Forskning fra Levanger vekker internasjonal interesse

Fysioterapeut og forsker Marit Danielsen har gjennom 15 år utviklet et skjema for kartlegging av problematisk trening hos pasienter med spiseforstyrrelser. Det har fanget interesse fra flere kontinenter. 

Fysioterapeut og forsker, Marit Danielsen, vekker internasjonal interesse med sitt forskningsprosjekt om tvangspreget trening. F
Fysioterapeut og forsker, Marit Danielsen, vekker internasjonal interesse med sitt forskningsprosjekt om tvangspreget trening. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Det er kjent kunnskap at fysisk aktivitet og trening er en positiv faktor for folkehelsen. Men problematisk og tvangspreget trening er også en vanlig utfordring for pasienter med spiseforstyrrelser, og er rapportert som en viktig faktor i alle stadier av sykdommen.

Det sier fysioterapeut og forsker ved Helse Nord-Trøndelag og NTNU, Marit Danielsen. 

Hun har som forsker fordypet seg i fagfeltet spiseforstyrrelser, med spesielt fokus på trening. Gjennom arbeidet har hun møtt mange mennesker hvor trening er en del av spiseforstyrrelsen.

– Motivasjonen for å utvikle dette selvrapporteringsskjemaet, var å øke kunnskapen om problematisk trening. Selv om dette gjelder en liten gruppe mennesker er det viktig å kunne hjelpe dem det gjelder, sier hun.

Skjemaet er i dag i klinisk bruk ved Danielsen arbeidsplass på Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) i Helse Nord-Trøndelag, samt klinikker i Bodø, Oslo, Bergen og Tønsberg. 

Nå har også klinkere og forskere utenfor landegrensene fattet interesse for arbeidet, med henvendelser fra både Canada, Sveits og Sverige.

– En forutsetning for å kunne tilby best mulig behandling er å ha god kunnskap om områder som pasientene strever med, og at vi forstår at sunn og frisk aktivitet kan bli et problem for noen. Tidligere skjemaer som har blitt brukt i behandling har gjerne vært opptatt av mengden trening, hvor ofte, hvor hardt og hvor lenge det trenes, sier Danielsen, som forteller at både forskning og egen klinisk erfaring viser at tanker og holdninger knyttet til aktiviteten kan ha større betydning.

(Saken fortsetter under bildet)

Danielsens skjema finnes i dag i norsk, svensk, engelsk og fransk utgave. Foto: Helse Nord-Trøndelag
Danielsens skjema finnes i dag i norsk, svensk, engelsk og fransk utgave. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Hun har skrevet flere forskningsartikler om arbeidet og utviklingen av skjemaet, og tror dette er grunnen til at hun nå har fått henvendelser fra flere kontinenter. 

At en kan lese forskningsartikler på internett gjør at fagpersoner fra hele verden kan komme i kontakt med hverandre.

– De tar kontakt for å høre om det finnes en oversatt versjon av skjemaet som de kan få tilsendt. De ønsker å se om dette er noe som kan benyttes i klinisk praksis hos dem, og gjør at arbeidet nå kan bære frukter også utenfor landegrensene. Det er en tanke jeg synes er veldig artig, sier Danielsen, som forteller at skjemaet nå finnes i norsk, svensk, engelsk og fransk utgave. Det er også planlagt oversettelse til spansk og tysk.

Ved RKSF fylles skjemaet ut av pasienter ved oppstart og avslutning av behandling. Danielsen sier det her er flere områder som det er viktig å være oppmerksom på.

– Blant annet om det en holder på med er noe en liker, hva som skjer hvis en ikke kan være aktiv, og om en kjenner igjen kroppslige signal på blant annet sult, tørste og tretthet. Det undersøkes også om det kun er utseendet, og det å være tynn, som er viktig.

Prosjektet med å lage selvrapporteringsskjemaet startet i 2003, hvor Danielsen i to år samlet inn kunnskap og erfaringer fra pasientene. Første utgave ble klinisk testet i 2005, før en ny versjon ble utprøvd i en pilotstudie fra 2009 til 2013.

Som del av Danielsens doktorgrad ble den endelige utgaven av skjemaet testet med godt resultat blant jenter og kvinner med og uten spiseforstyrrelse. I dag er det den tredje utgaven av skjemaet som er i bruk.  

Danielsen sier at det er flest jenter eller kvinner som har spiseforstyrrelser, men at det også forekommer blant gutter og menn. Hun er nå i ferd med å fullføre en forskningsartikkel hvor den tredje utgaven av skjemaet testes ut blant gutter og menn med og uten spiseforstyrrelse.

– Dette er viktig for å samle kunnskap om likheter og ulikheter mellom kjønn, som kan hjelpe oss med å velge riktig behandling.

Relatert: Hør intervju om kompulsiv trening blant ungdom med Marit Danielsen på NRK Trøndelag:

Fysioterapeut og forsker ved Helse Nord-Trøndelag og NTNU, Marit Danielsen. Foto: Helse Nord-Trøndelag
Fysioterapeut og forsker ved Helse Nord-Trøndelag og NTNU, Marit Danielsen. Foto: Helse Nord-Trøndelag
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.