Psykose, Sykehuset Levanger

Behandlingsprogram, Psykoser, Sykehuset Levanger

Ved psykoselidelser vet vi at behandlingen kan være omfattende og ofte langvarig. Forskning viser at både samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid som regel er nødvendig for å gi et best mulig resultat.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som enkelt beskrevet kan kalles en forvirringstilstand.

​​​​​​Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellige hvis samme person får flere episoder med psykose.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke oppleves av andre. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene.​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet, hvem de egentlig er. Hos noen ser man at de før psykosen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller at de for eksempel ikke klarer å holde orden i hverdagen eller å gjøre flere ting samtidig.

Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner

  • Er redd for å forlate huset

  • Kutter ut trening og hobbyer

  • Sover dårlig eller snur døgnet​

  • ​​Er ekstremt opptatt av et spesielt tema

  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb

  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting

  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening

  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker

  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret

  • Reagerer merkelig, kan for eksempel le når noe er trist

  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se

  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem

  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio

  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker

  • Tror tankene blir påvirket av andre

  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva en selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser deg til behandling hos spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningskriterier

Pasienter hvor det er mistanke om psykoseutvikling skal som hovedregel tas i mot av spesialisthelsetjenesten innen en uke. Som hovedregel skal de vurderes i poliklinikk, men hvis innleggelse bedømmes som nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig eller halvøyeblikkelig hjelp.  

A. Pasienter uten tidligere psykose

Symptomer som gir mistanke om psykoseutvikling:  

  • Endret eller nedsatt funksjon
  • Uvanlig eller endret adferd
  • Uvanlige forestillinger
  • Uvanlige sanseopplevelser
  • Uvanlig kommunikasjon i samtaler

Dersom det er mulig bør det i forbindelse med undersøkelse før henvisning tas urinprøve til rusmiddelscreening der det er aktuelt. Aktuelle blodprøver kan være: Hb, Na, K, Calsium, ALAT, GT, T4/TSH og ev. CRP.  

Dersom en vil gjøre en systematisk og omfattende vurdering av symptomer kan en bruke BPRS = Brief psychriatric rating scale.  

B. Pasienter med kjent psykoselidelse eller kjent forhøyet risiko for utvikling av psykose eller tidligere kontakt med psykiatrien

Pasienten har en såkalt krisepla,n hvor det er nedfelt symptomer som skal gi mistanke om forverring/tilbakefall av psykose. Her skal også stå navn på kontaktperson i spesialisthelsetjenesten som kan kontaktes for drøfting.  

En skal uansett være oppmerksom på:  

  • Endret eller nedsatt funksjon
  • Uvanlig adferd
  • Uvanlige forestillinger
  • Uvanlige sanseopplevelser
  • Uvanlig kommunikasjon i samtaler

og uspesifikke symptomer som:  

  • Økt angst
  • Søvnproblemer
  • Depressive symptomer
  • Endret etterlevelse av igangsatt behandling


 Av og til er det behov for å planlegge tvangsinnleggelse. I så fall bør en kontakte bakvakt på Namsos eller Levanger for å avtale dag og forberede avdelingen. Ved behov for telefonisk kontakt, ring 74 09 80 00 og be om vakthavende psykiater.

1. Utredning

Ved mistanke om psykoseutvikling og ved psykoselidelser er det nødvendig med en bred utredning. For å sikre best mulig kvalitet på diagnostikken brukes det i økende grad strukturerte intervjuer, der vi gjennomgår symptomer og utvikling av disse sammen med deg og eventuelt pårørende. 

Utredningen består av:

Diagnostisk utredning, med blant annet:

  • Samtaler, spørreskjema og intervju
  • Undersøkelser, relevante blodprøver og eventuelt MR
  • Observasjon (ved innleggelse)

Utredning av funksjonsnivå:

  • Kartlegging av funksjonsevne i hverdagslige aktiviteter
  • Samtaler, intervju og observasjon

Utredning – tilleggsproblematikk og samsykelighet:

  • Kartlegging, screening og utredning av rusmiddelbruk
  • Utredning av andre lidelser og personlighetsforstyrrelser

Kroppslig (somatisk) helse:

  • Samtaler om kosthold, tannhelse, fysisk aktivitet, tobakk
  • Undersøkelser for å avdekke evt. risikofaktorer: blodsukker, blodtrykk, høyde og vekt

Utredning ved risikoadferd, der vi gjennomfører kartlegging og samtaler for å avdekke:

  • Voldsrisiko
  • Selvmordsrisiko
  • Redusert kjøreevne

Du som pasient vil oppleve at det brukes ulike utredningsverktøy, avhengig av hva som avdekkes i personlige samtaler og eventuell sykdomshistorikk.

Under utredningen blir det lagt like stor vekt på ressurser og mestring som sykdomstegn.

2. Behandling

Behandlingstilbudet består av individuelt tilpassede opplegg. Alle pasienter får en pasientansvarlig behandler. Innlagte pasienter får et behandlingsteam. Vi vil at du skal ta aktiv del i planleggingen av behandlingen din.

Du kan ha behov for utredning/behandling som innlagt pasient eller at behandlingen skjer ambulant, altså der du selv befinner deg. Selv om det vil være en målsetning at mest mulig av den totale behandlingen skal skje i dagbehandling (poliklinisk).

