Vil lindre hodepine med Botox

Nevrolog Kristina Devik håper bruk av Botox-injeksjoner kan hjelpe flere med kronisk tensjonstype-hodepine. Hun er en av forskerne som er tildelt forskningsmidler fra Helse Nord-Trøndelag for 2019.    

Kristina Devik sitter på kontoret og smiler til kamera. Foto
Nevrolog Kristina Devik tror bruk av Botox i behandling kan hjelpe flere som sliter med tensjonstype-hodepine. Nå ønsker hun å starte en klinisk studie i Helse Nord-Trøndelag. Foto: HNT

Tensjonstype-hodepine er en utbredt lidelse. Nærmere 80 prosent av befolkningen opplever én eller flere episoder av det i løpet av livet. Dersom den er til stede minst 15 dager i måneden over de tre siste månedene, kalles den kronisk.

Det sier spesialist i nevrologi og overlege ved Nevrologisk og nevrofysiologisk avdeling ved Sykehuset Namsos, Kristina Devik.

Hun sier kronisk tensjonstype-hodepine kan være svært plagsom, og ha stor innvirkning på livskvalitet.

– Det er likevel få medikamenter som er tilgjengelig for pasienter med kronisk tensjonstype-hodepine, og langtidseffektene er dårlige.

– Samtidig står denne pasientgruppen i stor fare for å utvikle medikamentindusert-hodepine, som følge av for høyt forbruk av smertestillende medikamenter, sier hun, og legger til at ikke-medikamentelle tiltak, som for eksempel fysioterapi, også viser dårlig langtidseffekt mot plagene.

Vil bruke Botox som behandling

For å finne en mer effektiv behandling mot denne typen hodepine ønsker Devik å teste et nytt virkemiddel; nemlig botulinumtoksin-injeksjoner, som ofte går under navnet Botox.

– Etter en grundig litteraturgjennomgang ser vi at det er overraskende lite forskning innen denne type hodepine. Dette til tross for store samfunnsøkonomiske utgifter som følge av plagene, sier Devik.

– Botulinumtoksin-injeksjoner er en allerede godkjent behandling mot kronisk migrene. Og faglitteraturen tyder på at det også kan være et godt behandlingsalternativ for pasienter med kronisk tensjonstype-hodepine som ikke oppnår effekt av eksisterende behandling.

(Saken fortsetter under bildet)

Devik demonstrerer hvor hun vil sette sprøytene på en pasient som ligger på en behandlingsbenk. Foto.

Kristina Devik demonstrerer hvordan behandlingen med Botox vil fungere i praksis. Foto: HNT

Starter klinisk studie

Studier med Botox som er gjennomført på denne type hodepinepasienter er likevel få og små. 

Devik ønsker derfor i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for hodepine (St. Olavs hospital) å starte opp en egen, klinisk studie i Helse Nord-Trøndelag, hvor pasienter med spenningshodepine får injisert Botox i muskler i hodet.

– Her vil vi studere effekten denne behandlingen gir. Vi tror det kan bidra til å utvikle et nytt behandlingstilbud for denne pasientgruppen i fremtiden, og åpne muligheten for større studier i samarbeid med andre institusjoner, sier Devik.

Hun forteller at Botox-behandlingen er ventet å gi en forebyggende og smertelindrende effekt hos deltakere i prosjektet, samtidig som bruk av Botox som behandlingsmetode ikke vil skape noen farlige bivirkninger.

– Denne behandlingen vil derfor innebære veldig lav risiko for de som blir med i studien, sier hun.

Sendes til godkjenning

Prosjektskissen for studiet skal nå sendes inn til REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) for godkjenning, men er allerede blitt diskutert og støttet av de fremste hodepine-forskerne i Norge ved Nasjonalt kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs hospital, samt drøftet med professor David W. Dodick ved Mayo-klinikken i USA.

Studien er planlagt å foregå som en dobbel-blindet, randomisert studie, som vil si at hverken deltakerne eller Devik vet hvilken gruppe i studien som får den faktiske Botox-behandlingen.

– Deltakerne vil deles inn i to grupper, hvor én gruppe får Botox-injeksjoner og den andre får injisert saltvann, sier Devik.

– Men så vil vi snu om på behandlingen, slik at gruppen som fikk injisert saltvann får Botox, og omvendt. Slik vil alle deltakerne få den faktiske behandlingen, men de vil ikke vite på hvilket tidspunkt de får det.

Tildelt interne forskningsmidler

Deviks forskningsprosjekt er ett av flere som for 2019 tildeles interne forskningsmidler fra Helse Nord-Trøndelag.

