HNT-innovasjoner fikk støtte fra Helse Midt-Norge

Innovasjonsprosjektene «Fremtidens pasientrom», «MATerVITALT» og «Økt mestring og livskvalitet med bedre tjenesteflyt» får økonomisk støtte gjennom Helse Midt-Norges innovasjonsmidler.
Carl Platou viser senterleder Stein Erik Breivikås det teknologiske utstyret på avdelingen. Foto.
Konstituert klinikkleder, Carl Platou, viser SVU-leder Stein Erik Breivikås det teknologiske utstyret på medisinsk avdeling. Foto: HNT

Innovasjonsmidlene fra Helse Midt-Norge er et bidrag til satsingen på innovasjon i helsetjenesten.

I 2018 ble det sendt inn 82 søknader om støtte, hvor 25 innovasjonsprosjekter til slutt ble tildelt totalt 16 millioner kroner.

Søknadskomiteen fra Helse Midt-Norge opplyser om at alle deres pasientbehandlende helseforetak var godt representert i søknadsbunken, og at kvaliteten på søknadene var svært god.

Fra Helse Nord-Trøndelag fikk tre innovasjonsprosjekter tildelt støtte, og er:

Fremtidens pasientrom:

 

Utvikling, forskning og innovasjon er alle viktige midler for å forme fremtidens helsetjeneste. Både for å utvikle teknologien vi bruker, og måten vi arbeider på.

For å stimulere til dette arbeidet ønsker Helse Nord-Trøndelag å etablere en testarena kalt «Fremtidens pasientrom».

Dette skal være et avsatt, fysisk rom ved Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger som både næringsliv, helsevesen, utdanningsinstitusjoner og forskere kan benytte seg av.

– Prosjektet skal utvikle en infrastruktur for testing av ny teknologi i et klinisk miljø på sengepostene, sier Carl Platou, konstituert klinikkleder ved Klinikk for medisin og rehabilitering på Sykehuset Levanger.

– Fagene vi jobber med er under stadig utvikling. Det betyr at ny teknologi og nye måter å arbeide på må testes ut i den reelle arbeidssituasjonen vi befinner oss i.

Testarenaen skal blant annet bestå av nødvendig teknologisk utstyr, klinisk helsepersonell med spisskompetanse og IKT-plattform.  

Hvilket fysisk rom som benyttes skal derfor være tilpasset behovene til hvert enkelt prosjekt.

– En slik testarena er avhengig av en IKT-plattform for utvikling og testing, og at en har klinisk helsepersonell med spisskompetanse på drift og utvikling av sengepost.

– Videre må en avklare en rekke juridiske og avtalemessige forhold og trekke opp grenseganger  for hva som er forskning og hva som er uttesting.

Platou sier prosjektet vil foregå på tvers av sykehusene. De vil også benytte seg av et nettverk av partnere både fra offentlig og privat sektor. Erfaringer fra Fremtidens operasjonsrom ved St Olavs hospital vil også være viktig i dette arbeidet.

Han håper løsningene som testes ut blant annet kan bidra til å gi løpende informasjon og overvåkning av pasientenes helsetilstand, slik at ansatte kan få mer tid til å ta hånd om selve pasienten og gi enda bedre grunnlag for å ta beslutninger om behandlingsvalg.

– Dette må vi jobbe sammen med andre dyktige aktører for å klare, slik at pasientene får en enda bedre helsetjeneste. Det vil også føre til at næringslivet utvikler løsninger i tett samarbeid med klinisk personell i sengepost, sier Platou.

Han sier det er vanskelig å vite om ny teknologi fungerer i praksis, selv om ideene i utgangspunktet er gode.

– Så får vi se om vi finner nye, gode løsninger for fremtidens helsetjeneste. Det er det som er målet vårt, sier Platou, som forteller at prosjektet vil være starten på en langsiktig satsing.

MATerVITALT:

Ansatte ved Sykehuset Levanger står samlet og viser frem et brett med mat. Foto.

Å sørge for at pasienter får i seg nok mat under et sykehusopphold kan være utfordrende.

Innovasjonsprosjektet MATerVITALT har som mål å sikre pasientene et riktig kosthold, som kan gi både kortere liggetid, raskere rehabilitering og økt livskvalitet.

– Når man er syk trenger man sykdomstilpasset mat – og nok mat. Om man ikke får i seg næring, vil ikke kroppen klare å bli frisk. Men det å vite at alle pasienter får i seg nok mat kan være utfordrende, sier prosjektleder Lise Tuset Gustad.

Hun er spesialsykepleier i Helse Nord-Trøndelag og postdoktor ved institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Prosjektet bygger på tre hovedutfordringer:

  1. Det kan være utfordrende for ansatte å sikre at pasientene får i seg den maten de trenger under et sykehusopphold.
  2. Ernæringsbehovene til sykehuspasienter sees ikke alltid i sammenheng med pasientforløpet, og det er manglende systemer for å sikre at pasient, fastlege og kommunalhelsetjenesten fortsetter sykehusets ernæringsjobb etter korte sykehusopphold.
  3. Mange pasienter kommer inn til sykehuset med sykdomsrelatert underernæring. Dette er en kompliserende diagnose som blant annet gir fare for økt liggetid, infeksjoner, komplikasjoner og nedsatt livskvalitet.

– Det bør derfor utvikles løsninger for både å tilrettelegge ernæringstilbud under sykehusopphold, bedre samarbeid mellom sykehus, pasienter, fastleger og kommunehelsetjenesten, samt å skape et mer automatisert system for å dokumentere og behandle sykdomsrelatert underernæring, sier Tuset Gustad.