Personlige problemer og sykdom kan du ta opp alene i samtaler med behandleren din. Behandleren har lovpålagt taushetsplikt.

Det er viktig for oss at du opplever det som trygt å være pasient hos oss. Nye ferdigheter kan utprøves i trygge rammer, og du kan oppleve vekst og mestring. Rutiner, regler og tidfestede aktiviteter for pasientene og personalet er viktige og gjør dagen oversiktlig.

Overføring fra fastlegen ved psykose

Overføring fra fastlegen ved psykose

Pasienter hvor det er mistanke om psykoseutvikling skal som hovedregel tas i mot av spesialisthelsetjenesten innen en uke. Som hovedregel skal de vurderes i poliklinikk, men hvis innleggelse bedømmes som nødvendig bør pasienten tilbys innleggelse som øyeblikkelig hjelp. 

Hvis en planlegger tvangsinnleggelse bør en kontakte bakvakt på Namsos eller Levanger for å avtale dag og forberede avdelingen. Ved behov for telefonisk kontakt, ring 74098000 og be om vakthavende psykiater.

1. Før

Denne behandlingen krever ingen forberedelser.

2. Under

1. Pasienter uten tidligere psykose

Symptomer som gir mistanke om psykoseutvikling: 

  • Endret eller nedsatt funksjon
  • Uvanlig eller endret adferd
  • Uvanlige forestillinger
  • Uvanlige sanseopplevelser
  • Uvanlig kommunikasjon i samtaler

Dersom det er mulig bør det i forbindelse med undersøkelse før henvisning tas urinprøve til rusmiddelscreening der det er aktuelt.

For fastlegen: Aktuelle blodprøver kan være: Hb, Na, K, Calsium, ALAT, GT, T4/TSH og eventuelt CRP

Dersom en vil gjøre en systematisk og omfattende vurdering av symptomer kan en bruke   BPRS = Brief psykchriatric rating scale. 
 

2. Pasienter med kjent psykoselidelse eller kjent forhøyet risiko for utvikling av psykose. 

Sjekk kriseplan hvor det er nedfelt symptomer som skal gi mistanke om forverring/tilbakefall av psykose. Her skal også stå navn på kontaktperson i spesialisthelsetjenesten som kan kontaktes for drøfting.

En skal uansett være oppmerksom på

  • Endret eller nedsatt funksjon
  • Uvanlig adferd
  • Uvanlige forestillinger
  • Uvanlige sanseopplevelser
  • Uvanlig kommunikasjon i samtaler


og uspesifikke symptomer som

  • Økt angst
  • Søvnproblemer
  • Depressive symptomer
  • Endret etterlevelse av igangsatt behandling

 
 
 

3. Etter

Det er spesialisthelsetjenesten som tar over behandlingen av deg når du er overført fra fastlegen.
Besøksadresse
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag


 Det er stor varisasjon i hvilken behandling pasienter hos oss har behov for. Her finner du beskrivelse av forhold som vil være aktuelle for svært mange av pasientene hos oss:

Generelle forhold i psykosebehandling

Generelle forhold i psykosebehandling

Det er stor variasjon i hvilken behandling pasienter hos oss har behov for. Her finner du beskrivelse av forhold som vil være aktuelle for svært mange av pasientene hos oss.

Behandlingsteamet ditt setter opp en behandlingsplan med de enkeltbehandlingene som passer best for deg og behovene du har. 

1. Før

De generelle forholdene som beskrives her er ment som informasjon til deg og dine pårørende.

2. Under

Brukermedvirkning

Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven.  Dette innebærer at behandling og oppfølging bør baseres på pasientens eget valg og prioriteringer. Brukermedvirkning har betydning for effekt av terapi, autonomi, håp og opplevelse av kontroll over eget liv. 

Tiltak: 

  • Vi legger systematisk til rette for at pasientene kan få stor innflytelse på egen behandling og oppfølging.
  • Vi tar hensyn til pasientenes egne opplevelser og forståelse.
  • Pasienter er deltakere i egne behandlingsmøter.
  • Pasienter er delaktige i å forfatte egen behandlingsplan.
  • Pasienter deltar ved ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsmøter.
  • Pasienter (og pårørende) gis nødvendig og tilpasset informasjon. Dette for å kunne oppnå mest mulig innsikt, som et grunnlag for å fatte egne beslutninger. 

 

Motivasjonsarbeid

Psykoser vil ofte påvirke selvforståelse og evne til logisk tenkning. Av den grunn vil mange avslå eller ikke følge opp behandlingstilbud som de ellers ville ha tatt i mot.

Tiltak: 

  • Vanligvis inngår motivasjonsarbeid som en del av behandlingstilbudet. Dette gjelder i alle faser av et forløp.
  • Vi kan investere mer tid og fleksibilitet enn vanlig for å etablere kontakt med en person etter henvisning. En person vil få flere sjanser til å ta imot utredning/behandling før tilbudet avsluttes. Vi har mulighet til å reise ut til fastlegekontor, og eventuelt til hjemmet for å gi informasjon om våre tilbud.
  • Vi legger vekt på å å gi god informasjon om sykdom og om behandlingstiltak. Dette både overfor pasient og pårørende.
  • Vi legger vekt på aktiv lytting. Vi forholder oss til pasietens subjektive opplevelser.
  • Vi gjør bruk av motiverende samtaleteknikker (Motiverende intervju).
  • Noen personer vil komme inn under tvungent psykisk helsevern. Også i disse tilfellene vil det legges tilsvarende vekt påinformasjon og motivasjonsarbeid. 

