Testikkelkreft, Sykehuset Levanger

Behandlingsprogram, Kirurgisk poliklinikk, Sykehuset Levanger

Testikkelkreft er en av de hyppigste kreftformene hos unge menn i dag. Sykdommen opptrer oftest i 20-40 års alder og har en meget god prognose med moderne behandling.

Les mer om Testikkelkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Testikkelkreft

Kreft i testikkelen deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom.

Symptomer på testikkelkreft

Testikkelkreft har ofte få symptomer. De mest vanlige er

  • lettere smerter, som ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • en følbar kul i testikkelen
  • testikkelen øker eller avtar i størrelse
  • konsistensendring i testikkelen
  • forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
  • nyoppståtte ryggsmerter
  • hoste uten forkjølelse, og som vedvarer
  • hevelse eller blodpropp i ben

Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom.  Det er naturlig at testiklene ikke er helt like i størrelse, men endring bør man reagere på.

Kjenn jevnlig på testiklene. Da kan du raskt oppdage forandringer, smerte eller ømhet. En slik jevnlig kontroll vil også avdekke konsistensendring eller kul i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen.

Forstørrelse av brystkjertlene kan oppstå på grunn av produksjon av østrogenproduserende elementer i svulsten.

Nyoppståtte ryggsmerter kan skyldes økende hevelse av lymfeknutene (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene eller brystbenet.

Hevelse eller blodpropp i beinet kan oppstå fordi en blodåre er i klem eller tilstoppet.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Testikkelkreft (helsenorge.no)

Innledning

Det finnes to hovedtyper testikkelkreft, seminom og non-seminom. Testikkelkreft rammer vanligvis unge menn, men kan forkomme hos alle menn etter puberteten. Gjennomsnittsalderen ved seminom er 35 år, mens den ved non-seminom er 28 år.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir det gjort en klinisk undersøkelse av pungen (skrotum), samt en generell klinisk undersøkelse. Det blir tatt ultralyd av pungen i tillegg til blodprøver. Ofte vil det også være aktuelt med andre undersøkelser før vi vurderer operasjon med fjerning av testikkelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om testikkelkreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om Undersøkelse, evt. fjerning av testikkel, Sykehuset Levanger

Undersøkelse, evt. fjerning av testikkel, Sykehuset Levanger

Pasienter som kommer inn med nyoppdaget svulst i testikkelen må gjennom en operasjon som kalles orchiektomi. Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Operasjonen gjøres via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventuelt spinalbedøvelse. Hvis testikkelen må fjernes, kan du i de fleste tilfeller få tilbud om testikkelprotese.

  1. Før

    Før operasjonen

    Før operasjonen skal du ha samtale med sykepleier, anestesilege og kirurg, som vil gi deg informasjon om selve operasjonen. Her vil du også få tilbud om sædbanking, det vil sinedfrysing av sæd, og eventuelttilbud om testikkelprotese.

    Det blir tatt blodprøver og urinprøve.

    Operasjonsdagen
    • Faste fra kl. 01 natt til operasjonsdagen. Dette innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus. Du kan drikke små mengder klare væsker som vann, saft og te inntil 2 timer før operasjonen starter.
    • På sykehuset blir du bedt om å dusje og fjerne hår fra operasjonsfelt.
    • Du vil få tilbud om beroligende og smertestillende medisiner før du blir kjørt i seng til operasjonsavdelingen

  2. Under

    Operasjonen gjøres via et snitt i lysken. Vanlig bedøvelse er narkose, eventueltspinalbedøvelse.

    Funnene som blir gjort under operasjonen, avgjør om det er nødvendig å fjerne testikkelen. Hvis testikkelen må fjernes, kan du i de fleste tilfeller få tilbud om testikkelprotese.

  3. Etter

    Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen til bedøvelsen har gått ut.

