Utvikler fremtidens helsetjeneste

Tre ansatte i Helse Nord-Trøndelag forteller om sitt arbeid med å forme fremtidens helsetjeneste.

​Se video om innovasjons- og foredringsprosjektene i videovinduet under:

 

Bruk av videokommunikasjon med pasientene, regionalt responsteam for barn og unge med spiseforstyrrelser og samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten angående sårbehandling.

Dette er tema når tre HNT-ansatte presenterer sine innovasjonsprosjekter og forbedringsarbeid for å utvikle fremtidens helseforetak. 

Helsesektoren står i de kommende årene overfor et stadig skiftende befolknings- og bosettingsmønster, økte behandlingsmuligheter og store tekniske fremskritt.

Dette setter nye krav til produktivitetsveksten i helsetjenesten, og gjør at helseforetakene må finne nye måter å møte fremtidens utfordringer på.

Her kan du lese mer om tre av prosjektene som det jobbes med i Helse Nord-Trøndelag for å møte fremtidens utfordringer:

Bruk av videokommunikasjon i pasientbehandling

Avdelingsleder Randi Brenne Dreier sitter ved en skrivepult og smiler til kamera. Foto.

Avdelingsleder ved Barne- og habiliteringsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag, Randi Brenne Dreier, Foto: HNT.

Barn, unge og foresatte nord i Trøndelag kan oppleve lange avstander mellom hjemsted og nærmeste sykehus. 

Dette fører til at både arbeids- og skoletid går tapt på reising til og fra behandlingsted.

Ved Barneavdelingen på Sykehuset Levanger har de god erfaring med å møte pasienten på deres hjemmebane.

– Blant annet gjennom ordningen vi har med hjemmesykehus, hvor sykepleiere reiser hjem til blant annet barn med kreft og premature barn, sier Randi Brenne Dreier, som er avdelingsleder ved Barne- og habiliteringsavdelingen ved Helse Nord-Trøndelag.

Helse Midt-Norge har nå lagt til rette for at helseforetakene kan benytte videokommunikasjon i møte mellom helsepersonell og pasienter, som gjør at pasientene kan gjennomføre konsultasjoner hjemme fra sin egen stue.

Dette ønsker Dreier og avdelingen nå å teste ut, som et nytt ledd for å spare pasienter og foresatte for lange reisetider til sykehuset.

– På denne måten kan både barna og foreldrene bruke mer tid på jobb og skole, som vi ser på som god samfunnsøkonomi, sier Dreier.

– Vi har også knapphet på fysisk areal i avdelingen. En slik løsning kan dermed frigjøre plass som kan utnyttes til andre områder av behandlingen.

Hun sier bruken av videokommunikasjon vil benyttes til enkelte pasientgrupper ved avdelingens polikliniske konsultasjoner, hvor pasienten selv laster ned en app på telefonen eller nettbrettet sitt.

Når timen kommer vil legen eller sykepleieren på poliklinikken ringe opp pasienten, og snakke med dem via Skype for Business.

– Pasientene skal bestandig ha sin første konsultasjon fysisk på poliklinikken, sier Dreier.

– Det er i kontrollkonsultasjonene som følger, hvor videokommunikasjon er passende, at vi vil ta i bruk denne løsningen.

Hun sier avdelingen så smått er i gang med å ta i bruk løsningen, og at arbeidet nå vil fortsette utover i 2019.

Regionalt responsteam for barn og unge med spiseforstyrrelser

Ivan Samdal sitter ved kontorpulten og ser i kamera. Foto.

Prosjektleder og spesialsykepleier i Helse Nord-Trøndelag, Ivan Samdal. Foto: HNT

Når en står overfor pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser kan det være utfordrende å finne de beste løsningene.

For å bidra til dette har Helse Nord-Trøndelag, på oppdrag fra Helse Midt-Norge, opprettet et regionalt responsteam knyttet til behandling av barn og unge med spiseforstyrrelse.

I oppdraget er det lagt vekt på at barn under 16 år som hovedprinsipp skal behandles lokalt, men at det kan være behov for spisskompetanse knyttet til de alvorligste tilstandene.

