Månedens forsker: Hanne Sorger

Se for deg et navigasjonsprogram som raskt og presist kan finne veien gjennom lungene dine. Akkurat dette jobber forsker og overlege Hanne Sorger med å utvikle, og håper det kan bli et viktig verktøy i tidlig oppdagelse av lungekreft.   

Lungelege Hanne Sorger
Lungelege Hanne Sorger ved Sykehuset Levanger håper den nye programvaren kan bidra til mer presise og raske undersøkelser av lungesvulster. Foto: HNT

– Du kan godt dra sammenligningen med en bil som kjører med GPS-navigasjon, sier lungelege Hanne Sorger fra kontoret ved Medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger.

Foran henne står en bærbar PC med detaljerte 3D-bilder av ekte lunger.

Hun navigerer seg inn i lungen, og trykker på en hvit flekk som skiller seg tydelig ut fra vevet omkring.

– Dette er et tydelig eksempel på det som kan være en tidlig kreftsvulst, og et område vi ønsker å nå inn til for å få hentet ut en vevsprøve.

Hun markerer området, og gjør et par ekstra tastetrykk på datamaskinen. Plutselig dukker det opp en rød linje på skjermen, på innsiden av den virtuelle lungen. 

Den manøvrerer seg lenger og lenger inn i stadig mindre luftveier, og ender til slutt opp helt fremme ved det markerte målet der svulsten ligger. 

(Saken fortsetter under bildet)

Skjermdump av dataprogrammet som brukes Foto.

Slik ser det ut når Sorger manøvreres i dataprogrammet. I hovedbildet ser vi modellen av pasientens lunge. Øverst til høyre ser vi navigasjonslinjen som går til det markerte området. Foto: Skjermdump.

– Lungen vi ser på datamaskinen er satt sammen av store mengder CT-bilder fra pasienten. Vi laster bildene inn i dataprogrammet vårt, som deretter lager en nøyaktig tredimensjonal kopi, sier hun, og dreier rundt på organet med musepekeren.

– Navigasjonsteknologi gjør det mulig å ta ut vevsprøver raskere og mer presist, men det kan også hjelpe oss med å styre prøvetakingsutstyret vårt til områder av lungene vi tidligere ikke greide å nå. Det vil spare pasienten for gjentatte eller mer omfattende undersøkelser, og kan gjøre at kreftutredningen, og det å stille diagnose, går betydelig raskere.

Vanlig kreftsykdom  

Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv på verdensbasis.

Om lag 1,8 millioner mennesker dør av sykdommen hvert år. I Norge er tilsvarende tall over 2000, og rundt 3500 personer får årlig diagnosen lungekreft.

– Med disse tallene i bakhodet er det klart at mer presise og raske undersøkelser av lungesvulster kan utgjøre en betydelig forskjell for pasientene. Både når det gjelder overlevelse og livskvalitet, sier Sorger, og setter datamaskinen fra seg på bordet.

Målsetningen er enkel; jo tidligere en finner en svulst, jo bedre er sjansene for overlevelse. Rask og presis uthenting av vevsprøver for å stille diagnosen er avgjørende i den prosessen.

På Sykehuset Levanger har tre lungeleger nå fått opplæring i en ny programvare, og skal fra nyttår delta i et pilotprosjekt hvor de bruker navigasjonsteknologi til å planlegge lungeunderøkelse med bronkoskop.

(Saken fortsetter under bildet)

Assistentlege Tanja Lyng sitter ved en bærbar PC og lærer seg navigasjonsprogrammet. Foto.

Assistentlege Tanja Lyng ved Medisinsk Avdeling på Levanger får opplæring i bruk av navigasjonsprogrammet på PC. Foto: Privat

Bronkoskopet er en tynn slange som føres inn gjennom munnen til pasienten, fortsetter ned i svelget, gjennom luftrøret og ned i bronkiene. På enden av bronkoskopet er et kamera, og gjennom en kanal på innsiden sendes det ut utstyr for å ta vevsprøver.

