. Effekten på risiko for infeksjoner og komplikasjoner i forbindelse med operasjonssåret er umiddelbar. Har du ikke sluttet senest seks uker før operasjonsdagen, er det derfor god grunn til å gjøre det på operasjonsdagen.

De to-tre første ukene etter at du har blitt røykfri, er det økt risiko for lungebetennelse. Er du syk på operasjonsdagen, må operasjonen utsettes. Har du bestemt deg for å slutte å røyke, kan det derfor være bedre å be om operasjonsdato minst seks uker fra du slutter å røyke, enn å slutte å røyke like før inngrepet.

Vi anbefaler at du tar kontakt med fastlegen din, for å få hjelp til å slutte å røyke.

Vær fysisk aktiv

Hold deg i aktivitet frem til operasjonen. Jo bedre fysisk form du er i før operasjonen, desto raskere vil du komme deg etter operasjonen. Bruk eventuelt smertestillende for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Eksempler på gode aktiviteter er turgåing, sykling, svømming og langrenn.

Spis fiber- og proteinrik mat

Før operasjonen og i tiden etterpå er det viktig å ha et sunt og næringssrikt kosthold. Det er spesielt viktig at du får i deg proteiner og fiber. Proteiner anbefales til alle som har et sår som skal gro og fiber holder magen i gang. Medikamenter i etterkant av operasjonen kan bidra til treg mage. Vi anbefaler også at du drikker minst en og en halv liter vann om dagen.

Hjelpemidler

Etter operasjonen vil du ha behov for krykker. Noen vil også trenge hjelpemidler som langt skohorn eller lang klype for å bli selvhjulpen etter operasjonen. Vurder også rekkverk / håndtak ved trapper. Alle kommuner har et korttidslager med hjelpemidler, som du kan låne fra. Det er også mulig å kjøpe krykker på sykehuset.

Det er viktig at hjelpemidlene er hentet og eventuelt montert i god tid før operasjonen. Dette er ditt ansvar. Vi anbefaler også at du øver på å bruke krykker før du skal opereres.

Riktig bruk av krykker

Avtal time hos fysioterapeut i kommunen

Ta kontakt med fysioterapeut i kommunen for å avtale første time med opptrening. Det er fint hvis første time avtales til cirka en uke etter gjennomført operasjon.

Bruk fuktighetskrem

Bruk godt med fuktighetskrem rundt kneet som skal opereres. Det gjør huden smidigere og reduserer risikoen for sår ved bruk av bandasjer.

Kjøp hibiscrub

Kjøp hibiscrub på apoteket. Dette er et bakteriedrepende middel som du skal vaske deg med i dusjen samme morgen som du skal opereres.

Ikke fjern hår på operasjonsfeltet

 

For deg som skal på preoperativ dag

De fleste som skal få nytt kne, blir innkalt til preoperativ dag. En sykepleier ringer deg før du skal møte på preoperativ dag. Sykepleieren vil forberede og informere deg om operasjonen du skal gjennom og innhente nødvendige opplysninger. Du kan spørre om det du lurer på i forbindelse med operasjonen.

På preoperativ dag skal du:

  • snakke med sykepleier
  • ha samtale og undersøkes av lege
  • ha samtale og eventuelt undersøkes av fysioterapeut
  • eventuelt ta røntgen av bekkenet
  • delta i gruppeundervisning sammen med andre hofte- og knepasienter

  

Gruppeundervisning gis av sykepleier, fysioterapeut, ortoped og anestesilege. Du får informasjon om forberedelser du selv bør gjøre i forkant av operasjonen, selve operasjonsinngrepet og om gjenopptrening i etterkant av operasjonen. Fysioterapeut viser øvelser du bør gjøre i forkant av operasjonen og veileder deg i bruk av krykker. 

Du blir også spurt om:

Hensikten med registrene er å sikre god kvalitet på behandlingen. Du er anonym i registrene.

Dette skal du ha med til sykehuset ved innleggelse

  • Eventuelle faste medisiner i orginalpakningen.
  • Ledige klær som er lette å ta av og på. Dette gjelder spesielt bukser (f.eks joggebukse).
  • Stødige sko med en god hælkappe for gangtrening. Det er fint om også de er lette å ta av og på.
  • Toalettsaker
  • Krykker, dersom du har skaffet deg dette.