 

Ungdom under 18 år

I unntakstilfeller, og hvis spesielle hensyn tilsier det, kan det skje en overføring til voksenpsykiatri (VOP) på et tidligere tidspunkt. Pasienten bør ha passert 16 år og vurderingene skal være faglig begrunnet. Overføringen skal komme pasienten til gode. Hensyn til kontinuitet eller behov for bestemte faglige tiltak kan utgjøre gode begrunnelser.

Det er etablert et strukturert samarbeid mellom BUP og VOP for å sikre kvalitet og kontinuitet i slike overgangsfaser. Valg av omsorgsnivå blir plassert for hver pasient.

Vurdering av symptomer hos barn og unge settes i et utviklings-psykologisk perspektiv for å skape bedre forståelse. Spørsmål om indre liv, tilpasset utviklingsnivå, er hensiktsmessig. Utredning av evnenivå er ofte sentralt for å gjøre sikre diagnostiske vurderinger. 

 
Foreldre har verdifull informasjon om endring i atferd og funksjon, og involveres i både utrednings- og behandlingsprosessen. Hos ungdom vektlegges mer involvering av foreldre eller foresatte. Informasjon til familien blir vektlagt, og fokus på familiearbeid er generelt sterkt. 

 
Skolen er en arena hvor symptomer ofte blir blottstilt på et tidligere tidspunkt, og skolen er en viktig informant for diagnostikk. Tiltak rettet mot skolen er viktige ledd i behandlingen, og kan øke faglig mestring og sosial trivsel. 

 
Hjemmebesøk og skolebesøk gir ofte god og viktig tilleggsinformasjon. 
Samtale- og gruppebehandling tilpasses ungdommens utviklingsmessige behov.

 
Samarbeid med barnevern er i mange saker nødvendig for å sikre at det blir gitt tilstrekkelig omsorg og spesifikk behandling til ungdommer som trenger det. Kommunehelsetjeneste og skolehelsetjeneste kobles inn når det er nødvendig. 

 

 

Tidlig intervensjon
Våre ansatte foretar en kartlegging for å finne ut om symptomene eller plagene  er psykoserelaterte. Dersom vi ser at plagene bør utredes videre, ber vi fastlegen om å sende en formell henvisning. 

 

Vi legger vekt på å tilby hospitering i klinikken for lokale fastleger. Dette gjør vi for å øke deres gjenkjennelseskompetanse og dermed gjøre dem i stand til å se tidlige tegn på psykoseutvikling.

 
Innleggelse eller dagbehandling (poliklinikk)
Personer med psykoselidelser vil ofte ha behov for utredning/ behandling innenfor institusjon, selv det vil være en målsetting at mest mulig av den totale behandlingkontakten over tid, skal  utøves poliklinisk. 

 
Tiltak: 
  • Det taes hensyn til hvilke faser av sykdommen som eksisterer til enhver tid. Innleggelser er mest aktuelt i akuttfaser, eller i oppfølgingsfaser hvor det er store (re) habiliteringsbehov, eller senere i forløpet for å forebygge kriser og sykdomsutvikling.
  • Valg med hensyn til poliklinikk eller innleggelse foretaes ut fra indikasjon. Men det vil være spesielt aktuelt å vurdere dette ved starten av behandlingsforløp. 

 
Ambulant behandling

Utredning og behandling skal i hovedsak foregå innenfor klinikkens områder. Men noen ganger kan  også behandling gjøres ambulant, og dette er mer vanlig ved psykoselidelser, sammenlignet med de mange andre pasientgrupper. 

 
Tiltak: 
  • Ambulant behandling gjennomføres når pasienten ikke er i stand til å møte ved klinikken, med eller uten følge.
  • Ambulant behandling gjennomføres når det vurderes som faglig riktig at tiltak utøves i pasientens hjem eller nærmiljø.
  • Ambulant behandling gjennomføres i forbindelse med samarbeidsmøter med lokale instanser.
  • Det finnes mange steder egne polikliniske psykoseteam som har utvidete muligheter til å bedrive ambulant virksomhet. 

3. Etter

Behovet for tilpasset behandling vurderes i hvert enkelt tilfelle, og inngår i et helhetlig behandlingsforløp.

Besøksadresse
DPS Kolvereid
DPS Stjørdal
Høvdinggården
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

Psykologisk behandling inkluderer tiltak hvor målet er å påvirke symptomer og funksjonsnivå via samtaler, læring og aktivisering.

Psykologisk behandling ved psykose  

I perioder med behov for kontinuerlig oppfølging kan døgnbehandling (innleggelse) være et riktig alternativ:

Døgnbehandling

Døgnbehandling

I perioder med behov for kontinuerlig oppfølging kan døgnbehandling (innleggelse) være et riktig alternativ. Døgnbehandling skiller seg ikke vesentlig fra poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv. Målet er at du skal få kontroll over symptomene så raskt som mulig.