I tillegg til Sykehuset Levanger skal leger på Helgelandssykehuset Mo i Rana, Haugesund sjukehus og St. Olavs hospital delta i pilotprosjektet.

– Planen er å teste ut programvaren på 5-10 pasientbehandlinger i hvert sykehus, så kan brukerne selv komme med forslag til forbedringer eller utfordringer som må løses. Dette er ganske unikt, da medisinsk teknisk utstyr som brukes på sykehuset vanligvis er ferdig utviklet og patentbeskyttet når det kjøpes inn.

Etter at pilotprosjektet er utført skal programvaren tas tilbake til «tegnebrettet» for å gjøre nødvendige endringer.

Deretter vil de kjøre et nasjonalt pilotprosjekt hvor leger fra hele Norge som utreder lungekreft får anledning til å teste den nye teknologien.

I første omgang skal navigasjonsprogrammet brukes til å planlegge bronkoskopien ved hjelp av pasientens egne CT-bilder, for å se hvordan en best kan nå frem til området i lungen der svulsten ligger.

Dette kan sammenliknes med å lese et kart nøye og tegne inn det raskeste veivalget før du begynner på en biltur, men uten at du får GPS-oppdatering underveis på hvor bilen befinner seg.

– Grunnen til at vi har valgt denne løsningen er de økonomiske kostnadene og praktiske utfordringene det ville vært å koble navigasjonsprogramvaren direkte til sporingsutstyr på selve bronkoskopet, sier Sorger.

– Men det er fullt mulig å gjøre dette, og noe vi planlegger å starte med etter de innledende pilotprosjektene. Da vil det i prinsippet fungere akkurat som en bil som kjører med direkte GPS-sporing. Målet for turen vil være nådd når bronkoskopet har kommet så nært opp til lungesvulsten som mulig.

CT-bilder av pasientens lunge slik det ser ut i programvaren. Foto

Pasientens egne CT-bilder (eksempel) brukes til å lage 3D-modeller av lungene og luftveiene. En liten "flekk" på lungen kan være kreft, og er målet for prøvetakingen. Foto: Skjermdump

Startet i 2011

Det var i 2011 at Sorger, som i dag er postdoktor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU, startet sin karriere som forsker.

Gjennom spesialiseringen sin hadde hun tjenestetid på St. Olavs hospital, og kom i kontakt med forskningsgruppen som jobbet med datanavigasjon i lungene.

– Jeg ble nærmest revet med, og har jobbet med det siden, sier hun engasjert fra kontorstolen.

Utviklingen av programvaren har nå blitt et samarbeid mellom St. Olavs hospital, Helse Nord-Trøndelag og SINTEF, og resulterte blant annet i at Sorger i år tok doktorgraden sin ved NTNU på lungenavigasjon.

– Doktorgraden tok for seg bruk av lungenavigasjon der sporing av bronkoskopet skjer ved hjelp av både ultralyd og CT-bilder. Dette systemet er allerede testet i pasientstudier, og er verdens første i sitt slag.

Bygger på norsk teknologi

Navigasjonsprogrammet som brukes av Sorger og kollegene er basert på forskningsverktøyet CustusX.

Dette er et navigasjonsprogram til bruk i medisinsk diagnostikk og behandling utviklet av norske leger og ingeniører ved Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling (USIGT).

Programvaren er gratis og fritt tilgjengelig, og brukes allerede innen flere kliniske områder, som nevrokirurgi, karkirurgi og ulike kikkhullsoperasjoner.

– Det vi i forskningsgruppen har gjort er å tilpasse navigasjonsprogrammet til bronkoskopi. Det har skjedd i samarbeid med fagmiljøer ved blant annet SINTEF og USIGT. Også vår versjon av programvaren er gratis, og kan lastes ned av hvem som helst, hvor som helst, sier Sorger, som i fremtiden håper at løsningen kan brukes av leger over hele verden.

