Startet forskerreisen på protokollskolen

Gjennom protokollskolen lærer helsepersonell hvordan en planlegger og gjennomfører et forskningsprosjekt. For nevrolog Kristina Devik ble det starten på en spennende botox-studie.

Kristina Devik og forskningssykepleier Nina M. Sandver Nynes setter en sprøyte i hodet på en pasient. Foto.
Kristina Devik (t.v.) og forskningssykepleier Nina M. Sandver Nynes (stående) viser hvordan Botox-injeksjonene vil foregå. Foto: HNT

– Det er et lite forskningsmiljø ved Sykehuset Namsos. Her på studiet får jeg jobbe med å utvikle ideen min til en ferdig prosjektprotokoll, og samtidig treffe andre kolleger som er i samme situasjon.

Det sa overlege ved Nevrologisk og nevrofysisk avdeling ved Sykehuset Namsos, Kristina Devik, da hun deltok på protokollskolen høsten 2016.

Protokollskolen, offisielt kalt «Helseforsking - fra idé til prosjektprotokoll» er en satsing mellom Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal og NTNU, og kvalifiserer til 7,5 studiepoeng ved NTNU.

Målet med videreutdannings-kurset er at flere ansatte skal kunne kvalifisere seg til opptak og finansiering av forskerutdanning (PhD), og er åpent for ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Årets protokollskole starter opp 20. mars, med søknadsfrist 4. februar. For ansatte i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal dekkes reise og opphold ved kursstedene av helseforetaket.

For å lese mer om studiet eller søke om plass, se NTNU sin kursbeskrivelse (HTML)

Jobber med prosjekt om Botox-behandling

Etter deltakelsen på protokollskolen jobber Kristina Devik nå med et forskningsprosjekt for å se om Botox-injeksjoner kan hjelpe som behandling mot tensjonstype-hodepine.

Prosjektet var blant dem som ble tildelt forskningsmidler fra Helse Nord-Trøndelag for 2019.

Vil lindre hodepine med Botox (HTML)

– Det var under protokollskolen, og samarbeidet med en av veilederne mine, at jeg virkelig fikk tent forskningsgnisten i meg. Jeg vet ikke om jeg hadde vært der jeg er nå om det ikke var for det kurset, sier Devik.

I prosjektet skal pasienter med spenningshodepine få injisert Botox i muskler i hodet, som er ventet å gi en forebyggende og smertelindrende effekt. Prosjektet vil gå i samarbeid med Nasjonalt Kompetansesenter for hodepine (St. Olavs hospital).

Devik sier hun jobbet med en annen idé enn botox-studien under protokollskolen, men at hun tok med seg lærdommen fra kurset inn i sin nåværende studie.

– Det å klare å starte opp et nytt forskningsprosjekt, utarbeidelse problemstilling, skrive forskningsprotokoll og følge hele forskningsforløpet fra starten av var alle egenskaper jeg tok med meg fra protokollskolen, sier hun, og oppfordrer samtidig andre til å søke seg inn.

– Dette er en ypperlig mulighet til å tilegne seg den kunnskapen en trenger for å starte å forske, og å jobbe tett med dyktige veiledere, sier hun.

Ser på lindrende behandling i kommunene

En annen forsker som har dratt stor nytte av protokollskolen er kreftsykepleier og stipendiat ved Klinikk for medisin og rehabilitering i Helse Møre og Romsdal, Anett Skorpen Tarberg.

Hun jobber med en kvalitativ studie for å utvikle kunnskap om hvordan helsepersonell i kommunehelsetjenesten erfarer lindrende (palliative) pasientforløp.

Her vil hun se på hva som bør ligge til grunn for gode forløp, og har blant annet utført fokusgruppeintervju i seks kommuner på Sunnmøre.

(Saken fortsetter under bildet)

Anett Skorpen Tarberg ser i kamera og smiler. Foto.

Kreftsykepleier og stipendiat ved Klinikk for medisin og rehabilitering i Helse Møre og Romsdal, Anett Skorpen Tarberg. Foto: privat

Hun sier hun søkte seg til protokollskolen etter en mastergrad i avansert, klinisk sykepleie.

– Jeg trengte hjelp til å utarbeide en forskningsprotokoll, og kurset ble for meg en svært lærerik prosess. Jeg hadde nok ikke vært inne i et PhD-løp om jeg ikke hadde deltatt på protokollskolen, sier Skorpen Tarberg, som har fått midler til Phd-studien fra Helse Møre og Romsdal.

– Jeg anbefaler et slikt kurs både for de som tenker på et videre forløp som PhD, de som er inne i et PhD-løp eller de som ikke tenker på PhD-løp men ønsker hjelp til å utarbeide en artikkel.

– Min opplevelse var gode og relevante forelesinger og tett oppfølging fra kursansvarlige. Anbefales!

– Mange spennende forskningsideer

Forskningssjefene i henholdsvis Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal, Bodil Landstad og Berit Kvalsvik Teige, var to av initiativtakerne til å opprette protokollskolen.

Landstad sier studentene på kurset har vært svært ivrige, og kommet frem til mange spennende forskningsideer.

–  Det er veldig artig å se at det finnes så mange gode initiativer i helseforetakene våre, sier hun, og forteller at hver deltaker får tilrettelegging i form av et skreddersydd mentoropplegg.

– Støttespillere med ulik kompetanse er nødvendig for å utforme en god forskningsprotokoll. Etter endt kurs skal studentene ha kunnskap om ulike vitenskapelige tilnærminger, og være i stand til å vurdere kvalitet i forskning ogutforme klare og relevante forskningsspørsmål.

De to forskningssjefene sier kurset også er med på å styrke samarbeidet mellom helseforetakene, som kommer både forskningen og fagutviklingen til gode.

Kurset arrangeres i lokaler hos både Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Deler av studiet er også basert på nettløsninger.

Relatert:

No er protokollskulen i gong (HTML)