    Så fremt du ikke er plaget av kvalme, vil du få mat på ettermiddagen.Du bør være i mest mulig i ro operasjonsdagen.
    Ved hjemreise
    • Som regel får du reise hjem dagen etter operasjonen.
    • Det er vanligvis ikke nødvendig med sårskift hjemme, bortsett fra ved dusjing.
    • Hvis det er sydd med utvendige sting, fjernes disse hos fastlegen ca. ti dager etter operasjonen.
    • Unngå tunge løft og harde fysiske anstrengelser den første måneden etter operasjonen.
    • Videre behandling / kontrollavtaler bestemmes i hvert enkelt tilfelle.
    • Ev. sykmelding og resepter får du ved utreise.

Vær oppmerksom

Får du smerter, feber eller at det siver fra såret, må du kontakte fastlegen.

Gå til Undersøkelse, evt. fjerning av testikkel, Sykehuset Levanger

Avdeling
Kirurgiske sengeposter, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger
Oppmøte
Sengepost K3 i tredje etasje.

 

CT blir kun tatt om det faktisk er påvist kreft.

Det blir tatt vevsprøve av den friske testikkelen dersom det er testikkelkreft av typen germinalcelle i familien, ved sterilitet (infertilitet) eller dersom testikkelen har skrumpet. Vevsprøve av begge testikler ved germinalcellesvulst utenfor testikkelen.

Det blir også tatt prøve av spermiene med tanke på å fryse ned sæd før behandling. 

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg.Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

For pasienter med testikkelkreft der testikkelen er fjernet vil det for noen være aktuelt med cellegift eller strålebehandling. Noen pasienter følges opp uten mer behandling (aktiv overvåking). Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er, hvilket stadium og hvor utbredt sykdommen er.

Pasienter uten tegn til spredning (stadium 1)

Når det gjelder den videre behandling av sykdommen din (etter fjerning av testikkelen), finnes det 2 alternativer:

Les mer om Aktiv overvåkning av testikkelkreft, Sykehuset Levanger

Aktiv overvåkning av testikkelkreft, Sykehuset Levanger

Hvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blodprøver, CT-undersøkelser og ultralyd. Dette gjøres for å sikre at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser i forbindelse med denne behandlingen.

  2. Under

    Ved aktiv overvåkninggår dutil regelmessige og hyppige legekontroller der det blir tattblodprøver og gjort røntgenundersøkelser. Dette skal følges oppi minst fem år. Dersom det blir påvist tilbakefall, vil cellegiftbehandling straks bli satt i gang. Behandlingen gjøres i tråd med internasjonale retningslinjer.

    Fordelen med dette behandlingsalternativet er at du får nødvendig behandling. Ulempen er at de som får tilbakefall må behandles med 3 - 4 cellegiftkurer, og noen må opereresfor å fjerne rester av svulstvev som kan være igjen etter cellegiftbehandlingen. Cellegiftkurene er som regel av samme type som de som gis forebyggende.

    Nesten alle pasienter med tilbakefall blir friske.Behandlingen er ganske intensiv, og den medfører en viss risiko for varige bivirkninger.

  3. Etter

    Videre oppfølging får du hos fastlegen. Aktiv overvåkning avsluttes etter 5 - 10 år avhengig av hvilken type testikkelkreft du har.

Gå til Aktiv overvåkning av testikkelkreft, Sykehuset Levanger

Avdeling
Kirurgisk poliklinikk, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger
Oppmøte
Ankomstregistrering i fellesekspedisjonen for poliklinikk. Dette ligger i første etasje, som er en etasje opp fra hovedinngangen.
Les mer om Forebyggende cellegiftbehandling, Sykehuset Levanger

Forebyggende cellegiftbehandling, Sykehuset Levanger

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

  1. Før

    I forkant av forebyggende cellegiftbehandling vil det bli gjort noen undersøkelser av deg, og det blir tatt blodprøver. I tillegg vil du få informasjon om den planlagte behandlingen og eventuelle bivirkninger som den kan gi.