Midlene kan søkes på av ansatte i helseforetaket, og skal utgjøre et supplement av finansieringen som for eksempel kan brukes til oppstart eller avslutning av forskningsprosjekter, protokollskriving eller fullføring av publikasjoner.

– Midlene har som formål å stimulere til økt forskningsaktivitet og vitenskapelig publisering i helseforetaket, sier forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag, Bodil Landstad.

Hun legger til at utlysningspotten for 2019 er på om lag tre millioner kroner, som er en dobling av potten fra foregående år.

– Dette er vi veldig glade for å kunne tilby våre forskere, og er i tråd med helseforetakets strategi om å ytterligere øke forskningsaktiviteten i Helse Nord-Trøndelag, sier hun. 

Disse er tildelt interne forskningsmidler fra Helse Nord-Trøndelag for 2019:

  • Ingfrid Almli – midler til fullføring av mastergrad og publisering av vitenskapelig artikkel
    «Muligheten for å redusere fremtidig hjerte- og karrisiko etter et svangerskap komplisert av preeklampsi eller gestasjonsdiabetes».
  • Åse Bjørseth – midler for å ferdigstille ph.d.-grad
    «Effectiveness of Parent-Child Interaction Therapy (PCIT) in the Treatment of Young Children's Behavior Problems. A Randomized Controlled Study»
  • Hege Rasmussen (2) – midler for å fullføre ph.d.-grad, samt midler for publiseringsutgifter og språkvask
    «FrontRisk: Tidlige symptomer og risikofaktorer for frontotemporal demens»
  • Heidi Linn Sandsæter – midler til utvikling av forskningsprotokoll
    «Alvorlig preeklampsi - konsekvenser for kvinners helse og valg om å få flere barn»
  • Andreas Adrian Köhler – midler til utvikling av forskningsprotokoll
    «Influence of MIF in macrophage differentiation and polarization»
  • Torbjørn Graven – midler til utvikling av forskningsprotokoll
    «Høysensitive troponiner i mottakelse for rask utskriving av brystsmertepasienter som ikke trenger innleggelse»
  • Eystein Stordal – midler til datarettigheter for publisering av vitenskapelige artikler
    «Subjektiv og objektiv hukommelse blant normalt aldrende og personer med demens»
  • Anna Hjort-Hansen – midler til opplæring av fastleger og reiseutgifter, oppfølging av prosjekt og samarbeid med NTNU/St. Olavs hospital
    «The use of pocket-sized imaging devices for improved diagnostics at remote locations»
  • Eivind Ness-Jensen – midler til artikkelpenger HUNT, uttak av serum fra HUNT biobank og gastrinanalyser
    «Serum gastrin and gastric cancer location and prognosis: A prospective population-based nested case-control study, the HUNT study»
  • Håvard Dalen – midler til frikjøp av sekretær og reise/oppholdsutgifter for prosjektleder
    «Heart Failure Burden and Heart Failure Risk in the General Population in Norway - «The HUNT for Heart Failure» Risk Score»
  • Monica Maria Schwartz – midler til utvikling av forskningsprotokoll og hospitering i Danmark
    «Kompetanseheving og behandlingsforbedring av sår – samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten»
  • Siren Nymo – midler til lønnsmidler i tre måneder for REK-søknad, oppstart av datainnsamling, analyse av appetitthormoner og publisering
    «BAROBS - Hold vekta»
  • Nina Vibeche Skei – midler til lønnsmidler for ferdigstilling av forskningsprotokoll, kobling av registre og deltakelse på ph.d.-kurs
    «Long-term outcome after bloodstream infection. A15 year prospective follow-up study»
  • Kristina Devik – midler til lønnsmidler for oppstart av klinisk studie og ferdigstilling av forskningsprotokoll
    «Botulinum toxin A in chronic tension-type headache, double blind, randomized, placebo-controlled cross-over trial»
  • Tora Thorsrud – midler til driftsmidler for testing i klinisk studie
    «Transdiagnostic cognitive remediation therapy (CRT) for patients with eating disorders: a randomized controlled trial»
  • Åse Høyem Andersen – midler til utvikling av forskningsprotokoll
    «Forekomst av traumer hos pasienter i Klinikk for psykisk helsevern og rus»
  • Kristin Aakerøy – midler til utvikling av forskningsprotokoll
    «Namsos adenotonsillectomy children outcome study»

Kristina Devik sitter på kontoret og smiler til kamera. Foto.

Nevrolog Kristina Devik tror bruk av Botox i behandling kan hjelpe flere som sliter med tensjonstype-hodepine. Nå ønsker hun å starte en klinisk studie i Helse Nord-Trøndelag. Foto: HNT