
Jørn Kværness (stående) viser den gamle og nye versjonen av sensorplasteret til generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christer Lillehagen. Til venstre sitter overlege Solfrid Romundstad, utviklingssjef i Helse Nord-Trøndelag, Therese Troset Engan (midten) og Jon Anker Lisberg Sarpebakken fra Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT). Foto: HNT
– Et spennende og nytenkende prosjekt, som vi vil følge med på i tiden som kommer.
Det var blant konklusjonene til generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christer Lillehagen, da han onsdag besøkte Sykehuset Levanger for en presentasjon av det nyutviklede sensorplasteret Mode Vivo.
Sensorplasteret har i oppgave å monitorere væskebalansen i kroppen, og er utviklet av Trondheims-bedriften Mode Sensors. En bedrift som har spesialisert seg på utviklingen av digitale helsetjenester.
Gjennom støtte fra Stiftelsen Dam har Mode Sensors og Helse Nord-Trøndelag gått inn i et samarbeidsprosjekt for å klinisk teste det nye plasteret, som har foregått ved dialyseavdelingen på Sykehuset Levanger.

Slik ser den nyeste versjonen av sensorplasteret ut. Foto: HNT
Søknaden om støtte til Stiftelsen Dam gikk gjennom Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT).
Onsdag var representanter fra samtlige parter samlet ved dialyseavdelingen, for en presentasjon av Mode Vivo-samarbeidet så langt.
Sender elektriske strømmer gjennom huden
Mode Vivo måler væskebalansen i kroppen ved å legge en sensor i kontakt med huden.
Dette gjøres via et spesialkonstruert plaster, som er designet for å sitte på kroppen i opptil en uke.
Derifra sender sensoren svake, elektriske strømmer (bioimpedans) gjennom kroppen som måler pasientens salt- og elektrolyttsammensetning.
Denne informasjonen bruker sensoren til å beregne væskebalansen i kroppen, og kan dele informasjonen med helsepersonell gjennom skybasert data.
Målgruppen til det nye sensorplasteret er blant andre eldre mennesker, som er mer utsatt for dehydrering grunnet faktorer som redusert tørstefølelse, redusert inntak av væske, demens eller vanndrivende medikamenter.
Å avdekke potensiell dehydrering før det faktisk skjer kan hindre konsekvenser som urinveisinfeksjon, utmattelse, forvirring, besvimelser eller fall.
– På sikt ønsker vi å utvikle en sensorteknologi som kan rette seg mot både ulike typer pasientgrupper og privatpersoner, sier Jørn Kværness, klinisk sjef i Mode Sensors, og legger til at aktører som Nestlé og Everton FC har meldt sin interesse for produktet.
(Saken fortsetter under bildet)

Presentasjon av Mode Vivo i dialyseavdelingen på Sykehuset Levanger. Foto: HNT
Testet ut ved dialyseavdelingen
Samarbeidsprosjektet mellom Mode Sensors og Helse Nord-Trøndelag vil foregå i 2019 og ut 2020, hvor den kliniske testingen etter planen skal være fullført.
Forsker og overlege ved Medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger, Solfrid Romundstad, og avdelingssykepleier ved samme avdeling, Mathias Fossland, er Helse Nord-Trøndelags representanter i prosjektet.
De sier dialyseavdelingen var en godt egnet avdeling for å starte testingen av sensoren.
– Grunnen til dette er at vi vurderer væskebalansen hos våre pasienter jevnlig, sier Romundstad.
– Dette gjør vi ved hjelp av ulike metoder som blant annet klinisk undersøkelse, ultralyd og bioimpedansmålinger. Vi har også nøye oversikt over væske som tas inn og trekkes ut under dialysebehandlingen.
Hun sier avdelingen dermed kan teste den nyutviklede sensoren på sine pasienter under dialysebehandling.
– Da vil vi se om plastersensoren gir like målingsverdier som det vi fanger opp med våre metoder. Om den gjør det, vil vi kunne bekrefte at målingene er presise. Da kan en gå videre og teste utstyret på andre pasientgrupper, sier Romundstad.
Prosjektet er i første omgang testet ut på pasienter som får dialyse i avdelingslokalene, men planen er å gå videre med testingen også av pasienter som mottar hjemmedialyse.
Fossland sier han ser svært positivt på å delta i slike prosjekter sammen med næringslivet.
– Dette er et prosjekt som krever både arbeidskraft og logostikk, og da er det viktig at det står en gevinst i andre enden.
– Gevinsten er kunnskap og kvalitet som kan bedre tilbudet til pasientene. Det motiverer oss, sier Fossland, som forteller at sensorplasteret hittil er testet av 16 personer over 26 behandlinger.
(Saken fortsetter under bildet)

Jørn Kværness fra Mode Sensors (t.v.) viser frem det nye sensorplasteret til generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christer Lillehagen. Foto: HNT
– Viktig å stille opp
Utviklingssjef i Helse Nord-Trøndelag, Therese Troset Engan, sier helseforetaket ønsker å tilrettelegge for et godt samarbeid med næringslivet.
– Mange bedrifter, studenter og forskere jobber med nye løsninger som vil kunne forbedre tjenestene vi leverer til pasientene våre. Da er det viktig at vi stiller opp både med kompetanse, fasiliteter og brukere som kan teste nye løsninger sammen med våre partnere, sier Engan, som tror også andre avdelinger ved sykehuset vil være interessert i å teste teknologien.
Kværness i Mode Sensors sier bedriften nylig har utviklet en forbedret versjon av plasteret, som skal være mer komfortabelt for pasienten og ha godt feste på huden.
– Dette vil vi også jobbe videre med for å prøve å gjøre det enda tynnere og mer fleksibelt.
Han sier videre at samarbeidet med Helse Nord-Trøndelag har vært vesentlig for utviklingen av sensorteknologien.
– Uten mulighetene vi har fått til testing i Helse Nord-Trøndelag hadde vi ikke vært der vi er i dag. Det er vi svært takknemlig for.
Les mer om sensorsamarbeidet her:
Vil undersøke væskebalansen med nyutviklet sensor