1. Før

Innleggelse til døgnbehandling skjer i hovedsak på tre måter:

Planlagt innleggelse

Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du vil da bli innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er mest hensiktsmessig. 

Du vil også få den praktiske informasjonen du trenger for å forberede deg til oppholdet. 

Øyeblikkelig hjelp

Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for innleggelse. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. 

Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

Tvang

Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk Helsevernloven).

Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når ”frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. ” 

2. Under

Behandlingen som blir tilbudt ved en psykiatrisk døgnpost er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig. 

Fordeler ved behandling i en psykiatrisk døgnpost:

  • Behandlingen kan være mer intensiv enn ved poliklinisk behandling
  • Du får oppfølging hele døgnet
  • Du får trygge rammer rundt deg i en krevende fase av livet

Hvor lenge varer behandlingen?

Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir fortløpende diskutert mellom ansvarlig behandler og deg. Det bør være et mål at du og legen er enige.

Ved frivillig innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut. 

Ved mange innleggelser, vil overgangen fra tvang til frivillig status skje i løpet av innleggelsen.

Ved tvunget psykisk helsevern er det ansvarlig behandler som avgjør når pasienten er klar til å skrives ut. Likevel vil pasienten være med på å vurdere lengden av behandlingen.

For å skape forutsigbarhet bør prognose for utskrivingsdato settes i god tid, og heller endres senere. Du og ansvarlig behandler kan for eksempel bli enige om at behandlingen skal vare i to uker, og at behandlingen eventuelt blir forlenget hvis det viser seg nødvendig når det nærmer seg utskriving. 

3. Etter

Hva slags oppfølging du trenger er avhengig av lidelsen og hvor alvorlig denne er.

Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk, mens andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen.

I løpet av døgnbehandlingen blir det vurdert og bestemt hva slags oppfølging du trenger videre. 

Besøksadresse
DPS Stjørdal
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag
Døgnbehandling

Somatisk behandling psykisk helsevern

Somatisk behandling psykisk helsevern

Personer med alvorlige psykiske lidelser har en over­hyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risiko­faktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.

 


 

1. Før

Vi kartlegger den somatiske helsetilstanden hos pasienter med psykiske ­lidelser. Oppfølgingen av somatisk helse skjer oftest hos fastlegen/ i samarbeid med fastlegen. Fastlegen er sentral i det forebyggende helsearbeidet med rådgivning om kosthold, mosjon og røykeslutt.

2. Under

Informasjon til pasient og pårørende

  • Vi gir systematisk og målrettet informasjon om den økte risikoen for livsstilsykdommer, og at dette kan forebygges med røykeslutt, sunnere kosthold og mer mosjon.

Hjelp til røykeslutt

  • Vi har behandlingsfokus på å redusere og slutte med nikotin
  • Vi motiverer med røykeavvenningskurs
  • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr hjelp til røykeavvenning

Kostholdsveiledning

  • Vi skal rutinemessig fokusere på sunne kostvaner og ernæring
  • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr kostholdsveiledning

Fysisk aktivitet og trening

  • Fysisk aktivitet reduserer risikoen for livsstilsrelaterte sykdommer og inngår som en del av den helhetlige behandlingen av psykoselidelser.
  • Vi informerer om betydningen av fysisk aktivitet og motiverer for aktivitet og trening. Det settes av tid til å kartlegge tilbud og aktiviteter i nærmiljøet.

 

3. Etter

Behandlig av somatisk/kroppslig helse er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.
Besøksadresse
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

Familie- og nettverk utgjør viktige støttespillere og en viktig del av behandlingen ved psykoselidelser:

Familie og nettverksarbeid ved psykose

Familie og nettverksarbeid ved psykose

Familie- og nettverksarbeid utgjør en vesentlig del av behandling ved psykoselidelser. Forskning viser at et godt tilbud til disse familiene er blant de viktigste faktorene for bedring og for å hindre tilbakefall.

Tilbudet til familien blir tilpasset den enkeltes behov, og kan foregå på flere måter: Individuelt til hver familie, i grupper med andre familier og til barn som pårørende. Familiearbeidet foregår i samarbeid med deg, og blir ikke satt i gang uten din eller familiens samtykke.

Hensikten med å involvere familien er blant annet å:

  • Redusere risikoen for tilbakefall.
  • Redusere opplevelse av lidelse.
  • Bedre samarbeidet mellom deg, familiemedlemmer og behandlingsapparatet.
  • Gi familien undervisning, støtte og råd.
  • Bedre sosial fungering og etterlevelse av behandlingen.
  • Øke mestringsevnen, kommunikasjon og problemløsning i familien.

Med nettverksarbeid mener vi både hjelp til å styrke ditt  sosiale nettverk og samarbeid med andre instanser som er viktige for deg.

1. Før

Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen, og den vil tilpasses dine og familiens behov. Det er du som pasient som bestemmer hvor mye og hvordan familien skal involveres i behandlingstilbudet. Familien har rett til å melde bekymring, og behandlere er forpliktet til å gi generell informasjon om et behandlingstilbud.

