Forskningsbiobank i Helse Nord-Trøndelag from Helse Nord-Trøndelag on Vimeo.

– Biobanken dreier seg i første omgang om et pilotprosjekt med varighet på ett år, rettet mot de polikliniske pasientene ved nyrepoliklinikken på Sykehuset Levanger. Så ser vi når året er omme om det blir aktuelt å ekspandere løsningen slik at flere pasienter i helseforetaket får mulighet til å delta.

Det sier prosjektleder og konsulent ved Forskningsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag, Marlen Knutli.

Fra og med april vil alle pasienter som kalles inn til prøvetakinger ved nyrepoliklinikken på Sykehuset Levanger få en ekstra invitasjon i posten sammen med innkallingsbrevet. Her blir en invitert til å levere inn to ekstra blodprøver som kan gå inn i helseforetakets biobank til bruk for forskning. Pasientene forespørres også om å svare på et enkelt spørreskjema.

– Siden innbydelsen gjelder pasienter som allerede er satt opp for prøvetakinger gjennom behandlingen, vil det å donere blodprøver ikke kreve noen ekstra stikk av nåler. De som deltar i prosjektet vil bli anonymisert, og det er opp til hver enkelt om en vil delta, sier Knutli, som forteller at Helse Nord-Trøndelag allerede har fått godkjenning til å ekspandere prosjektet.

– Det betyr at vi i realiteten kan inkludere alle pasienter ved Sykehuset Levangers poliklinikker på sikt, om det blir aktuelt, sier hun.

Under pilotprosjektet vil blodprøvene bli lagret i egne biobank-frysere som er installert ved sykehuset, og informasjonen om donorene og prøvene lagres hos Biobank1. Om prosjektet utvides etter pilotåret vil det inngås samarbeid med HUNT Forskningssenter for å lagre prøver hos dem.

– Men det vil fortsatt være Helse Nord-Trøndelag som står som eier av datamaterialet, som på sikt kan tjene forskningen i helseforetaket i stor grad, sier Knutli, og legger til at biobankprosjektet formelt vil ligge under Helse Midt-Norges (HMN) Biobank1®, som er den regionale forskningsbiobanken i HMN.

(Saken fortsetter under bildet)

Overbioingeniør i Helse Nord-Trøndelag, Siri Amundsen, sier prøvene fra pilotprosjektet vil bli frosset ned i små prøvebeholdere på 0,5 milliliter, i en temperatur på 80 minusgrader.

– Dette skjer etter at blodprøvene er blitt sentrifugert, for å skille ut plasma, serum og «Buffy coat» (hvitcellelaget etter sentrifugering), sier Amundsen, som forteller at hver prøve blir registrert i Biobank1s dataprogram.

Identiteten til pasienten blir kryptert, slik at man etter lagring ikke skal se hvem prøvene/dataene stammer fra.

Overlege og spesialist i nyresykdommer, Solfrid Romundstad, sier datamaterialet vil være tilgjengelig for forskere i fremtidige prosjekter, hvor målet er å lære mer om pasientenes helse og sykdomsforløp.

– Denne kunnskapen kan hjelpe oss med å utvikle bedre behandlingstilbud for våre pasienter, som er hovedmålsettingen med å etablere en slik biobank, sier hun.

Relatert: Hør intervju om humor og overlevelse av alvorlig sykdom med Solfrid Romundstad på NRK Trøndelag:

Solfrid Romundstad på NRK Radio 27. oktober 2014 (MP3)