    For noen pasienter vil det også være behov for en CT-undersøkelse.

    1 time før kurstart skal du ta kvalmestillende tabletter, om ikke annet er avtalt.

  2. Under

    Forebyggende cellegiftbehandling med Karboplatin

    Dette innebærer behandling med 1 cellegiftkur (Karboplatin), etterfulgt av nøye kontroller i 10 år. Cellegiften gis intravenøst, direkte i blodåre. Dette gjøres på poliklinikken ogtar ca.1 time, og du trenger ikke innleggelse.

    Det er viktig at du drikker mye under behandlingen.

    Forebyggende cellegiftbehandling med BEP

    Dette innebærer behandling 1 cellegiftkur (BEP) som gis over 5 dager, samt at du må tilbake etter 15 dager for påfyll av et av medikamentene som du har fått. Cellegiften gis intravenøst, direkte i blodåre. Dette gjøres på poliklinikken og tar dag 1 - 5 ca. 6 timer, og dag 15 ca. 30 minutter.

    Medikamentene som gis heter Bleomycin, Etoposid og Cisplatin.

    Det er viktig at du drikker mye under behandlingen. På dag 1 - 5 vil du også bli veid 2 ganger per dag.

  3. Etter

    Etter behandlingen kan du reise hjem. Du vil bli nøye fulgt opp med kontroller de neste 10 årene.

    For å lindre kvalme, anbefales det at du drikker mye (minst 2 liter pr dag)de neste 3 - 4 dagene etter behandlingen.

    Bivirkninger Karboplatin

    Den mest plagsomme bivirkningen er kvalme som i stor grad forebygges ved hjelp av kvalmestillende medisiner. Antall hvite blodlegemer synker forbigående etter ca. 1 uke etter behandlingen. Dette medfører at du kan bli mer utsatt for infeksjoner. Også blodplatene kan synke noe, men sjelden så mye at dette medfører risiko for blødninger. Etter ca. 2 uke er vanligvis blodverdiene normalisert.

    Behandlingen gir vanligvis ikke håravfall.

    Bivirkninger BEP

    Behandling med BEP gir nedsatt immunforsvar. Det er viktig at du sier fra dersom du skulle få feber eller andre tegn på infeksjon de første fire ukene etter behandlingen.

    Totalt hårtap forventes. Du får refundert utgifter til parykk / hodeplagg.

    De fleste vil oppleve kvalme etter behandlingen, men grad er svært individuelt. Du vil få kvalmeforebyggende og kvalmelindrende medisiner. Dette gis enten som intravenøs infusjon (direkte i blodåre)eller tabletter.

    Bleomycin kan gi feber/ influensafølelse. Dette kan forebygges med Paracet før infusjonen, spesielt på dag 15.Cisplatin og kvalmeforebyggende medikamenter kan medføre treg mage/ forstoppelse.

Vær oppmerksom

Fordelen med å gi en forebyggende cellegiftkur er at 60 - 70%av tilbakefall forhindres. Risikoen for sen bivirkninger etter en cellegift vurderes som liten.

Ulempen med forebyggende cellegiftkur er at den kun virker hos 60 - 70%. Det vil si at du må følges opp like hyppig og like lenge som pasienter som kun følges med kontroller. I tillegg har 80 - 85% ikke mikroskopisk spredning av sykdommen, og dermed ikke behov for denne behandlingen.

Gå til Forebyggende cellegiftbehandling, Sykehuset Levanger

Avdeling
Kirurgisk poliklinikk, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger
Oppmøte
Ankomstregistrering i fellesekspedisjonen for poliklinikk. Dette ligger i første etasje, som er en etasje opp fra hovedinngangen.

