Millionstøtte til forskning på legers helse

Forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag, Bodil Landstad, skal sammen med svenske Emma Hagqvist finne forekomsten av psykisk sykdom blant norske og svenske leger.

Bodil Landstad, Emma Hagqvist og Gunnar Aronsson sitter ved et kafébord og ser i kamera. Foto.

Professor og forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag, Bodil Landstad (t.v.) har sammen med postdoctor ved Stockholms universitet, Emma Hagqvist, fått tildelt om lag fire millioner svenske kroner til å forske på norske og svenske legers helse. Her sammen med professor Gunnar Aronsson fra Stockholms universitet, som skal bidra innen en studie på sykenærvær. På armen har Hagqvist datteren Ebba. foto: Privat.

Hagqvist er postdoctor ved Stockholms universitet, som står som forvalter av forskningsprosjektet. Landstad, som er professor ved Mittuniversitetet, vil stå for prosjektarbeidet som omfatter Helse Nord-Trøndelag.

– Leger er en svært viktig yrkesgruppe å forske på i helsetjenesten, og for oss er det naturlig at legene i Helse Nord-Trøndelag blir invitert til å delta i forskningsprosjektet, sier Landstad, som forteller at resultatene kan gi viktige bidrag til å sikre godt arbeidsmiljø og helse i legeyrket.

For legene vil deltakelsen bestå i å svare på spørreskjemaer om sin arbeidssituasjon og helse, samt personlige intervjuer med forskningsgruppen.

Prosjektet ble i starten av oktober tildelt 3.920.000 svenske kroner fra FORTE, som er det svenske forskningsrådet for helse, arbeidsliv og velferd. Forskningsrådet er underlagt Socialdepartementet i Sverige, og deler ut om lag 600 millioner svenske kroner årlig.

Landstad sier prosjektet også har søkt om norske midler til prosjektet, og håper støtten til forskningen dermed kan økes ytterligere.

Vil avdekke tilfellene av sykdom

Landstad sier det overhengende målet med forskningsprosjektet er å avdekke tilfellene av vanlige psykiske lidelser hos norske og svenske leger. I tillegg vil de se på faktorer som kan bidra til slike lidelser, og hvilke sosiale konsekvenser det gir i privat- og arbeidslivet til de som rammes.

– For å finne ut dette er det flere områder som kan undersøkes. Blant annet arbeidsrelaterte risikofaktorer som arbeidsforhold, arbeidsmiljø, stress, diskriminering og trakassering.

– Dette kan også gi oss en dypere forståelse av hvordan leger opplever yrket sitt, og hva de forbinder yrkesrollen sin med både i yrkes- og privatlivet, sier Landstad.

Andre potensielle gevinster fra studien er å finne grunnene til hvorfor leger slutter i jobbene sine, og hvilke kostnader offentligheten får relatert til psykisk sykdom blant leger.

Indikasjoner på høy forekomst

Tidligere studier fra Sverige og Norge indikerer høy forekomst av vanlige psykiske lidelser blant leger, men få har sett på grunnene til at de oppstår.

– Dette prosjektet vil foregå i fire år fremover, sier Landstad.

– Forekomsten av psykiske lidelser er svært viktig å forske på. Både når det gjelder de personlige konsekvensene for hver enkelt lege, men også de økonomiske konsekvensene det har for samfunnet.

– Psykiske lidelser blant leger kan redusere pasientsikkerheten, kvaliteten på helsetjenesten og den enkelte leges helsetilstand, sier Landstad, som vil starte opp prosjektet i 2020.

Med på forskningsprosjektet vil det også være fremstående internasjonale forskere fra USA, Australia, Tyskland, Norge og Sverige.

Les også:

Forskning på PVK bærer trønderske frukter

Flertallet angrer ikke på fedmeoperasjon

Trøndersk forskning på svangerskapsforgiftning i internasjonalt tidsskrift