Operasjonsdagen

På operasjonsdagen ber vi deg møte i Akuttmottaket for registrering (inngang merket på kart under overskriften PRAKTISK INFORMASJON lenger ned på siden).

Ved kneproteseoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse. Alternativt benyttes narkose. 

Les mer om Kneproteseoperasjon, Sykehuset Namsos

Kneproteseoperasjon, Sykehuset Namsos

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

  1. Før

    Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

    Vaske kroppen med Hibiscrub

    Du skal vaske deg med Hibiscrub på operasjonsdagen. Hibiscrub er bakteriedrepende og reduserer risikoen for infeksjon.  Du trenger ikke vaske håret  med hibiscrub, men vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du skal møte på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta vasken med Hibiscrub hjemme.

    Faste og medisiner

    På operasjonsdagen skal du møte fastende, og kun ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt er sikker å bruke.

    Viktig informasjon om faste, medisinbruk, hygiene og andre forhold som bidrar til en trygg operasjon.

    På sykehuset

    På operasjonsdagen skal du møte i Akuttmottaket. De fleste pasienter skal deretter til laboratoriet for å ta en blodprøve, innen du ønskes velkommen på Ortopedisk avdeling eller på Oppvåkningen. Du vil få beskjed om hvor du skal gå.

    I forkant av operasjonen får du rent sykehustøy og elastiske strømper på. Sykepleier barberer operasjonsområdet og gir deg medisiner. Innen du skal opereres vil du også møte ortopeden som skal operere deg.

  2. Under

    Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse hvor du er våken. Av og til velges narkose i samråd med anestesilegen, og du vil da sove under inngrepet.

    En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

    Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

    Operasjonstid for kneproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 80 minutter.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du flyttet til Oppvåkningen. Her blir du overvåket fram til bedøvelsen slipper taket. Deretter blir du flyttet til Ortopedisk sengepost D3.

    Start gjenopptreningen

    Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

    Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

    Egentreningsøvelser etter kneproteseoperasjon

    Smerter

    Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
 
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Kneproteseoperasjon, Sykehuset Namsos

Oppfølging

Hvor lang tid det tar før man er tilbake i vanlig form, varierer fra person til person. Når du er utskrevet fra sykehuset skal du fortsette gjenopptreningen.

Etter operasjonen reiser alle pasienter i utgangspunktet hjem til eget bosted. Noen pasienter vil imidlertid ha behov for spesialisert rehabilitering. Utreise fra sykehuset skjer vanligvis etter 2-3 dager.

Trening etter hjemreise

Etter at du har kommet hjem, starter du med trening hos fysioterapeut i kommunen. Vi anbefaler at du trener hos fysioterapeut minimum to ganger i uka de første tre månedene.

Har du behov for drosje frem og tilbake til behandling, ordner fysioterapeuten din med det.

I tillegg til at du starter med fysioterapi, skal du trene på egenhånd ved å følge egentreningsprogrammet.

Egentreningsøvelser etter kneproteseoperasjon

Forsiktighetshensyn

Du skal være forsiktig med å bøye kneet over 90 grader (rett vinkel) før du har fått fjernet stingene / stiftene. Dette av hensyn til såret.

Fjerning av sting / stifter (agraffer)

Operasjonssåret er lukket med sting eller stifter (agraffer). Disse skal fjernes etter 18 dager hos fastlege.

Krykker

Du bør bruke krykker i minimum seks til åtte uker etter operasjonen, og gjerne fram til første kontroll. 

Riktig bruk av krykker

Operasjonssår

Ved utreise får du ny bandasje (OpSite). Denne er både vann- og bakterietett. Den kan dusjes med. Så lenge bandasjen er hel og tett, skal den ikke skiftes. Hvis det blir nødvendig å skifte, får du kjøpt bandasje på apotek.  

Næringstett og proteinrik kost anbefales til alle som har et sår som skal gro. Hvert måltid bør inneholde gode proteinkilder (ren fisk, kjøtt, kylling, meieriprodukter, bønner, linser, grove kornprodukter o.l.) Grønnsaker bør også inngå i alle måltider.

Ice-Band

Du har fått isbehandling (Ice-band) under oppholdet. Den får du med deg hjem. Studier viser at slik isbehandling har en smertelindrende effekt og bidrar til å dempe hevelse i operasjonsområdet.