2. Under

Individuelt familietilbud

Individuelle familietilbud kan være strukturerte planlagte samtaler eller mer åpne timer. Du som pasient avgjør om familien din skal møte behandlere med eller uten deg tilstede. Disse samtalene er fleksible og kan hjelpe til med problemløsning og kommunikasjon i familien. Samtalene inneholder undervisning (psykoedukasjon), og har ofte fokus på mestring av kriser.  

Flerfamilietilbud

Pasienter med langvarige psykoselidelser kan få tilbud om å delta i grupper med flere familier sammen. Tilbudet er strukturert etter en fast mal, og inneholder følelsesmessig og praktisk støtte, undervisning (psykoedukasjon), hjelp til problemløsning, hjelp til intern kommunikasjon og mestring av kriser. Les mer om disse tilbudene her

Tilbud til barn som pårørende

Alt helsepersonell i Norge er lovpålagt å ivareta barn som pårørende. Våre barneansvarlig ansatte bidrar til å fremme barnefokuset i behandlingen. Barna får tilbud om samtaler og eventuelt deltagelse i grupper for barn av psykisk syke. Barna kan få støtte til å søke annen nødvendig hjelp, som helsesøster, barne- og ungdomspsykiatrisk tilbud eller kommunens familiesenter. Her kan du lese mer om barn som pårørende.

Samarbeid med andre instanser (nettverksarbeid)

Du får støtte til  å opprettholde og eventuelt styrke det sosiale nettverket ditt. Vi har fokus på å motivere til bruk av sosiale arenaer eller sosiale arrangement i nærmiljøet sammen med venner og familie. Kartlegging og samarbeid med aktuelle instanser som arbeidsplass, skole, fastlege, NAV og kommunale helsetjenester er en del av behandlingstilbudet du skal ha. Du skal også få tilbud om individuell plan og ansvarsgruppe.

 

Dersom du har omsorg for egne barn, legger vi til rette for samarbeid med kommunene og eventuelt barnevernstjenesten. Barn av våre pasienter får tilbud om å delta i "Barnas time," som er en informasjons- og spørretime for barn fra 2-18 år. Målet med dette er å styrke barnas forståelse, fellesskap og mestring. Samtaler med barna dine blir tilrettelagt i felleskap med deg.

3. Etter

Det er viktig at du og familien bruker det dere har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen, og ofte være nedfelt i en krise- og mestringsplan før avslutning.

Besøksadresse
DPS Kolvereid
DPS Stjørdal
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

Medikamentell behanding ved psykose

Medikamentell behanding ved psykose

Legemidler med antipsykotisk effekt er en av de behandlingsformene som har godt dokumentert virkning på symptomene ved psykoselidelser. 
Antipsykotika har to ønskede hovedvirkninger:

• Raskt innsettende beroligende effekt som kommer i løpet av få timer.

• Den viktigste effekten er likevel den noe langsommere innsettende effekten på psykotiske symptomer som ofte utvikler seg over flere uker. De psykotiske symptomene blir gradvis mindre intense og tar mindre plass i oppmerksomheten din. Desorganisering og uro bedres vanligvis først, deretter vrangforestillinger og til slutt hallusinasjoner.

1. Før

Medikamentell behandling er den del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

2. Under

Valg av legemidler blir gjort i fellesskap med deg og behandleren din. Valget baseres på en samlet vurdering av legemidlenes virknings- og bivirkningsprofil sett i forhold til symptomene og risikofaktorene rundt sykdommen din. Du vil få informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike legemidlene. Legemidler kan inntas som tabletter eller sprøyter i depot. Depotpreparat (det vil si at du tar medisinen sjelden, den lagres og fordeles jevn i kroppen) kan brukes av deg som skal bruke antipsykotika over lengre tid.

Legemiddelbruk innebærer risiko for uønskede virkninger. Dette overvåker vi fra starten av behandlingen, slik at risiko kan forebygges eller reduseres. Aktuelle bivirkninger kan være: 

  • Trøtthet
  • Svimmelhet
  • Skjelvinger, langsomme bevegelser, stivhet
  • Uro i kroppen, spesielt i beina (akatisi)
  • Vektøkning
  • Seksuelle bivirkninger

3. Etter

Medikamentell behandling er en del av et behandlingsforløp. Etterbehandling og eventuell gjentakende behandling blir gjort i samråd med lege. Vi anbefaler at du følger medisinske råd for å forhindre tilbakefall.

Sykehuset Levanger

Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
E-post

Psykoser, Sykehuset Levanger

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonnummer for Rus og Psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

Pasienter som sliter med psykoselidelser vil ha en overhyggiphet av somatiske og psykiske lidelser:

Samsykelighet ved psykiske lidelser 

Habilitering/rehabilitering i psykisk helsevern

Habilitering/rehabilitering i psykisk helsevern

(Re-)habilitering innebærer å hjelpe deg til å etablere en mest mulig selvstendig tilværelse med tanke på boforhold, dagligliv, fritid og skole/arbeid. Du er selv med på å styre behandlingen etter egne ønsker og behov.

