Hege S. Haugdahl, Helena Dahlberg, Pål Klepstad, Sissel L. Storli
For å få en bedre forståelse av problemet hadde denne studien to mål:
- Å sammenligne intensivpasienters selvrapportering av tungpustenhet under respiratorbehandling med hva de husket etter utskrivelse fra sykehuset
- Å utforske fenomenet pust under og etter respiratorbehandlingen
Pasientene var rekruttert fra tre ulike intensivavdelinger i Norge. Ved hjelp av et enkelt måleverktøy ba vi 100 respiratorpasienter ved intensivavdelingen angi på en skala fra 0-10 om hun/han følte seg tungpusten etter en puste-test.
Data fra pasientene ble deretter analysert sammen med data fra dybdeintervju med elleve av de samme pasientene etter utskrivelse fra sykehuset.
Fire av de seks pasientene som rapporterte at de var tungpusten etter pustetesten, husket ikke i ettertid at de hadde vært tungpusten i løpet av intensivoppholdet. Erfaringer med pusten var imidlertid sammenvevd med hele sykdomsopplevelsen, og ble beskrevet ved fire tema:
- Eksistensiell trussel
- Alt er tungt, inkludert kropp, pust og tanker
- Kroppen flyter ut og mister sine grenser
- Å komme seg igjennom sykdomsprosessen
Vår konklusjon er derfor at pusten ikke alltid var en tydelig og separat erfaring hos respiratorpasientene. Dette kan forklare hvorfor leger og sykepleieres vurderinger av pasientens pust ikke alltid samsvarer med pasientens egne vurderinger.
Når det er mulig, bør derfor respiratorpasienters selvrapportering av tungpustenhet inkluderes i intensivsykepleiernes observasjoner. Oppfølgingssamtaler etter intensivoppholdet anbefales slik at pasienten får anledning til å dele sine sykdomserfaringer.
Kontakt: Hege Selnes Haugdahl
Publikasjon: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0964339717300204
Originaltittel: The breath of life. Patients’ experiences of breathing during and after mechanical ventilation.