Finner nye brikker til puslespillet

Månedens forsker i Helse Nord-Trøndelag

Gjennom doktorgradsarbeidet sitt har Lasse-Marius Elden Honningsvåg undersøkt endringer i hjernens hvite substans. Han håper forskningen kan bli en ny brikke i puslespillet om utvikling av hodepine.

Lasse-Marius Elden Honningsvåg står i gangen ved Nevrologisk avdeling. Foto.

Forsker og LIS-lege Lasse-Marius Elden Honningsvåg har studert sammenhenger mellom hodepine og endringer i hjernens hvite substans. Foto: HNT

– Jeg synes hjernen er det mest spennende organet i kroppen, sier Lasse-Marius Elden Honningsvåg fra kontorstolen ved Nevrologisk avdeling på Sykehuset Namsos.

Forskeren, som i dag jobber som lege i spesialisering ved avdelingen, fullførte doktorgraden sin i november 2018.

Der fordypet han seg innen et helt spesielt felt i hjernen, nemlig endringer i hjernens hvite substans og sammenhengen det har med hodepine.

– Gjennom doktorgradsarbeidet mitt fant vi ut at det er de som har hodepine av spenningstype som har mest forandringer i den hvite substansen i hjernen.

– Dette er den mest utbredte hodepinen i befolkningen. Den oppleves ofte som et trykk på sidene av pannen, nesten som et stramt bånd som ligger rundt hodet, sier forskeren.

Hvit substans utgjøres av nervefibre som danner ledningsbanene i hjernen.

Disse fibrene er omsluttet av et fettlag (myelin) som fungerer som isolasjon, omtrent på samme måte som plastisolasjonen rundt en ledning. Dette sikrer at signaloverføringen går som det skal.

Startet på forskerlinjen

Det var under det andre året på medisinstudiet ved NTNU at Elden Honningsvåg startet forskerkarrieren. Da søkte han seg inn på forskerlinjen, hvor han ble tatt opp i 2011.

Med hjernen som interessefelt tok han kontakt med nevrologene på instituttet for å få innspill til potensielle prosjekter.

– Da fikk jeg vite at det fantes MR-bilder av 1006 deltakere i HUNT. Vi endte til slutt opp med å fokusere på hodepine, og undersøkte om det er noen sammenheng mellom hodepine og ulike funn på MR-bilder.

Prosjekt i tre deler

Doktorgradsarbeidet bygger på et forskningsprosjekt i tre deler.

Først ble alle de 1006 deltakerne som møtte til MR-undersøkelse i HUNT sammenlignet med de som var invitert til undersøkelsen men ikke deltok. 

– Basert på bakgrunnsdata fra HUNT så vi at de som deltok i MR-undersøkelsene var litt sunnere og hadde lengre utdanning enn de som ikke deltok.

– Dette gjaldt flere områder, som blant annet mindre overvekt og lavere blodtrykk. Dette kan bety at MR-undersøkelser finner færre livsstilsrelaterte sykdommer og hjerneforandringer enn hva som reelt finnes i befolkningen.

Videre, i den andre delen av prosjektet, brukte man spørreskjemaene som ble utfylt i HUNT-undersøkelsen angående hodepine. Her ble funn i hjernen hos de deltakerne som svarte at de hadde hodepine sammenlignet med de som sa at de ikke hadde det.

– Denne studien viste ingen sammenheng mellom det å ha hodepine og det å ha store forandringer i hjernen. Vi så derimot at de med hodepine hadde større sannsynlighet for å ha små forandringer i hjernens hvite substans, sier Elden Honningsvåg, som dermed valgte å undersøke disse sammenhengene nærmere i den tredje og siste delen av prosjektet.

– Der ble inntrykket vårt, etter nærmere undersøkelse, forsterket om at endringer i hvit substans har sterkest sammenheng med hodepine av spenningstype, sier Elden Honningsvåg.