Vi deler inn (re-)habilitering i:

  • aktiviteter i dagliglivet
  • sosial ferdighetstrening
  • kognitiv trening
  • skole/utdanning/arbeid
  • arbeidsrettede tiltak

1. Før

(Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

2. Under

Aktiviteter i dagliglivet

Å mestre aktiviteter i dagliglivet er viktig både for psykisk og fysisk helse. Psykisk bidrar det til mer selvstendighet, økt selvbilde og bedre livskvalitet. Fysisk bidrar det til økt muskelstyrke og bevegelighet.
Aktivitetene vi legger opp kan være personlig hygiene, å holde orden på egen leilighet/hus/bolig, gjennomføre innkjøp, matlaging og å håndtere egen økonomi.
Vi legger opp til individuelt tilpassede opplegg. Planlegging av aktivitene skjer sammen med deg som pasient.

 

Sosial ferdighetstrening: 

 
Personer som lider av langvarige psykoselidelser vil ofte ha vanskeligheter med å mestre sosial kommunikasjon, og å etablere nære og langvarige relasjoner. 

 
Sosial ferdighetstrening vil blant annet bestå av veiledning/læring til sosial mestring og sosiale ferdigheter. , gjerne basert på situasjoner som er en naturlig del av miljøet i avdelingen. Ferdighetstreningen vil foregå både enkeltvis og i grupper. Treningen rettes mot situasjoner pasienten møter i sitt eget hverdagsliv, med vekt på boforhold og dagligliv. 

 

Kognitiv trening:

Schizofreni er forbundet med problemer knyttet til hukommelse, oppmerksomhet og evne til planlegging («arbeidsminne»). Etter hvert har det begynt å komme forskningsresultater som tyder på at det kan være mulig å oppnå generaliserbare effekter.

 
Kognitiv trening vil blant annet bestå av enkle treningsøvelser, praktisk hjelp og tilpasninger i hjem, skole og arbeid. Samt enkle treningsøvelser for å bedre disse funksjonene.

 
Skole/utdanning/arbeid:

 
Personer med psykoselidelser har de samme behovene og ønskene som andre når det gjelder å skaffe seg en utdanning. Men på grunn av psykisk sykdom vil de ha ha en større risiko for å komme på etterskudd med utdanningen. Spesielt på grunn av at lidelsene ofte debuterer i ungdomsårene. Det vil ofte være spesielt utfordrende å vende tilbake til skolen etter perioder med aktiv sykdom og behandling. 

 
Tiltak knyttet til skole/utdanning er sentrale deler av behandlings- og oppfølgingstilbudet, og vi legger vekt på samarbeid med utdanningssteder. Vi legger også vekt på å formidle kunnskap om psykoselidelser og om hvordan skolen kan bidra med å legge til rette for deg. 

 
Arbeidsrettede tiltak: 

 
Personer med psykoselidelser vil, på grunn av følger av sin psykiske lidelse, ofte få betydelige problemer med å etablere seg innen normalt arbeidsliv. 

 
Verdens helseorganisasjon WHO anbefaler arbeid som et viktig tiltak for å integrere personer med psykiske lidelser i samfunnet. Halvparten av mennesker med alvorlig psykisk lidelse ønsker å delta i arbeidslivet, og angir at en viktig motivasjon ved det å være i arbeid er ønsket om normalitet, likeverd og sosial integrasjon. Forskning viser i tilegg at arbeid virker positivt inn på sosial fungering og mange aspekter ved psykisk helse. 


 

Ved psykiatrisk klinikk prioriteres tiltak knyttet til arbeids- (re) habilitering.

  • Vi legger vekt på å koordinere arbeidstiltak med annen behandling/tiltak. Og vi er oppmerksomme på å tilpasse arbeidsrehabilitering til hvilke faser pasienten befinner seg i et sykdomsforløp. 
  • I de tilfellene hvor det ikke er mulig å sikte mot ordinært arbeidsmarked, vil vi at du skal få mulighet til å fungere ved andre tiltaksbedrifter, eller med annen meningsfylt og kontinuerlig aktivitet.
  • Vi arbeider ut fra etablert forskning som viser at personer med Schizofreni behøver mer og lengre arbeidsrelatert støtte enn hva som gjelder for mange andre pasientgrupper.
  • Vi samarbeider med NAV og aktuelle arbeidsplasser i samtlige opptakskommuner.
  • Psykiatrisk klinikk deltok i forskningsprosjektet  «Jobbmestrende oppfølging(JMO)», og var i gruppen som gav kognitiv adferdsterapi. Klinikken følger opp dette, og JMO er integrert som et sentralt tilbud til pasienter med psykoselidelser.
  • Vi gir deg informsjon og tilbud om andre offentlige tiltak knyttet til individuell jobbstøtte.
  • Vi samarbeider med etablerte private organisasjoner eller bedrifter som har spesialisert seg på å gi arbeidstrening og arbeidsrettet støtte. Eksempel på dette er «Inn på Tunet»-gårder, og «Friskgården» i Stod og Verdal. 

3. Etter

(Re-)habilitering er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.

Besøksadresse
DPS Kolvereid
DPS Stjørdal
Høvdinggården
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

Evaluering av behandling

Alle pasienter som behandles for psykoselidelse ved Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger, får en individuelt tilpasset behandlingsplan, basert på pasientens opplevde vansker og mål.

Vi evaluerer behandlingen og effekten av behandlingstiltak etter hvert som helsetilstanden og fungeringen din endrer seg. Din egen vurdering av tiltakenes effekt er viktig for planlegging og samarbeid om videre behandling og oppfølging.

