– Jeg hadde ingen plan om å forske på akkurat dette feltet, men det startet nok da jeg som sykepleier opplevde hvor sårbare pasienter med frontotemporal demens (FTD) er.

Det sa forsker og spesialsykepleier i Helse Nord-Trøndelag Hege Rasmussen Eid da hun tirsdag disputerte foran en fullsatt sal på Sykehuset Namsos.

Situasjonen hun omtaler skjedde for om lag ti år siden, da hun som sykepleier møtte en pasient med FTD på sykehjemmet hun jobbet på.

– Det oppstod vanskelige situasjoner med denne pasienten, og det ble usikkerhet blant de ansatte om hva som kunne gjøres for å gi ham ro, sier Rasmussen Eid.

(Saken fortsetter under bildet)

– Søkte mer informasjon

Frontotemporal demens (FTD) er et samlebegrep for demens utviklet grunnet sykdom i hjernens frontal- og temporallapper.

Noen av formene for FTD er arvelige, andre er det ikke.

Blant de vanligste symptomene for sykdommen er endret atferd og reduserte kognitive evner.

Pasientene kan allerede tidlig i sykdomsutviklingen oppleve å bli mer impulsive eller miste hemninger. Dette kan være tydelig for andre, men ikke nødvendigvis for den som opplever det.

Etter opplevelsene på sykehjemmet brukte Rasmussen Eid først en fordypningsoppgave, og deretter en masteroppgave på å forsøke å forstå FTD bedre.

Etter hvert gikk hun også i gang med doktorgradsarbeidet sitt.

Gjennom arbeidet har hun blant annet undersøkt hvordan mennesker med diagnosen kan bli påvirket på ulike måter.

Hun har også forsøkt å avdekke spesialiserte måter å håndtere og aktivisere mennesker med frontotemporal demens på i sykehjemmene, og hvordan pårørende opplever utviklingen av sykdomsforløpet hos sine nærmeste.

Gjennom å koble opp pasientdata mot HUNT-undersøkelsen har Rasmussen Eid også forsøkt å avdekke modifiserbare risikofaktorer for FTD.

Blant annet om FTD kan knyttes til forekomst av angst, depresjon, røyking og overvekt.

– FTD er et felt det er forsket veldig lite på, spesielt sammenlignet med for eksempel Alzheimers sykdom, sier Rasmussen Eid, som håper doktorgradsarbeidet kan bidra til oppdatert kunnskap om sykdommen og inspirere til videre forskning innen feltet.

– Forhåpentligvis kan funnene i doktorgraden min også brukes til å gi mer informasjon og kunnskap til pårørende, og øke mulighetene for å avdekke sykdom tidligere i forløpet.

(Saken fortsetter under bildet)

– Stort å få disputere foran kolleger

Da Rasmussen Eid disputerte på Sykehuset Namsos tirsdag, var det den første disputasen som er avholdt i sykehusets lokaler.

Tidligere disputaser for ansatte i Helse Nord-Trøndelag har, med ett unntak, foregått i universitetenes egne lokaler.

Unntaket var Hege S Haugdahl fra Forskningsavdelingen, som disputerte på Sykehuset Levanger i 2016.

Rasmussen Eid sier det er stort å få lov til å gjennomføre disputasen foran venner og kolleger på Sykehuset Namsos.

– Forskningsmiljøet i Namsos har vært helt avgjørende for meg med tanke på både oppstarten av forskningsprosjekter og å komme helt til målstreken med doktorgradsavhandlingen min, sier hun.

Valget om å forske på demenssykdom er Rasmussen Eid nemlig ikke alene om på Sykehuset Namsos.

Både Ingunn Bosnes, Ole Bosnes og Eystein Stordal er ivrige demensforskere ved Psykiatrisk avdeling, og jobber tett sammen for å forsøke å løse noen av sykdommens gåter.

Rasmussen Eid sier det sterke samholdet har betydd mye for henne. Særlig siden de fire forskerne arbeider sammen som et lag, og publiserer forskningsartikler sammen.

– Det er en stor ære å få være den første som disputerer i Sykehuset Namsos sine lokaler. Det gir kollegene mine mulighet til å overhøre disputasen, som jeg synes er veldig fint.

Forskningsartikler fra doktorgradsarbeidet finner du her:

Risk factors for frontotemporal dementia (HTML)

Family caregivers experiences of the pre-diagnostic stager in frontotemporal dementia (HTML)

Anxiety and Depression as Risk Factors in Frontotemporal Dementia and Alzheimer’s Disease: The HUNT Study (HTML)

Smoking and Obesity as Risk Factors in Frontotemporal Dementia and Alzheimer's Disease: The HUNT Study (HTML)