En ny brikke i puslespillet

Forskeren og LIS-legen sier det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål rundt sammenhengene mellom hodepine av spenningstype og endringer i den hvite substansen.

Til tross for at det er den vanligste typen hodepine, finnes det mindre forskning på hodepine av spenningstype enn på for eksempel migrene.

– Det finnes også færre medisinske hjelpemidler for å behandle denne typen hodepine, sier han.

Elden Honningsvåg håper likevel at forskningen kan bidra som enda en brikke til det store puslespillet om sykdomsutvikling.

– Forandringer i hvit substans er komplekst. Man finner det veldig ofte på MR-bilder, og vi ser at jo eldre man er, jo mer sannsynlig er det for at man har forandringer i form av små, hvite flekker i hjernens hvite substans.

– Vi vet derimot ikke alltid hva de kommer av. De har sammenheng med både høyt blodtrykk, risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes og røyking, men sammenhengen er ikke like sterk som den vi for eksempel ser ved hjerneslag.

– Man ser ingen opplagte konsekvenser av å ha sparsomme forandringer, men etter hvert som forandringene blir mer uttalt er de i økende grad assosiert med blant annet hukommelsesvansker, demens og balansevansker.

– Et annet spørsmål vi ikke vet svaret på er om det er forandringene i den hvite substansen som fører til hodepine, eller om det er hodepinen som fører til forandringene, sier han.

Legen sier det ikke finnes noen behandling mot endringer i den hvite substansen per i dag, men at det å leve sunt kan være med på å forhindre utviklingen av slike forandringer.

Han håper forskningen kan være verdifull om man finner ut hva årsaken til endringene er.

– Da vil det jo være en fordel å vite hvem det er som er utsatt for slike endringer, og på den måten enten kunne forhindre utviklingen eller finne behandlingsmuligheter for det.

Gøy å finne sammenhengene

Livet som forsker trives Elden Honningsvåg godt med, og byr på en variert arbeidshverdag ved siden av klinisk arbeid på sykehuset.

– For min del er det artigste med å forske det å prøve å se sammenhengene. Å prøve å pusle sammen ulik informasjon til et større bilde.

Han forteller at arbeidsprosessen går i faser, hvor det i starten er mye lesing om fag og forskningsmetoder.

– Så begynner man i økende grad med analysering av data, og skriving av forskningsartikkel. På en gjennomsnittlig dag er det en god del analyser og samarbeid opp mot de andre deltakerne i prosjektet om veien videre og hvordan man gjør ting, sier forskeren, som legger til at lesing av artikler og fagstoff er en daglig foreteelse.

Livet som forsker anbefaler han til alle som har interesse og motivasjon for å søke ny kunnskap.

– Jeg synes hele forskerprosessen er veldig givende, men det er klart at når man sitter med femte og sjette gjennomlesing av artikkelen sin, så hjelper det å ha litt ekstra motivasjon og interesse i bunn, sier han, og smiler.

Han gir samtidig mye skryt til avdelingslederne, som gir både tid og rom til å jobbe med forskningsprosjektene.

– De har støttet meg veldig i arbeidet, og ønsker å løfte frem forskning. Jeg setter veldig pris på at jeg får tid til å jobbe med forskningen min, for det betyr at man faktisk må slippe en person ut av det kliniske arbeidet i en periode.

Andre artikler fra månedens forsker-serien:

Lungelege Hanne Sorger utvikler navigasjonsprogram til bruk i bronkoskopi-undersøkelser (HTML)

Gastroenterolog Ignacio Catalan-Serra søker svar om inflammatorisk tarmsykdom (HTML)

Spesialist i psykiatri, Sara Germans Selvik, utvikler screening-instrumenter for personlighetsforstyrrelse (HTML)

Lasse-Marius Elden Honningsvåg står ved døren til et behandlingsrom. Foto.

Lasse-Marius Elden Honningsvåg anbefaler livet som forsker til alle som har interesse og motivasjon for å søke ny kunnskap. Foto: HNT