Med rett til å forske

Så langt i år har 25 forsknings- og kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Nord-Trøndelag fått godkjent oppstart. Interessen for å forske og å drive med kvalitetsarbeid er stigende.

Sentrale personer i HNTs forskningsarbeid: Bodil Landstad (fra venstre og rundt bordet), Fredrik Høie Jordet, Marlen Knutli, Bente R. Søreng, Solfrid Romundstad, Hege Selnes Haugdahl og Kristine Hole.

​- Det er gledelig at både egne ansatte og forskere fra andre institusjoner vil forske ved helseforetaket, sier Bodil Landstad, som er forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag.

Andelen internasjonale forskningsprosjekter har økt jevnt og trutt de siste årene. Blant annet har Helse Nord-Trøndelag prosjekter gående sammen med samarbeidspartnere i Australia, USA og Sverige - for å nevne noen.

Flere av prosjektene kan ha kommet til fordi eksterne forskere har søkt om å forske på noe som ansatte i Helse Nord-Trøndelag allerede har kompetanse på.

- Det er givende og lærerikt både for de enkelte forskerne, men også for oss som helseforetak, at vi får på plass forskningsprosjekt på tvers av institusjoner, mener Landstad.

Grundige godkjenningsrutiner

Ansatte i Helse Nord-Trøndelag som vil forske, trenger en intern godkjenning før oppstart. I tillegg må eksterne forskere som vil ha tilgang til pasientdata fra Helse Nord-Trøndelag, samt mastergrads- og doktorgradsprosjekter som gjennomføres i helseforetaket, ha godkjenning for å sette i gang.

Godkjenningen utføres av DAC - Data Access Committee, som ledes av Kristine Hole i Helse Nord-Trøndelag.

– Vi mener bestemt at ordningen med DAC øker kvaliteten på forskningen som foregår hos oss, sier Hole, som til daglig jobber som prosjektkoordinator.

De seks som sitter i DAC-gruppa, møtes minst en gang i måneden for å gå gjennom søknader som har kommet inn.

Saksbehandlerne ser på om søknaden er i henhold til kravene om forsvarlighet i forskningen, og foretakets egne strategier for forskning. I tillegg har de ansvaret for å vurdere om prosjektene gjennomføres slik at de oppfyller kravene i personvernforordningen (GDPR). Representanter i DAC kan bistå søkerne i de prosjektene hvor det må gjennomføres en vurdering av personvernkonsekvensene. 

DAC-gruppa har full oversikt over all forskning som foregår i helseforetaket, og på hvem som har fått tilgang til hvilke data.

Verdifull veiledning

Like viktig som å godkjenne prosjektene, er det å veilede og komme med tilbakemeldinger til søkerne.

- Vi ser på oss selv som en støttefunksjon, og oppfordrer ansatte som vil forske om å bruke oss som sparringspartnere før de sender inn søknaden, forklarer Hole.
- Slik kan vi få til forskning som i enda større grad kommer pasientene og de ansatte ved helseforetaket til gode.

En av deltakerne i DAC-gruppa er Solfrid Romundstad, som er forsker og overlege ved medisinsk avdeling Sykehuset Levanger. Hun bidrar i saksbehandlingen med medisinskfaglige vurderingene av søknadene.

- Det er viktig å ha et organ som DAC-gruppa, mener Romundstad.
- Det at de som vil forske, har noen å søke råd og støtte hos er viktig for kvaliteten i forskningsprosjektene. Både søknadene og systemet rundt kan være krevende å manøvrere i, men DAC-gruppa hjelper søkerne etter beste evne. Slik blir det mer og bedre forskning i helseforetaket, konkluderer Solfrid Romundstad.


Her kan du lese mer om hvordan du søker til DAC. https://hnt.no/helsefaglig/forskning/forskningsstotte/dac-godkjenning-av-forskningsprosjekt#administrativt-personale