Elastiske strømper

Elastiske strømper bruker du dagene etter operasjonen, for å forebygge hevelse og blodpropp. Er beinet ditt hovent, vil du ha behov for strømpene når du kommer hjem. Da bruker du strømpene på dagtid, og tar de av på natten. Har du lang reisevei, kan det være greit å beholde strømpene til du kommer hjem.

Aktivitet og hvile

For å redusere smerte og hevelse i kneet, er det viktig at du veksler mellom aktivitet og hvile. Prøv deg fram for å finne den riktige balansen.

Bilkjøring

Du kan kjøre bil når du kan belaste beinet fullt og når reaksjonsevnen er normal. En generell anbefaling er å vente i minst seks uker, men det er ditt eget ansvar å vurdere når det er forsvarlig å kjøre. Rådfør deg eventuelt med fysioterapeuten din.

Smerter/smertestillende

Du skal være godt smertelindret når du skrives ut fra sykehuset. Smertestillende får du med hjem ved utreise. Les informasjon om hvordan du skal bruke medikamentene på eskene. Smertebildet er individuelt. Noen kan ha sterkere smerter enn andre. Hvis man ikke føler seg godt nok smertelindret, er det viktig å ta kontakt med evt. fastlege for å få mer smertestillende. Det er bedre å bruke smertestillende, enn å være passiv på grunn av smerter.

Kontroller

Du skal til kontroll på kirurgisk poliklinikk hos fysioterapeut etter to måneder og etter ett år. Du skal også ta røntgenbilde av operert kne. Du får innkallelse i posten om dette.

Faresignaler

Tegn på sårinfeksjon:

  • rødhet
  • hevelse
  • økende smerter
  • sekresjon (sårvæske)
  • ubehagelig lukt 
  • feber.

Ta direkte kontakt med Ortopedisk avdeling, hvis du opplever noen av disse symptomene.

Kontaktinformasjon

Henvendelser vedrørende time / innleggelse, Sykehuset Namsos

Planlagt operasjon (dagkirurgi og innleggelse)

Mandag - fredag, klokka 08:00 - 15:30

Inntakskontor ortopedi

Tlf: 74 21 56 51

Inntakskontor kirurgi

Tlf: 74 21 52 84

Inntakskontor fedme

Tlf: 74 21 53 93

Inntakskontor øye

Tlf: 74 21 55 71

Inntakskontor øre nese hals

Tlf: 74 21 55 54

 

Alle avbestillinger / utsettelser av planlagte operasjoner skal skje raskest mulig og i inntakskontorets åpningtid. Avlysning i forbindelse med akutt sykdom etter inntakskontorets åpningstid:  

Øye - ring Inntakskontor øye (tlf: 74 21 55 71) klokka 08:00 på operasjonsdagen

ØNH, ortopedi, kirurgi og fedme - ring sykehusets sentralbord (tlf: 74 21 54 00), og be om å få snakke med vakthavende anestesilege.

 

Poliklinisk time

Kirurgisk poliklinikk (ortopedi og kirurgi)

Fedmepoliklinikken

Kreftpoliklinikken

Øre/nese/hals avdelingen (ØNH)

Øyeavdelingen

 

Praktisk informasjon

Besøk

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusdiakon, Sykehuset Namsos

Sykehuset har sitt kapell / stille rom i første etasje i A-blokka. Det brukes til seremonier for alle livssyn. Kapellet er åpent på dagtid og kan benyttes til en stille stund, alene eller sammen med noen. Vi ber om at du slokker stearinlys dersom du tenner det.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Namsos

Kart, Sykehuset Namsos

Kiosk, Sykehuset Namsos

​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 08:00 - 20:00
Lørdag: 09:00 - 17:00
Søndag: 13:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Namsos

Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på atb.no, Widerøe og FosenNamsos Sjø.

Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Namsos

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser


Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser


Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Namsos

​På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Namsos

Sykehuskafeen er åpen alle.

Sykehuskafeen finner du i underetasjen, ved siden av sykehusapoteket.

Åpningstider

Mandag til torsdag: 07:30 - 16:30
Fredag: 07:30 - 15:30
Helg/helligdager: 09:00 - 16:00
Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Fant du det du lette etter?