Vil undersøke langtidseffektene av fedmeoperasjon

I perioden 2003 – 2017 fikk mer en tusen personer utført fedmeoperasjon ved Sykehuset Namsos. Nå vil forsker Siren Nymo finne ut hvilke langtidseffekter operasjonene gir.

Forsker Siren Nymo sitter ved kontorpulten og smiler til kamera. Foto.
Forsker og klinisk ernæringsfysiolog, Siren Nymo, sier funnene fra den nye studien vil være nyttig både for pasienter, helsearbeidere og helseplanleggere. Foto: HNT

​Gastrisk bypass er en operasjon som medfører redusert størrelse på magesekken og utkobling av deler av tynntarmen.

I tillegg til vekttapet fra redusert matinntak og opptak av næring medfører operasjonen også hormonelle endringer, blant annet for insulinproduksjon og sult- og metthetshormoner.

– Rundt 70 prosent av de som før gastrisk bypass hadde diabetes type 2, blir medikamentfrie etter operasjonen. Høye fettstoffer i blodet, høyt blodtrykk, polycystisk ovarial syndrom, psoriasis og pustestopp når man sover er også tilstander som bedres etter gastrisk bypass, sier forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved Helse Nord-Trøndelag, Siren Nymo.

Samtidig er det rapportert om en høy andel som får plager fra operasjonene i from av magesmerter, anemi og utmattelse noen år etter inngrepet.

– Til tross for at gastrisk bypass har blitt utført i lang tid, er kunnskapen mangelfull når det gjelder langtidseffekter disse operasjonene gir, sier Nymo.

– Hvor lenge varer for eksempel de positive effektene av operasjonen? Hvor mange får nye sykdommer, eller opplever negative fysiske eller psykiske effekter? Hva bør følges opp hos disse pasientene med tanke på kvalitet og effektivitet av helsetilbudet?

Les artikkel om det nye studiet i Trønder-Avisa (HTML)

Kaller inn 900 personer til etterkontroll

I perioden 2003 – 2017 er det utført omtrent 3000 fedmeoperasjoner ved Sykehuset Namsos, St. Olavs hospital og Ålesund Sjukehus. En tredel av disse var utført i perioden 2003 – 2009.

Alle disse pasientene ble frem til 2015 registrert i lokale kvalitetsregistre, med oppfølging i to til ti år etter operasjonen.

Det betyr at flere av pasientene i 2018/2019 vil ha en observasjonstid på mer enn ti år.

I et nytt, klinisk forskningsprosjekt, som er et samarbeid mellom Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon, St. Olavs hospital, Sykehuset Namsos og Ålesund sjukehus, ønsker derfor Nymo og kollegene å be inn om lag 900 pasienter som ble operert ved sykehusene mellom 2003-2009. 325 av dem ved Sykehuset Namsos.

Formålet med forskningsprosjektet er å kunne hente inn ny kunnskap om blant annet hvem som har best nytte av fedmeoperasjoner, hvor stor nytten er på lang sikt og hvordan pasientgruppen skal følges opp.

– Prosjektet vil også kartlegge omfanget av sykelighet som kan være en konsekvens av denne type fedmeoperasjon. Kunnskapen som samles inn vil derfor være nyttig både for pasienter, helsearbeidere og helseplanleggere, sier Nymo.

Legger inn store ressurser

For å undersøke disse spørsmålene vil deltakerne blant annet få utført helsesjekk, spørreundersøkelser, blodprøver, beintetthetsundersøkelse og innhenting av biologisk materiale.

Nymo sier Sykehuset Namsos er det eneste av sykehusene som ikke har et forskningslaboratorium som tar seg av datainnsamling.

– Derfor er det et stort apparat av fagpersonell på Sykehuset Namsos som villig stiller opp for å samle inn alle disse dataene, og en klinikkleder som støtter forskning. De fortjener skryt, sier Nymo, som legger til at Forskningsavdelingen har vært en viktig samarbeidspartner for tilrettelegging av det formelle rundt studiet.

Laboratoriet på Sykehuset Namsos vil ta 26 glass med blodprøver, og blod og urin til biobank, mens mottakelsen gjør EKG-undersøkelser.

Røntgenavdelingen gjør omfattende undersøkelser av bentetthet, og sekretær, sykepleiere og leger stiller opp for å organisere og undersøke deltagerne.

– Stiller velvillig opp

Fagradiograf ved avdeling for bildediagnostikk på Sykehuset Namsos, Geir Aalberg, sier avdelingen gjerne stiller opp for forskningsprosjekter.

– Foretaket ønsker å bidra til forskning, og da vi fikk forespørselen fra Nymo stilte vi velvillig opp. Vi har hatt og har god kommunikasjon, og setter pris på å bli spurt om å delta med vår kompetanse, sier Aalberg, som forteller at deres jobb som radiografer blir å gjennomføre beintetthetsmåling og kroppssammensetning for de inviterte deltakerne.

– Vi ser på det som vår plikt å strekke oss langt for å bidra til forskning, sier han. 

Relatert: Hør intervju om problemer med å holde vekten etter slanking med Siren Nymo på NRK Trøndelag:

Siren Nymo på NRK Radio 9. oktober 2017 (MP3)

Forsker Siren Nymo sitter ved kontorpulten og smiler til kamera. Foto.

Forsker og klinisk ernæringsfysiolog, Siren Nymo. Foto: HNT