(Saken fortsetter under bildet)

Hanne Sorger sitter ved PC-en, hvor programmet er åpent på skjermen. Foto.

Det var i 2011 at Sorger, som i dag er postdoktor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU, startet sin karriere som forsker. Foto: HNT

– Et viktig poeng er å holde kostnadene til medisinsk utstyr nede, slik at også pasienter i lavinntektsland kan få glede av teknologiske nyvinninger, sier lungelegen, og forteller at det dessverre er slik at vi i dag fortsatt er for lite treffsikre når det kommer til lungekreftutredning med bronkoskopi.

– Noe av årsaken er at dagens røntgenundersøkelser oppdager stadig mindre lungesvulster, som er spesielt vanskelig å nå fram til med prøvetakingsutstyret. Jo mindre svulsten er og jo lenger ut i lungen den ligger, jo vanskeligere er det å velge riktig vei dit gjennom bronkiene. Det gjør at vi kan bomme når vi prøver å ta biopsi. Da blir det nødvendig med nye eller mer omfattende undersøkelser før pasienten kan få riktig diagnose og starte behandling.

– Dette handler om innovasjon. Det å ta i bruk eksisterende teknologi, bruke den på nye måter og forbedre den via tilbakemeldinger fra de som arbeider i klinikken. Samtidig er det veldig pasientnært og pasientrettet, noe vi synes gjør det ekstra gøy.

– Givende å ta del i utviklingen

– Motivasjonen for å bli med på navigasjons-prosjektet var viten om at jobben med å ta ut vevsprøver og undersøke lungekreftpasienter kunne bli gjort bedre.

– Samtidig har vi et veldig sterkt medisinteknisk forskningsmiljø i Trøndelag, med blant annet SINTEF, USIGT og St. Olavs hospital. Her får du mulighet til å jobbe med forskere og klinikere i verdenstoppen innen feltet.   

En viktig del av arbeidet har vært tverrfaglige møter, hvor ingeniører, leger, radiologer, nukleærmedisinere, programmerere med flere samles for å videreutvikle og utforme navigasjonsprogrammet.

– Deretter har vi testet utstyret på forsøksmodeller og i pasientstudier, og sett hvordan det fungerer.

(Saken fortsetter under bildet)

En rød strek manøvrerer seg gjennom den virtuelle lungen på PC-skjermen. Foto.

Navigasjonsprogrammet som brukes av Sorger og kollegene er basert på forskningsverktøyet CustusX. Foto: Skjermdump

Det å få være med hele veien fra idé til kliniske testing finner hun svært givende.

– Så nå blir det veldig spennende å se hvilke tilbakemeldinger vi får fra leger ved andre små og store sykehus etter pilotprosjektet. Vi har også reist mye rundt de siste årene, og presentert programvaren på konferanser og sykehus nasjonalt og internasjonalt.

Livet som forsker trives Sorger godt med, og for de som eventuelt sitter med en uprøvd forskerspire i magen har hun følgende råd:

– Min opplevelse er at de mest dedikerte forskerne er de som er drevet av spørsmål eller behov de selv har sett eller opplevd, og som de ønsker å finne svar eller løsninger på. Det er viktig å bevare denne nysgjerrigheten, og tørre å forfølge den.

Hun sier det finnes aktive forskere på sykehusene som en kan spørre om råd, og at hun selv har fått hjelp på veien fra både kolleger, Forskningsavdelingen og Innovasjonsklinikken i Helse Nord-Trøndelag.

– Jeg tror det er viktig å presisere at forskning ikke trenger å starte med et PhD-prosjekt. Start for eksempel med å være medforfatter på en artikkel eller hjelp til med innsamling av forskningsdata innen ditt fagfelt, og se hvor veien går videre.

Relatert: Hør intervju om GPS-navigering med Hanne Sorger på NRK Trøndelag:

Hanne Sorger NRK Radio 8. august 2016