Flertallet angrer ikke på fedmeoperasjon

En forskningsstudie blant helseforetakene i Helse Midt-Norge viser at ni av ti personer som undergikk gastrisk bypass mellom 2003 – 2009 sier de ikke angrer på inngrepet. Flere oppgir likevel at de kunne valgt annerledes om de skulle tatt avgjørelsen om operasjon på nytt.

Forsker og klinisk ernæringsfysiolog i Helse Nord-Trøndelag, Siren Nymo, står i en korridor og smiler til kamera. Foto

Forsker og klinisk ernæringsfysiolog i Helse Nord-Trøndelag, Siren Nymo, sier de foreløpige resultatene fra forskningsprosjektet er litt overraskende. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Gastrisk bypass er en operasjon som medfører redusert størrelse på magesekken og utkobling av deler av tynntarmen.

I tillegg til vekttapet fra redusert matinntak og opptak av næring medfører operasjonen også hormonelle endringer, blant annet for insulinproduksjon og sult- og metthetshormoner.

Siren Nymo, som er forsker og klinisk ernæringsfysiolog i Helse Nord-Trøndelag, sier at rundt 70 prosent av de som før gastrisk bypass hadde diabetes type 2 blir medikamentfrie etter operasjonen.

Høye fettstoffer i blodet, høyt blodtrykk, polycystisk ovarial syndrom, psoriasis og pustestopp når man sover er også tilstander som er vist bedret etter gastrisk bypass.

– Det er mange helsegevinster forbundet med gastrisk bypass, som er ansett som en av de mest effektive metodene for langvarig vekttap, sier Nymo.

– Samtidig er det rapportert om en høy andel som får plager fra operasjonene i form av magesmerter, anemi og utmattelse noen år etter inngrepet.

– Til tross for at gastrisk bypass har blitt utført i lang tid, er kunnskapen mangelfull når det gjelder langtidseffekter disse operasjonene gir.

Les også:
Vil undersøke langtidseffektene av fedmeoperasjon

Vil finne langtidseffektene

Gjennom et større forskningsprosjekt ønsker Nymo nå å undersøke disse langtidseffektene.

For å gjøre det har hun gått sammen med forskere fra St. Olavs hospital og Sjukehuset Ålesund, og kalt inn 950 personer som fikk utført gastrisk bypass ved en av sykehusene mellom 2003 og 2009 til undersøkelse.

Som del av undersøkelsene blir det tatt blodprøver, kliniske undersøkelser og kliniske intervjuer av de tidligere opererte, som også ble bedt om å fylle ut et elektronisk spørreskjema.

Selv om datainnsamlingen vil foregå frem mot sommeren 2020 har 321 av de innkalt personene allerede deltatt i forskningsprosjektet. Resultatene sier Nymo har vært overraskende.

90 prosent av deltakerne sier at de i ettertid ikke angrer på at de gjennomførte fedmeoperasjon, mens 10 prosent oppgir at de angrer.

– Det er veldig synd at 10 prosent oppgir at de angrer på operasjonen. Vi vet ikke grunnen til at de angrer enda, men håper å finne ut dette gjennom forskningsprosjektet, sier Nymo.

– Samtidig er vi litt overrasket over at såpass mange sier at de ikke angrer på operasjonen. Vi som jobber i sykehuset møter jo flest av de som har opplevd problemer som følge av dem.

Gjennom spørreskjemaet bes deltakerne også vurdere hvordan resultatet av operasjonene samstemmer med forventningene de hadde.

Foreløpige resultater viser at et flertall av pasientene opplevde at forventningene ble møtt.

 Ikke i det hele tattI noen gradI stor grad
Generell forbedring av helse30 (9%)108 (34%)183 (57%)
Mulighet til å være fysisk aktiv19 (6%)111 (35%)190 (59%)
Økt selvtillit33 (10%)113 (35%)173 (55%)
Vekttap16 (5%)106 (33%)197 (62%)

Dette er resultatet fra 321 tidligere fedmeopererte som ble spurt om hvordan forventningene deres til fedmeoperasjonen samstemmer med resultatet 10 – 15 år senere.

Flere ville gjort ting annerledes

Overlege i gastrokirurgi og forsker ved St. Olavs hospital, Jorunn Sandvik, tar doktorgraden sin på langtidseffekter etter fedmekirurgi, og ser spesifikt på behandlingstilbudet ved Ålesund Sjukehus.

Hun sier hun ble overrasket over det høye antallet som ikke angret på fedmeoperasjonen, men at det samtidig ligger nyanserte meninger bak tallene.

– 90 prosent av deltakerne har svart at de ikke angrer på operasjonen, men dette er et låst ja/nei-spørsmål. Vi hører når vi foretar intervjuer at flere sier de hadde valgt annerledes om de skulle tatt avgjørelsen om operasjon en gang til, sier Sandvik.

– Dette handler både om operasjonsmetoden de ville brukt, eller at de kanskje hadde valgt bort operasjon om de hadde fått mer kunnskap om trening og kosthold.

Hun sier derimot at den økte livskvaliteten som følge av operasjonen ofte veier opp for eventuelle komplikasjoner som oppstår som følge av den.

– Dette fordi de fysiske og psykiske gevinstene det gir å gå ned i vekt er svært betydningsfulle, også når det kommer til sosial deltakelse i samfunnet.

Fungerer best for de som sliter mest

Sandvik sier i likhet med Nymo at det enda ikke er gjort noen konklusjoner om hvorfor 10 prosent av de fedmeopererte ender opp med å angre på operasjonen.

– Men basert på intervjuene ser vi en tendens til at det er de som var mest begrenset som følge av fedmen som sier de er mest fornøyd med operasjonsresultatene. De som syntes livet var bra før operasjonen har kanskje i mindre grad opplevd en bedring av livskvalitet og blitt skuffet over resultatet.

– Når det gjelder det å holde på vektnedgangen etter operasjonen, ser vi at vekten i snitt er lavest rundt to år etter operasjonen, med noe økning de neste fem årene. Her er det likevel store variasjoner mellom hver enkelt person. Dette mener vi skyldes biologiske forskjeller i utvikling av fedmesykdommen, og det er ikke den enkeltes skyld at noen opplever større vektoppgang enn andre sier Sandvik.  

Presenterer tallene på konferanse

De innledende resultatene fra studien skal i starten av september presenteres under konferansen International Federation for the Surgery of Obesity and Metabolic Disorders (IFSO) i Madrid, hvor Siren Nymo deltar på vege av forskergruppen.

Selv om studien vil fortsette i opp mot et år, gir Nymo allerede skryt til deltakerne som har stilt opp for forskningsprosjektet.

– Denne pasientgruppen har vist stor vilje og interesse for å stille opp for forskningen, og fortelle sin historie om hvordan operasjonene har påvirket livet deres, sier Nymo.

– Det krever jo faktisk at de tar tid ut av dagen sin, reiser fra kommuner i sør og nord, og deler personlige tanker og erfaringer med oss. Det er tydelig at de ønsker å bidra til et best mulig behandlingstilbud.

Andre forskningsnyheter fra Helse Nord-Trøndelag:

Trøndersk forskning på svangerskapsforgiftning i internasjonalt tidsskrift

Med rett til å forske

Vil finne de skjulte skadene i hjernen