Jobber sammen for å løse demensgåtene

Ingunn Bosnes, Ole Bosnes, Eystein Stordal og Hege Rasmussen er alle demens-forskere ved Sykehuset Namsos. Sammen søker de svar på sykdommens mysterier.

Ingunn Bosnes, Hege Rasmussen, Eystein Stordal og Ole Bosnes sitter i fire stoler på et kontor. Foto
Ingunn Bosnes, Hege Rasmussen, Eystein Stordal og Ole Bosnes har dannet et eget fagmiljø innen demensforskning på Sykehuset Namsos. Foto: HNT

– Det er sannsynligvis en kombinasjon av genetikk og andre faktorer som bidrar til utviklingen av demens. For eksempel hodetraume, sykdommer og livsstilsfaktorer.

Ole Bosnes, Eystein Stordal, Hege Rasmussen og Ingunn Bosnes har tatt plass i fire stoler på sistnevntes kontor ved Klinikk for psykisk helsevern og rus for voksne på Sykehuset Namsos.

I hyllene rundt dem står rekker med permer og fagbøker. På pulten bak ligger små bunker med forskningsartikler og notater.

– Det blir flere og flere eldre, og demens er en sykdom som forekommer hyppig i alderdommen, fortsetter Ingunn Bosnes, til bekreftende nikk fra kollegene.

– Men per i dag finnes det ingen kurativ behandling for sykdommen.

Skyver hverandre fremover

Psykologspesialist Ingunn Bosnes er sammen med spesialsykepleier Hege Rasmussen doktorgradsstipendiater ved NTNU.

Bosnes forsker på faktorer som kan bidra til å holde en frisk i alderdommen, mens Rasmussen ser på risikofaktorer for å utvikle frontotemporal demens. En type demens utviklet på grunn av sykdommer i frontal- og temporallappene.

– Det var Eystein som dro oss i gang med doktorgradsprosjektene våre, sier Bosnes, og kikker bort på kollegaen.

– Jeg vet ikke om jeg hadde hatt motet til det om vi ikke hadde hatt støtte fra hverandre. Det er viktig å ha med noen som drar en videre, sier hun, til støttende nikk fra Rasmussen.

(Saken fortsetter under bildet)

Ingunn Bosnes, Hege Rasmussen, Eystein Stordal og Ole Bosnes sitter i fire stoler på et kontor. Foto

Både Ingunn Bosnes og Hege Rasmussen er doktorgradsstipendiater ved NTNU. De sier fagmiljøet på Sykehuset Namsos har vært til stor hjelp. Foto: HNT

Startet eget demensregister

Eystein Stordal jobbet i en årrekke som overlege i psykiatri ved Sykehuset Namsos før han ble pensjonert for en tid siden, men er fortsatt aktiv som forsker. Han var også initiativtaker til, og prosjektleder for, Demensregisteret i Nord-Trøndelag under oppstarten i 2005.

– Demensregisteret ble startet opp fordi vi ønsket å ha data vi kunne koble opp mot HUNT-materialet som sa noe om demens, sier Stordal.

– Vi fikk godkjenning av REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) i 2007, og konsesjon av Datatilsynet. I dag har vi om lag 1300 deltakere i registeret som har fått demensdiagnose etter at HUNT2 ble gjennomført. Dette er et materiale vi kan bruke for å finne sammenhenger mellom sykdomsutvikling, genetikk og livsstilsfaktorer.

Stordal er også ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse ved NTNU, og har sammen med ph.d. og psykologspesialist ved Sykehuset Namsos, Ole Bosnes, benyttet registeret som materiale for en rekke forskningsprosjekter.

Registeret er også noe stipendiatene Ingunn Bosnes og Hege Rasmussen ser for seg å dra nytte av i fremtiden.

– Gjennom registeret er det mulig å se på ulike former for demens, og sammenligne med de som er kognitivt friske. Dette kan skille seg litt ut fra andre forskningsregistre, sier Stordal, og kikker mot de tre forskerne ved siden av seg.

– For å kunne se de store sammenhengene og kunne forstå sykdommen demens, er det viktig at vi er flere. Da kan vi bruke hverandre, og dele kunnskap og erfaringer, sier han.

Samlet til eget fagmiljø

De fire forskerne har derfor samlet seg til et eget fagmiljø i helseforetaket. De publiserer forskningsartikler sammen, , og jobber som et lag for å bidra til at demensgåten skal løses.

– Samarbeid er nødvendig for å kunne løse de store problemstillingene innen feltet, sier Stordal, og trekker frem Alzheimer som et eksempel.

– Dette er en gåte forskere må jobbe sammen internasjonalt for å løse. Ved å skape et godt forskningsmiljø her på Sykehuset Namsos kan vi sammen gi vårt bidrag til det store bildet. Samtidig åpner det for samarbeid med eksterne forskere fra universitetsmiljøene.

Det faglige miljøet gjør at diskusjonene mellom forskerne ikke bare trenger å foregå gjennom produksjon av forskningsartikler, men også over kantinebordet.

– Det er alltid fint å ha sparringpartnere. Noen å rådføre seg med, sier Ingunn Bosnes.

(Saken fortsetter under bildet)

Ingunn Bosnes, Eystein Stordal, Hege Rasmussen og Ole Bosnes står sammen i en korridor ved Sykehuset Namsos. Foto.

I en korridor like ved poliklinikken henger forskningsartikler fra helseforetaket. Flere av dem bærer flere av firkløverets navn på forfatterlisten. Foto: HNT

Sterkere søknader sammen

Resultatene av forskningssamarbeidet har fått sitt fysiske resultat i en korridor like ved kontoret. Etter en kort spasertur ut av poliklinikken henger rader av innrammede forskningsartikler fra helseforetaket. Mange med én eller flere av firkløverets navn på forfatterlisten.

Da Eystein tok doktorgraden sin som fastboende i Namsos , var han alene innen fagfeltet demens på sykehuset. Da var han avhengig av folk utenfra, og hadde veiledere fra Bergen og Oslo.

– Nå er vi flere, og kan i større grad støtte hverandre, sier han, og legger til at et sterkt fagmiljø også er en fordel når man skal søke forskningsmidler.

Rasmussen sier at også privatpersoner viser stort engasjement for forskningen fra Namsos.

– Vi ser for eksempel at når Ingunn har foredrag om dette med å holde seg frisk i alderdommen, er det et tema som mange blir interessert i. Vi ønsker jo alle å holde oss så friske som mulig når vi blir eldre, sier hun.

– Dette er også noe vi ser når vi rekrutterer nye pasienter til demensregisteret vårt, skyter Stordal inn.

– De ønsker gjerne at forskningen de bidrar til skal komme fremtidige generasjoner til nytte, og at både barn og barnebarn kanskje kan holde seg friske som resultat av den.

Relatert: Hør intervju om frontotemporal demens med Hege Rasmussen på NRK Trøndelag:

Hege Rasmussen på NRK radio 27. februar 2017 (WAV)

Relatert: Hør intervju om demensgåten med Eystein Stordal på NRK Trøndelag:

Eystein Stordal på NRK Radio 21. oktober 2013 (MP3)