 

Pasienter med spredning av testikkelkreft, og pasienter i stadium 1 som får tilbakefall av sykdommen

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Fjerning av lymfekjertler ved testikkelkreft

Fjerning av lymfekjertler ved testikkelkreft

Ved spredning av testikkelkreft har noen behov for en operasjon kalt retroperitonealt glandeltoilette. Denne operasjonen gjennomføres vanligvis etter fullført cellegiftbehandling. Operasjonen utføres via et snitt på magen, hvor det blir fjernet og tatt vevsprøver av lymfekjertlene på bakre bukvegg. Du vil få narkose og epiduralbedøvelse.

  1. Før

    Forberedende dag på preopreativ poliklinikk
    Du må møte på preoperativ poliklinikk en til to uker før behandlingen. Ta med urinprøve og pasientopplysningsskjema som du har fått tilsendt. På poliklinikken vil du få samtale med sykepleier, fysioterapeut, kirurg og anestesilege. Det vil bli tatt blodprøver. Røntgenbilder og evt. andre nødvendige undersøkelser blir også tatt den dagen. Hvis du kommer langveisfra møter du i stedet på avdelingen dagen før operasjonen, og overnatter på pasienthotellet.
    Du må ta et lite klyster (klyx) kvelden før operasjonen.
    Operasjonsdagen
    Operasjonsdagen møter du fastende på sengeposten. Faste innebærer at du ikke skal spise fast føde, røyke, tygge tyggegummi eller bruke snus etter klokka01. Du kan drikke små mengder klare væsker (vann, saft og te) inntil totimer før operasjonen starter. Du skal ha fått beskjed av anestesilegen om du skal ta dine morgenmedisiner. Hvis du er usikker på dette, tar du bare med dine medisiner så undersøker vi dette når du kommer.
    Ved oppmøte vil det først bli fjernet hår fra operasjonsfeltet . Deretter må du ta på elastiske strømper på bena for å forebygge blodpropp. Du vil eventueltfå beroligende og smertestillende medisinerfør du blir kjørt i seng til operasjonsavdelingen.

  2. Under

    Du skal få utført en operasjon hvor det blir fjernet og tatt vevsprøver avlymfekjertlene på bakrebukvegg.

    Operasjonen blir utført via et snitt på magen og duvil få narkose og epidural-bedøvelse.

  3. Etter

    Etter operasjonen
    Mest sannsynlig blir du liggende på overvåkningsavdelingen til neste dag. Da blir du kjørt til sengeposten, hvor du blir liggendei fem til sjudager etter operasjon. Etter dette vil dufå videre oppfølging ved Kreftavdelingen.
    Smertestillende
    Smertestillende gis gjennom et kateter i ryggen (epiduralkateter). Du får i tillegg smertestillende tabletter og intravenøs smertestillende hvis det er behov for det.
    Du vil ha innlagt et kateter (slange) til urinblæra så lenge du får epidural smertebehandling.
    Mat og drikke
    Operasjonsdøgnet og de første dagene etter vil du få tilført intravenøs væske. Du kan få drikke hvis du ikke er plaget av kvalme. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle når du kan begynne å spise. Dagen etter operasjonen vil du få hjelp til morgenstell og til å komme opp av sengen. Fysioterapeuten vil også bistå deg de første dagene etter operasjonen.
    Ved hjemreise
    Sårklipsene får du fjernet hos fastlegen din cirka tolvdager etter operasjonen. Det er vanligvis ikke nødvendig med sårskift hjemme, bortsett fra ved dusjing. Elastiske strømper må du ha på i touker etter operasjonen, men du kan ta av strømpene om natta etter enuke. Du vil få resept på blodfortynnende sprøyter som du skal ha i fireuker etter operasjonen. Sprøytene må du lære deg å sette selv.
    Unngå tunge løft og harde fysiske anstrengelser den første måneden.

Vær oppmerksom

Ved smerter, feber eller sårsiv, kontakt fastlegen din.

Gå til Fjerning av lymfekjertler ved testikkelkreft St. Olavs hospital

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å behandle testikkelkreften med stråling.