Artikkel om MaterVITALT på hnt.no (HTML)

Som hovedbidrag ønsker MATerVITALT å høste erfaringer som kan nyttiggjøres i den nye Helseplattformen som lanseres i 2022. Det kan føre til at ernæringsjobben løses mer sømløst i fremtidens journal.

Prosjektet startet opp i begynnelsen av 2018, og Tuset Gustad sier de nye tildelingsmidlene skal benyttes til å videreføre arbeidet.

– Vi skal lage ferdig løsningen som snakker mellom kjøkken (den maten kjøkkenet lager), energidrikker, sondemat og intravenøs ernæring som tilbys gjennom farmasi. 

– Dette skal gjøre det lettvint for sykepleieren å vite hvor mye energi, proteiner og væske pasienten har fått i seg. 

Hun sier videre at løsningen skal gi statistikk over matinntak og matavfall, som er den maten pasienten ikke orker å spise. 

Løsningen skal testes ut på St. Olavs hosital med samarbeidspartnere på klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer. 

Helse Nord-Trøndelag mangler elektronisk kjøkkensystem, så prosjektet kan i første omgang ikke bli testet ut på helseforetakets behandlingssteder. 

– Men vi håper gevinstrealiseringen på St. Olavs hospital blir så overbevisende at Helse Nord-Trøndelag ikke har annet valg enn å investere i elektronisk kjøkken og logistikksystem de også.

– Men når det er sagt så gleder vi oss veldig til å samarbeide med St. Olavs hospital, hvor vi bare har møtt entusiasme, sier Tuset Gustad som forteller at samarbeidet vil bli testet ut av alle klinikkledere og ett tverrfaglig team bestående a sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer og kokk.

Økt mestring og livskvalitet med bedre tjenesteflyt:

Mathias Fossland sitter i kontorstolen og ser i kamera. Foto.

Dialyseavdelingen ved Sykehuset Levanger skal samlokaliseres i et helt nytt senter.

De nye lokalene er ventet å stå klar i løpet av første halvår 2019, og vil medføre en dobling av arealmassen til avdelingen slik den står i dag.

I tillegg til åtte nye behandlingsplasser og to rom til smittevern, vil hemodialyse, peritonealdialyse, poliklinikk og oppfølging av transplantasjoner bli samlet i ett senter, der de før var spredt over flere etasjer på sykehuset.

De nye lokalene vil alene gi et løft for kapasiteten til behandling, men også samle fagmiljøene og fagarbeiderne fysisk.

Det gir store muligheter, men samtidig utfordringer i form av at gamle «naboavdelinger» havner lengre borte fra pasientene. Det stiller krav til nye arbeidsprosesser, organisering og logistikkrutiner.

Les sak om Økt mestring og livskvalitet med bedre tjenesteflyt på hnt.no (HTML)

For å møte disse utfordringene på en best mulig måte har prosjektleder og avdelingssykepleier ved Medisinsk pleieavdeling på Levanger, Mathias Fossland (bildet), startet et innovasjonsprosjekt.

– Målet med innovasjonsprosjektet er å sikre en god prosess når vi flytter inn i ny dialyseavdeling. Det skal sikre at de ansatte er med i arbeidet tidligst mulig, for å få et eierskap til prosessen og bidra til at vi finner gode løsninger for hvordan samlokaliseringen skal foregå, sier han.

«Økt mestring og livskvalitet med bedre tjenesteflyt» er nøkkelordene for den nye samlokaliseringen. Dette gjelder både logistikk, behandling og samarbeid mellom profesjonene på sykehuset.

– Vi ønsker også å få hevet pasientenes kompetanse innen egenomsorg, og skape en mestringsfølelse ved at en i større grad kan ta ansvar og kontroll over egen behandling og helsetilstand, sier Fossland.

– Om det ikke skjer et godt forarbeid vil man risikere å flytte inn i nye lokaler uten evne til å realisere potensialet som ligger i samlokaliseringen.

Som del av innovasjonsprosjektet har de ansatte ved avdelingen drøftet problemstillinger og løsningsforslag rundt innflyttingen i det nye dialysesenteret.

– Her kom det frem mange forslag og synspunkter, som vi nå skal jobbe videre med for å løse frem mot åpningen av nytt senter i 2019.

Innovasjonsprosjektet startet opp høsten 2018, og Fossland sier avdelingen er i ferd med å oppnå målet om 30 prosent andel hjemmebehandling i dialyse.

– Økningen i antall hjemmebehandlinger har avdekt en del utfordringer knyttet spesielt til utstyr og varelogistikk hos pasientene, sier Fossland som forteller at det ikke er utviklet noen felles administrasjonssystemer for dette i Norge.

Midlene som er tildelt fra Helse Midt-Norge skal, i tillegg til å jobbe med ny organisering og arbeidsflyt i dialysebehandlingen, blant annet brukes til kartlegging av om bruk av eksisterende IKT-systemer som videokonsultasjoner med pasientene kan brukes i bestilling av hjemmeutstyr.

– Prosjektet vil gi god innsikt i videre valg for utvikling av eventuelt nye teknologiske løsninger for å sikre nok og riktig utstyr for å ivareta en trygg og forutsigbar dialysesituasjon i pasientens hjem.

Relatert:

Møt Helse Nord-Trøndelags innovatører (HTML)