Behandlingsplanen overføres til fastlegen og kommunal helsetjeneste ved behov.

Alle pasienter og pårørende får anledning til å gå fortløpende tilbakemelding på tilbudet de får, og ved avsluttet behandling gir vi anledning til å gi tilbakemelding på behandlingen og måten de har blitt møtt på.

3. Oppfølging

Under behandlingen blir det satt opp en oppfølgingsplan for deg. Derfor kan det være punkter under som ikke er aktuelle for deg. Behandlingsteamet grunngir valgene som blir tatt når det gjelder deg og dine oppfølgingsplaner. 

Oppfølging ved psykose

Oppfølging ved psykose

Mange psykiske lidelser er kroniske eller episodiske sykdommer. Det er derfor viktig at du følges opp systematisk over tid, også i stabil fase.

Oppfølgingen skal være tilpasset deg, hver enkelt pasient skal ha tilpasset informasjon og delta i utformingen av oppfølgingen.

Oppfølging hos fastlegen bør i hovedsak skje på fastlegens kontor, eventuelt som sykebesøk eller i samarbeidsmøter/besøk med kommunal rus- og psykisk helsearbeider.

Helse- og omsorgstjenesten mottar nødvendig informasjon om deg når du er klar for utskriving.

Oppfølgingen vurderes i hvert enkelt tilfelle i fellesskap med kommunehelsetjenesten, og formuleres skriftlig i din egen oppfølgings-/behandlings-/krise- eller individuelle plan.

1. Før

Oppfølgingen tilpasses deg og behovene du har for oppfølging.

2. Under

Tiltak hos fastlegen

Du kalles inn til støttesamtaler med fokus på oppfølging av behandlingsplanen din.

Den medikamentelle behandlingen følges opp av fastlegen, der samtalene kan dreie seg om hvorvidt du tar medisinene du skal, eventuelle bivirkninger samt medikamentspeil.

Den kroppslige helsen din kontrolleres en gang i året, med spesielt fokus på:

  • Røyking og eventuelt andre rusmidler som alkohol og eller narkotika
  • Fysisk aktivitet
  • Kosthold
  • Blodtrykk og puls
  • Ernæringsstatus som midjemål og vekt/BMI
  • Fastende blodsukker, langtidsblodsukker og lipider

 

Fastlegen snakker med deg om jobb og tilrettelegging på jobb, eventuelt sykemelding, samarbeid med NAV når det gjelder attføring/arbeidsavklaringspenger/uføretrygd. Du kan eventuelt bli henvist til «Jobbmestrende oppfølging» og andre sysselsettingstiltak. Dette arbeidet bør være påbegynt i spesialisthelsetjenesten.

Det er også naturlig å snakke med deg om bosituasjon, fastlegen gjør en vurdering rundt førerkort og våpenkort.

Fastlegen bistår kommunen i arbeidet med individuell plan, og deltar i ansvarsgruppemøter og i noen tilfeller i overføringsmøter/planleggingsmøter ved Psykiatrisk klinikk der det er nødvendig. På denne måten sikres du best mulig og realistisk oppfølging.


Tiltak i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste:

1. Støttesamtaler

Det blir lagt til rette for individuelle støttesamtaler mellom deg og en representant fra kommunal rus- og psykisk helsetjeneste, med fokus på råd, veiledning og endrings-fokuserte samtaler. Denne representanten gjør også observasjoner av symtomer og funksjon. Det bli lagt spesiell vekt på oppfølging av og evaluering av kriseplan.
 

2. Medikamentell behandling

Helse og omsorgstjenesten kan følge opp medikamentell behandling i form av depot-medikasjon, opplegging av dosett/Multidose m.m. 

3. Ansvarsgruppe, koordinator og eventuelt individuell plan (IP)

Det er vi i spesialisthelsetjenesten som tar initiativ til opprettelse av ansvarsgruppe og individuell plan (IP) med aktuell koordinator mens du er til behandling hos oss.  Kommunen har ansvar for å tilby dette, hvis arbeidet ikke er påbegynt mens du er til behandling hos oss.

Koordinatoren kaller inn til ansvarsgruppemøter i samråd med deg. Ansvarsgruppene vil bestå av flere kommunale instanser (NAV, skole, sosial og helsetjenester).

4. Livsopphold, bolig, arbeid/skole

En representant fra kommunal rus- og psykiatritjeneste samarbeider med NAV om spørsmål rundt ytelser,  økonomi og arbeid.

Du får individuelt tilpasset oppfølging og  veiledning rundt arbeidsrettet aktivisering. Vi vil generelt anbefale arbeid eller aktivitetstiltak for pasienter med psykoselidelser for å få en kontinuitet i hverdagen. Vi ber deg vurdere om  «jobbmestrende oppfølging» eller individuell jobbstøtte (IPS) evnt andre tiltak kan være aktuelle.

Kommunen har et ansvar til å medvirke til å skaffe egnet bolig om du ikke har det fra før (Helse og omsorgstjenesteloven § 3-7). Botilbud bør etableres med bakgrunn i spesialisthelsetjenestens anbefaling og kommunenes egen individuelle vurdering i forhold til hva de kan tilby deg (Sammen om mestring (2014 s. 122), i samarbeid med ønskene dine. 

