Trøndersk forskning på svangerskapsforgiftning i internasjonalt tidsskrift

Et forskningsprosjekt på svangerskapsforgiftning i Trøndelag ble i sommer publisert i det amerikanske tidsskriftet JAMA Cardiology. Forskningen har ført til et nytt pilotprosjekt for oppfølging av pasienter.

Forsker og overlege Julie Horn sitter på et behandlingsrom og smiler til kamera. Foto

Forsker og overlege ved Gyn/Fødeavdelingen på Sykehuset Levanger, Julie Horn, planlegger nå et pilotprosjekt med rådgivning for kvinner som har fått svangerskapsforgiftning. Foto: HNT

Saken ble først omtalt av gemini.no

I et felles forskningsprosjekt har forskere fra NTNU, St. Olavs hospital, Harvard University (USA), University of Bristol (Storbritannia) og Sykehuset Levanger forsøkt å finne ut hvorfor kvinner som får svangerskapsforgiftning er mer utsatt for hjerte- og karsykdom senere i livet.

– Vi visste at svangerskapsforgiftning hadde en sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdom, men ikke hva denne sammenhengen skyldtes, sier Julie Horn.

Hun er overlege ved Gyn/Fødeavdelingen på Sykehuset Levanger og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.

Profilbilde av Eirin Horn. Foto

Eirin Horn. Foto: Privat

Sammen med førsteforfatter Eirin Beate Haug og professor Bjørn Olav Åsvold ved samme institutt, forteller hun at forskningsgruppen tidligere har studert hvordan tradisjonelle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom utvikler seg gjennom livsløpet til kvinner med svangerskapsforgiftning.

– Vi ville se på hvilken betydning BMI, blodtrykk, fettstoffer og blodsukker har for utvikling av hjerte- og karsykdom hos kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, sier Haug, som skrev forskningsartikkelen som del av sin doktorgrad.

Undersøkte HUNT-data

For å finne svarene ble det koblet data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) sammen med fødselsregisteret og sykehusdata fra HNT for 23.885 gravide kvinner.

Av disse hadde 2199 av kvinner opplevd svangerskapsforgiftning eller forhøyet blodtrykk under svangerskapet.

Resultatene viste at kvinner mellom 40 – 70 år som hadde opplevd svangerskapsforgiftning eller forhøyet blodtrykk i svangerskapet i gjennomsnitt hadde 57 prosent høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

– Mesteparten av den økte risikoen skyldtes ikke disse svangerskapskomplikasjonene, men i stedet vanlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, som fedme og en generell økning i blodtrykket.

Publisert i amerikansk tidsskrift

Artikkelen fra forskningsprosjektet ble i sommer publisert i det amerikanske tidsskriftet JAMA Cardiology.

Les artikkelen i JAMA Cardiology (HTML)

Tidsskriftet leses av 1.1 millioner mennesker årlig, og aksepterer kun 15 prosent av artiklene som sendes inn.

I artikkelen peker forskerne på at livsstilsendringer som reduserer fedme og blodtrykk hos kvinner som har opplevd svangerskapsforgiftning kan forebygge mot hjerte- og karsykdom.

Horn understreker at vi vet for lite om hvilken effekt forebyggende tiltak hos denne gruppen kvinner har på senere risiko for hjerte- og karsykdom.

Derfor planlegges det nå et pilotprosjekt for kvinner som har fått svangerskapsforgiftning.

Dette vil gjelde kvinner som har født på Sykehuset Levanger eller St. Olavs hospital, og Horn håper å ha de første deltakerne klar allerede til høsten.

– Prosjektet vil blant annet handle om rådgivning innen trening og kosthold tilpasset unge mødrene. Det kan være frustrerende å få beskjed om at du har forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom uten å få informasjon om hvordan dette kan forebygges.

– Dette pilotprosjektet kan hjelpe kvinnene til å få kunnskap om de underliggende årsakene til sykdomsutviklingen.

Spennende samarbeid

Horn sier forskningsprosjektet har vært ekstra spennende siden flere ulike faggrupper har tatt del i forskningen.

– Det som har vært mest givende med dette prosjektet var samarbeidet mellom forskere fra NTNU, Harvard og Universitetet i Bristol. De har vært utrolig flinke, og jeg har lært veldig mye på veien, sier hun, og fortsetter:

– Samtidig har det vært inspirerende å samarbeide på tvers av fagdisipliner som gynekologi, kardiologi og endokrinologi, med flere medforfattere som jobber både klinisk og som forskere.

Horn sier at kardiologer fra Helse Nord-Trøndelag, Håvard Dalen og Bjørnar Klykken, har validert alle hjerte- og kardiagnosene i pasientjournalene som ble benyttet, slik at forskergruppen kunne være sikre på diagnosene som ble benyttet i datagrunnlaget.

– Dette har styrket datakvaliteten betraktelig.

Andre forskningsnyheter fra Helse Nord-Trøndelag:

Skal finne studenteffekten på sykehuset

Vil finne de skjulte skadene i hjernen

Finner nye brikker til puslespillet