Det regionale responsteamet har derfor i oppgave å tilby rask behandlingsstøtte til behandlere og behandlingsteam ute i helseforetakene som søker bistand.

Dette kan foregå gjennom både samarbeidsmøter, behandlingsplanlegging, faglig veiledning eller drøftinger.

– Aktuelle temaer kan være mange, men vi vil i hovedsak prøve å møte de behovene behandlerne har, sier prosjektleder og spesialsykepleier i Helse Nord-Trøndelag, Ivan Samdal.

Det regionale responsteamet består av fire fagpersoner med bred erfaring innen behandling av spiseforstyrrelser.

Disse er barne- og ungdomspsykiater Jannicke Westgaard (St. Olavs hospital), barne- og ungdomspsykiater Gyril Vattøy (Helse Møre og Romsdal) og spesialsykepleier Ingvild Eggen (Helse Nord-Trøndelag).

– Teamet har dermed representanter fra alle tre helseforetakene i Helse Midt-Norge, og skal i hovedsak være en ressurs for å styrke behandlinger som allerede er etablert i hvert helseforetak, sier Samdal, som forteller at prosjektet har planlagt oppstart i januar 2019.

Alle medlemmene i responsteamet har satt av én arbeidsdag i uken til prosjektet.

Det er Samdal som tar imot og koordinerer henvendelsene til teamet, og håper responsteamet kan fungere som en støttespiller i behandlingen av alvorlige spiseforstyrrelser.

Kompetanseheving og behandlingsforbedring av sår – samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten

Prosjektleder og operasjonssykepleier Monica Schwartz sitter ved en kontorpult og ser i kamera. Foto.

Prosjektleder og operasjonssykepleier Monica Schwartz. Foto: HNT

Etter å ha opplevd en stadig økning i antall pasienter med sårproblematikk, åpnet Sykehuset Namsos i 2014 en sykepleie-drevet sårpoliklinikk.

Tilbudet gjelder pasienter med sår som krever spesialistbehandling, og hadde ved oppstart i 2014 en kapasitet på 500 konsultasjoner per år.

Fra juli 2017 til juli 2018 har klinikken derimot registrert 935 konsultasjoner ved sårpoliklinikken, som skaper store kapasitetsutfordringer.

Derfor ønsker prosjektleder og operasjonssykepleier ved Sykehuset Namsos, Monica Schwartz, å finne nye, gode løsninger, for å sikre at sårpoliklinikken har kapasitet til å behandle de som trenger det mest.

– Her ligger det et stort potensial i samarbeid mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og bruk av videosamtaler i behandling av pasienter med kroniske sårtilstander, sier Schwartz, som forteller at en slik løsning vil være spesielt ressurssparende nord i Trøndelag hvor avstandene ofte er store.

Målet med prosjektet er derfor å spre spesialistkunnskapen om sår og sårbehandling fra sykehuset og ut i kommunehelsetjenesten i Namsos.

Dette tror Schwartz vil kunne gjøre at om lag 30 prosent av pasientene med kroniske sår kan bli behandlet videre av kommunehelsetjenesten etter 1-3 konsultasjoner ved sårpoliklinikken.

Prosjektgruppen har nå jobbet med å finne gode måter å implementere og overføre kunnskap om sårbehandling ut fra helseforetaket.

– Selve prosjektet skal gjennomføres i 2019. Da skal vi først ha et todagers sårseminar her på sykehuset, før vi tar i bruk videokonsultasjoner i behandlingen. Da vil vi bruke Skype for business som verktøy, sier Schwartz.

Hun sier prosjektet vil fungere som en pilot, og at prosjektgruppen etter endt prøveperiode vil vurdere om løsningen kan tas i bruk også ved flere kommuner.

– Målet på sikt er å utforme en modell som kan brukes av alle kommuner tilknyttet Helse Nord-Trøndelag.

Relaterte nyhetssaker fra Helse Nord-Trøndelag:

Møt Helse Nord-Trøndelags innovatører (HTML)

Håndterer vold og trusler med VR-teknologi (HTML)

Samlet seg for økt innovasjonskraft (HTML)