Kommunen bør tilby boveiledning der dette er vurdert nødvendig. Ved behov for særskilt oppfølging må det vurderes botilbud med bemanning på heldøgns basis.

5. Fritid

Representanten fra kommunal rus- og psykisk helsetjeneste må også ha fokus på at du skal opprettholde kontakt med og vedlikeholde nettverk og familie der dette er ønskelig. Av og til er det hensiktsmessig å bygge nytt nettverk. Her kan støtte-fritidskontakt og treningskontakt være nyttig.

 

Tiltak i spesialisthelsetjenesten

Du vil bli tilbudt oppfølgingssamtaler minimum hver 3. måned. Hyppighet, ansvar og innholdet i oppfølgingen blir vurdert individuelt og nedfelles skriftlig. 

  • I oppfølgingssamtalene har vi fokus på symptom og funksjon.
  • Vi følger opp kroppslig (somatisk) helse. Dette skal fortrinnsvis følges opp av fastlegen.
  • Vi følger opp plan og mål for medisinering. Oppfølging med målinger (symptomtrykk, blodprøver, vekt, bivirkninger). 
  • Vi avklarer om oppfølging skal skje av fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.
  • Vi gir primærforebyggende helsetiltak: Kostholdsrådgivning, fysisk aktivitetsprogram, tannhelse og røykeavvenning. Ansvar ligger både hos førstelinje- og spesialisthelsetjenesten.
  • Vi har tett samhandling og ansvarsavklaring med fastlege, kommunal oppfølgingstjeneste, NAV, og andre.
  • Vi samhandler og samarbeider med dine pårørende.
  • Vi sørger for oppfølging av komorbide psykiatriske-, rus- eller somatiske lidelser (såkalte blandingslidelser).
  • Vi sørger for at barn får oppfølging (BAPP-gruppe, barnas time, helsestasjon, barnevern, veiledning fra BUP, med mer).
  • Vi foretar førerkort- og våpenkortvurdering.
  • Vi bidrar til å utarbeide skriftlig kriseplan for å sikre at tiltak raskt blir iverksatt, hvis en krise oppstår (se eksempel på kriseplan under).


 

3. Etter

For å få en vellykket behandling er det viktig at planer støttes og følges opp etter behandlingen.

Ved behov for langvarige og koordinerte tjenester tilbys du Individuell plan og/eller oppfølging av en ansvarsgruppe.  Les mer om Individuell plan og ansvarsgruppe på side 120 og 121 i Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. 

Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser fra Helsedirektoratet 

Sykehuset Levanger

Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger (Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
E-post

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonummer for Rus og psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag

Faresignaler

Her finner du eksempel på kriseplan fra Psykiatrisk klinikk: KRISEPLAN (pdf)

Arrangementer

  • 21.09 torsdag
    Psykose - hva er det? Levanger

    Velkommen til folkeopplysningsmøte om psykose. Vi inviterer til åpent møte, der målsetningen er å bidra til større kunnskap og åpenhet om psykisk helse.

Kontakt

Psykoser, Sykehuset Levanger

Telefon
74 09 86 00
Felles telefonnummer for Rus og Psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag
Programansvarlig
Kathinka Meirik

Sykehuset Levanger

Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger(Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
E-post

Praktisk informasjon

Besøk

​Vi har ingen fast visittid. Pårørende / besøkende er alltid velkommen hos oss. Besøkende bes om å ta kontakt med personalet først, da det kan være medisinske hensyn som må tas.

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kantine

Sykehusets kantine kan benyttes av pasienter, besøkende og personalet. Kantina ligger i sykehusets førsteetasje.

Inneliggende pasienter får fire måltider servert på avdelingen: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg er det egen kaffeservering på ettermiddagen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 17:00
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Kapell og sykehusdiakon

​Sykehuset har sitt kapell i samme område som presten har sitt kontor. Personalet og sykehusvertene er behjelpelig med å vise vei. Rommet omtales også som "Stille rom". Det kan benyttes av alle, uansett livssyn, til en stille stund, dåpshandling, brudevielser og båreandakter.

Sykehusdiakon Birgith M. Borch Lenes Østnes har faste kontordager på Sykehuset Levanger tirsdag og onsdag.

Arbeidstid: kl. 08:30 - 15:30. Ellers etter avtale.

Telefonnummer: 74 09 83 60 / 74 21 59 48

E-post: birgitborch.ostnes@hnt.no

Kart

Kart over Sykehuset Levanger 

Kiosk

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport

​Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

Les mer om rutetider på Trønderbilene AS, NSB, SAS, Norwegian og Widerøe.

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting - Rødkløverhuset

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

 

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 74 09 82 46 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 250,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Kun kontant betaling. Alle får kvittering.
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 05515.
          
 

​Praktisk informasjon

 
  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn lokal minstetakst med offentlig transport. For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer.

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515 om du har spørsmål om en tilrettelagt pasientreise.

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket reiseutgifter (helsenorge.no)

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek

På Sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.
 
Åpningstider
Mandag til fredag: 09:30 - 16:00
Helg/helligdager: stengt​
 
Telefon: 74 09 89 20

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Ta kontakt med personalet dersom du ønsker å kjøpe telefonkort til bruk på våre telefoner.