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

3. Oppfølging

Etter gjennomført behandling følges du tett med legeundersøkelser, MR/røntgen og blodprøver. Kontrollene følger internasjonale retningslinjer og vil gjennomføres i fem til ti år etter endt behandling.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet  som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under ogetter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling

    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

    Trening

    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Kirurgisk poliklinikk, Sykehuset Levanger
Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator kan bli kontaktet av både pasienter og fastleger. En forløpskoordinator har ansvaret for å koordinere pakkeforløpet, med bestilling av timer og annet - i tillegg til å være sykehuset sin kontaktperson mot pasient og fastlege frem til behandlingsstart.

Forløpskoordinator for blærekreft kan nåes på telefon 74 09 80 88, mandag - fredag klokka 08:00-15:00.

Telefon
74 09 83 54
mandag - fredag 08:00 - 15:30
Programansvarlig
Overlege urologi Karsten Vada, Klinikk for kirurgi
Sykehuset Levanger
Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger(Kart)
Telefon
74 09 80 00
mandag - søndag 00-24
E-post

Praktisk informasjon

Besøk

Kontakt personalet når du kommer

Hos mange avdelinger på Sykehuset Levanger er besøkende velkommen hele døgnet. Vi ber imidlertid om at besøkende alltid tar kontakt med personalet først,da det kan være medisinske hensyn som må tas.

Avdelinger med ytterligere hensyn vedrørende besøk

Gyn/Føde/Barsel

Besøkstid kl. 18:00-20:00

Intensiv

Besøk avtales i hvert enkelt tilfelle

Oppvåkningen

Barn kan ha med en pårørende. Andre pasienter kan ikke ha besøk uten at det er helt spesielle behov.

Psykisk helsevern og rus

Besøkende bør oppholde seg på pasientens rom. Eget besøksrom kan avtales med personalet. Besøk skal være avsluttet innen kl. 21:30. Varighet og antall besøk avtales nærmere med personalet.

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kantine

Sykehusets kantine kan benyttes av pasienter, besøkende og personalet. Kantina ligger i sykehusets førsteetasje.

Inneliggende pasienter får fire måltider servert på avdelingen: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg er det egen kaffeservering på ettermiddagen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 17:00
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Kapell

​Sykehuset har et kapell. Personalet og sykehusvertene er behjelpelig med å vise vei. Rommet omtales også som "Stille rom". Det kan benyttes av alle, uansett livssyn, til en stille stund, dåpshandling, brudevielser og båreandakter.

Har du ønske om kontakt med prest, kan avdelingen du er innlagt på formidle dette.

Kart

Kart over Sykehuset Levanger 

Kiosk

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport

​Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

Les mer om rutetider på Trønderbilene AS, NSB, SAS, Norwegian og Widerøe.

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting - Rødkløverhuset

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

Rødkløverhuset Levanger - inngangsparti, stue, bad, kjøkken og soverom. Fotokollasje.

Rødkløverhuset Levanger. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF.

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 940 97 528 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 250,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Kun kontant betaling. Alle får kvittering.
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 915 05  515. 

 

​Praktisk informasjon

  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​
   

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn lokal minstetakst med offentlig transport. For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer.

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515 om du har spørsmål om en tilrettelagt pasientreise.

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket reiseutgifter (helsenorge.no)

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek

På Sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.
 
Åpningstider
Mandag til fredag: 09:30 - 16:00
Helg/helligdager: stengt​
 
Telefon: 74 09 89 20

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Ta kontakt med personalet dersom du ønsker å kjøpe telefonkort til bruk på våre telefoner.

Relaterte nyheter

  • 29.01.2018
    Utvidet tilbud om klinisk ernæringsfysiolog

    Helse Nord-Trøndelag utvidet nylig gruppen med klinisk ernæringsfysiologer fra tre til fire årsverk. Den nyopprettede stillingen har arbeidssted på Sykehuset Namsos, og skal sørge for voksne pasienter med andre diagnoser enn overvekt og fedme.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.