Regionalt samarbeidsorgan for utdanning, forskning og innovasjon (Samarbeidsorganet) deler årlig ut regionale forskningsmidler fra Helse Midt-Norge, med mål om å løfte og styrke forskning, utdanning og innovasjon i regionen.

I 2018 forvaltet Samarbeidsorganet om lag 228 millioner kroner.

Midlene går til medisinske og helsefaglige prosjekter som skal startes opp i 2020, og fordeler seg over doktorgradsstipender, postdoktor-stipender, forskerstipend, innovasjonsstipend, utenlandsstipend og prosjektmidler.

I 2020 er totalt 46 prosjekter tildelt støtte fra Samarbeidsorganet. Fire av dem gikk til ansatte i Helse Nord-Trøndelag.

Dette er:

Doktorgradsstipend:

• Anders Hynne. Lege i spesialisering ved Klinikk for medisin og rehabilitering, Sykehuset Levanger
  Tittel: Chronic diseases and fractures
• Øyvind Ervik. Overlege ved Klinikk for medisin og rehabilitering, Sykehuset Levanger
  Tittel: Morgendagens ultralyd i påvisning av mediastinal lymfeknutespredning ved lungekreft

Postdoktor-stipend:

• Siren Nymo. Klinisk ernæringsfysiolog ved Klinikk for kirurgi, Sykehuset Levanger
  Tittel: Suboptimal weight loss 10 years after RYGB – Investigation of potential causes

Prosjektmidler:

• Håvard Dalen. Overlege ved Klinikk for medisin og rehabilitering, Sykehuset Levanger
  Tittel: TRUST - Technology Revising Ultrasound Solutions for Tomorrow
  

Fullstendig tildelingsliste for de 46 prosjektene finner du her

Forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag, Bodil Landstad, sier følgende om tildelingen:

– Det er svært oppmuntrende at Helse Nord-Trøndelag også i år hevder seg godt i kampen om forskningsmidlene i regionen.

– To ph.d.-stipend, en post doc og midler til et forskningsprosjekt er god uttelling i en konkurranse som er knivskarp.

Ser på langtidseffekter av fedmeoperasjon

En av dem som fikk gladmeldingen om tildeling var klinisk ernæringsfysiolog Siren Nymo.

Hun skal i postdoktor-arbeidet sitt forske på langtidseffektene av fedmeoperasjoner (gastrisk bypass).

– Fedme har nådd epidemiske proporsjoner verden over, og fedmekirurgi er den mest effektive langtidsbehandlingen for alvorlig fedme, sier Nymo.

– Imidlertid er det en undergruppe av pasienter som opplever suboptimalt vekttap, eller til og med vektoppgang.

Hun sier årsaken til denne variasjonen er lite forstått, og at det er uklart om de negative effektene skyldes naturlige, individuelle variasjoner i den biologisk responsen på operasjonen eller pasientens evne til å tilpasse seg endring av livsstil i etterkant.

– Målet med dette prosjektet er å identifisere variabler assosiert med suboptimalt vekttap og/eller vektoppgang 10 – 15 år etter operasjonen, sier Nymo.

– Vi vil blant annet sammenligne forskjeller i kosthold, appetitt, spisevaner, spiseforstyrrelser, fysisk aktivitet og tarmflora, og deltakerne vil bli utvalgt fra Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS) i Helse Midt-Norge.

BAROBS er en helseundersøkelse av de som ble fedmeoperert i 2004-2009.