- Det kan være utfordrende for ansatte å sikre at pasientene får i seg den maten de trenger under et sykehusopphold.
- Ernæringsbehovene til sykehuspasienter sees ikke alltid i sammenheng med pasientforløpet, og det er manglende systemer for å sikre at pasient, fastlege og kommunalhelsetjenesten fortsetter sykehusets ernæringsjobb etter korte sykehusopphold.
- Mange pasienter kommer inn til sykehuset med sykdomsrelatert underernæring. Dette er en kompliserende diagnose som blant annet gir fare for økt liggetid, infeksjoner, komplikasjoner og nedsatt livskvalitet.
– Det bør derfor utvikles løsninger for både å tilrettelegge ernæringstilbud under sykehusopphold, bedre samarbeidet mellom sykehus, pasienter, fastleger og kommunehelsetjenesten, samt å skape et mer automatisert system for å dokumentere og behandle sykdomsrelatert underernæring, sier Tuset Gustad, som dermed søkte om økonomiske midler til prosjektet som nå er døpt MATerVITALT.
Vil høste erfaringer
Hun sier sykdomsrelatert underernæring i liten grad dokumenteres som en kompliserende diagnose. Et mer automatisert system for å dokumentere og behandle slike diagnoser kunne spare sykehuset for opp til én prosent av utgiftene ved sykehusopphold.
Samtidig ville bedre dokumentasjon gjøre at helsepersonell får bedre kunnskap om ernæringsproblem og tiltak.
– Dokumentering av slike diagnoser kan også gi sykehusene økte inntekter gjennom refusjon for arbeid som utføres med slike diagnoser.
Som hovedbidrag ønsker MATerVITALT å høste erfaringer som kan nyttiggjøres i den nye Helseplattformen som lanseres i 2022. Det kan føre til at ernæringsjobben løses mer sømløst i fremtidens journal.
– Hittil har vi jobbet med å kartlegge utfordringene og eksisterende løsninger, sier Tuset Gustad, som forteller at prosjektet vil satse på gjenbruk og videreutvikling om det allerede er gjort godt arbeid innen feltet.
– Vi vil blant annet prøve ut et konsept med automatiske beregninger for om pasientene får i seg den maten de trenger. Her sammenlignes pasientens behov med mat og ernæringsløsninger som tilbys ved sykehuset.
Det vil også bli testet ut et konsept for registrering av sykdomsrelatert underernæring som kompliserende diagnose, samt at det er opprettet dialog med Helseplattformen for å sikre en god integrasjon for ernæringsomsorg i fremtidens journal.
Flere gevinster for pasientene
Tuset Gustad sier pasienter vil få stor nytteverdi av prosjektet, i form av å sikres et godt riktig kosthold.
– Dette kan gi mange gevinster, som kortere liggetid, raskere rehabilitering, bevaring av eksisterende funksjonsnivå, økt livskvalitet og følelse av trygghet mens man er innlagt på sykehus, sier hun.
– For sykehusets del kan en mer sømløs ernæringsomsorg føre til besparelser tilsvarende én prosent av sykehusbudsjettet.
Spesialsykepleieren sier det har vært morsomt og lærerikt å jobbe med innovasjon, og har gjennom MATerVITALT-prosjektet blant annet arbeidet tett med HEMIT (Helse Midt-Norge IT).
– De har en profesjonell og gjennomarbeidet metode for prosjektgjennomføring, hvor ulike roller har klart definerte ansvarsområder. For å få til et godt samarbeid kreves det i tillegg en tydelig milepælsplan med evalueringer undervegs.
– Arbeidet har gitt oss gode erfaringer, som vi kommer til å ta med oss tilbake til andre prosjekter vi skal jobbe med i Helse Nord-Trøndelag fremover, sier hun.
Relatert: Hør intervju om halveringen av dødelighet ved sepsis med Lise Tuset Gustad på NRK Trøndelag: