– Det er mange som forsker på måter å oppdage lungekreft tidligere, og CT-screening av storrøykere (over 30 år med 20 sigaretter per dag) kan faktisk redde liv.

Det sier Oluf Dimitri Røe, som er overlege ved kreftklinikken på Sykehuset Levanger og førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin.

– Problemet er at det ikke bare er storrøykerne som får lungekreft. I HUNT2 ble 65 000 mennesker fulgt i 16 år, og av de 583 som fikk lungekreft var 94 prosent røykere eller eks-røkere. Av disse hadde bare 30 prosent røykt 20 sigaretter i mer enn 30 år. Så hvem skal man screene? spør Røe, og legger til at årlig screening av røykere er dyrt og kan være risikabelt av flere årsaker.

– Derfor er det helt avgjørende at man kan plukke ut de med høyest risiko for en slik screening.

Lungekreft er den kreftformen som tar flest menneskeliv på verdensbasis. I følge Kreftregisteret er antall tilfeller av lungekreft også økende. I 2016 fikk 3080 personer påvist lungekreft i Norge, som også var det høyeste antallet registrert av registeret noen gang.

Samtidig er lungekreft en av de kreftformene som er enklest å forebygge. I følge Kreftregisteret skyldes åtte av ti tilfeller bruk av tobakk. I HUNT var tallet 9,4 av 10. De som slutter å røyke vil fortsatt dra med seg en viss risiko for lungekreft, men unngår den betydelige risikoen som bygger seg opp ved fortsatt røyking.

(Saken fortsetter under bildet)

Risikoen får man estimert ved å oppgi data som alder, antall år og sigaretter en har røkt, om man røyker fortsatt, hvor lenge det eventuelt er siden man sluttet å røyke, samt vekt og høyde.  Man må også registrere om man sliter med daglig hoste, og hvor mange timer en er utsatt for røyk innendørs i løpet av en dag.

Kalkulatoren har fått navnet HUNT Lung Cancer Risk Model, og vil ut ifra dataene som legges inn gi en prosentvis risiko for å utvikle lungekreft innen seks og seksten år.

– Det er utviklet lignende kalkulatorer tidligere, men disse har bare tatt for seg storrøykere. Ingen har før inkludert yngre mennesker, de som røyker mindre eller de som har sluttet å røyke i beregningen, sier Røe, som forteller at anslagene fra kalkulatoren har en sikkerhet på 87 prosent.

– Alt i alt ser det ut til at vi kan regne den personlige risikoen bedre enn tidligere modeller, inkludert de som har røykt relativt lite.

Sak i VG om HUNT Lung Cancer Risk Model 24. april 2018 (HTML)

Kalkulatoren er utviklet på bakgrunn av HUNT-data, som Røe sier har gitt anledning til å studere mange ulike variabler for sykdomsutvikling hos et stort antall mennesker.

– Målet med kalkulatoren er i første rekke å ha et instrument for et fremtidig screening-program for lungekreft. Da kan man bruke kalkulatoren til å finne de som vil ha nytte av screening, mens de med lav risiko får vite hvorfor de ikke trenger screening. Dette kan føre til at flere får påvist kreftsykdom tidlig, som kan bidra til å redde liv, sier Røe, og fortsetter:

– Samtidig kan det fungere som en motivasjonsfaktor for å slutte å røyke hos de som finner ut at de har en viss risiko.

Basert på datamaterialet fra HUNT forteller han at det ble gjort flere interessante funn angående risikofaktorer for utvikling av lungekreft. Blant annet at det er farligere å røyke lite over lengre tid enn å røyke mye over kort tid.

– Det ble også påvist at lav BMI, altså det å være tynn, gir en forhøyet risiko for lungekreft blant røykerne. Men grunnen til dette vet vi ikke, sier han, og forteller at også daglig hoste i perioder var en viktig faktor.

– Sistnevnte kan jo skyldes uskyldige og vanlige ting som astma og allergi, men hos røykere kan det være et signal om at noe er på gang.

Artikkel i Gemini om HUNT Lung Cancer Risk Model 25. april 2018 (HTML)

Videre trekker Røe frem funn som viser at det gir større risiko for røykere å røyke innendørs, eller være mange timer i røykfylte rom.

– Røykernes «passive røyking» har ikke vært mye studert, og dette mener vi er et resultat som viser at det betyr noe, sier han.

Den nyutviklede kalkulatoren inngår i et større forskningsprosjekt for tidlig identifisering av lungekreft. I tillegg til kalkulatoren har nemlig Røe fått midler fra Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge/NTNU og verdens lungekreftorganisasjon IASLC til å spore molekyler i blodet som kan indikere en tidlig fase av lungekreft.

Flere forskere fra NTNU er med på dette, inkludert overlege og kreftspesialist Olav Toai Duc Nguyen ved Sykehuset Levanger og post-doktor Robin Mjelle.

– Tanken er at legen da kan finne disse molekylene hos pasienter ved hjelp av en enkel blodprøve, og dermed kunne gjennomføre en grundig sjekk av pasienten for å påvise eller avkrefte sykdom på et tidlig stadium. Kalkulatoren kan brukes som et verktøy for å finne de menneskene som har størst behov for en slik blodprøve, sier Røe.      

Forskningsartikkel om HUNT Lung Cancer Risk Model på ebiomedicine.com (HTML)

Forskningsgruppen besto sammen med Røe av professor Arnulf Langhanner og Kristian Hveem ved HUNT. Analysene til prosjektet ble foretatt ved Universitetet på Kreta, ved forsker og førsteforfatter Maria Markaki, og professorene Vincenzo Lagani og Ioannis Tsamardinos. 

Forskerne presiserer samtidig at selv om kalkulatoren er til fri bruk for forskere og privatpersoner, brukes den på eget ansvar. Kalkulatoren skal heller ikke fungere som en erstatning for et legebesøk, og det viktigste tiltaket noen som røyker kan gjøre er å stumpe røyken for godt.

Prøv HUNT Lung Cancer Risk Model (HTML) (tekniske problemer med innlasting av side kan forekomme)Relatert: Hør intervju om jakten på den kurable lungekreft med Oluf Dimitri Røe på NRK Trøndelag:

Oluf Dimitri Røe på NRK Radio 16. februar 2015 (MP3)