Utvikler morgendagens ultralyd

Som del av doktorgradsarbeidet sitt skal Øyvind Ervik bidra i utviklingen av et nytt, høyteknologisk ultralydhode til bronkoskopet. Håpet er en raskere og mer presis undersøkelse som gjør det mulig å skille mellom normale og kreftinfiltrerte lymfeknuter ved lungekreft.

Øyvind Ervik står i en sykehuskorridor og smiler til kamera. Foto

Overlege Øyvind Ervik håper resultatet fra doktorgradsarbeidet kan gå inn i klinisk bruk ved egen avdeling. Foto: HNT

– Det var den praktiske delen av faget som trakk meg inn i doktorgradsarbeidet. Om vi får til å utvikle et mer presist og avansert ultralydhode kan det gå rett inn i bruk på avdelingene.

Det sier overlege ved Klinikk for medisin og rehabilitering på Sykehuset Levanger, Øyvind Ervik.

Da Samarbeidsorganet i starten av november delte ut sine midler for 2020, var lungelegen blant dem som fikk innvilget doktorgradsstipend.

Dette stipendet skal brukes til å utvikle og teste et nytt ultralydhode til bronkoskopet, i samarbeid med SINTEF, NTNU, HNT og St. Olavs hospital.

Fører instrument ned i luftrøret

Bronkoskopi er en teknikk som brukes for å undersøke luftveiene, der legen fører et instrument ned i luftrøret og videre inn i de mindre luftveiene.

Instrumentet har et kamera i enden som legen kan manøvrere og undersøke med, og en kanal i midten der det kan hentes ut vevsprøver eller celleprøver.

Ved lungekreft er det spesielt viktig å undersøke lymfeknuter som ligger langs utsiden av luftveiene, for å vite om kreftsykdommen har spredt seg så mye at operasjon ikke er tilrådelig.

Legen bruker derfor ultralyd for å kunne se gjennom veggen på luftrøret, og fremstille lymfeknuter på den andre siden.

Med dagens metode er en avhengig av å hente ut celleprøver for å gjøre disse vurderingene. Det skjer ved å stikke en nål tvers gjennom bronkieveggen og inn i lymfeknuten for å kunne påvise kreftspredning. Dette må gjøres flere ganger for hver lymfeknute.

Dagens ultralydhode vises frem. Foto

Dagens ultralydhode ved EBUS. Foto: Privat

Denne teknikken går ofte under navnet EBUS (endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse).

– Håpet vårt er at en ny ultralydteknikk skal gi en bedre EBUS-undersøkelse, der en kan si om lymfeknutene er godartede eller ondartede uten behov for nåleprøver. Altså å bruke selve ultralydbildet til å si om en person har spredning av lungekreft i lymfeknutene, sier Ervik.

– Gevinstene kan i så fall være at en blir mer treffsikker i diagnostikken, og bruker kortere tid på undersøkelsen. Faren for komplikasjoner blir også mindre når det ikke gjøres bruk av nål. Pasienten får vite både diagnose og nøyaktig utbredelse av kreftsykdommen sin, slik at riktig behandling kan tilpasses den enkelte tidligst mulig.

Bilder viser fremgangen i prosjektet. Grafikk

Dagens teknikk: Fig A: CT bilder med forstørret lymfeknute. B: EBUS-skop med avbildning av lymfeknute og nål rettet mot ønsket område for prøvetaking. C: Ultralydbilde av lymfeknute under prøvetaking. Foto: Privat

Tester elastisiteten til lymfeknutene

Ultralyd-undersøkelser består i å sende og motta høyfrekvente lydbølger.

Disse signalene omgjøres fortløpende til bilder eller kurver.

Lydbølgene som sendes ligger i området mellom 1 til 15 MHz.

Med dagens utstyr benytter Ervik og kollegene ultralydhoder som sender lydbølger på 7,5 MHz.

Det nye, avanserte ultralydhodet gjør det mulig å lage ultralydbilder ved flere frekvenser, både i høyt og lavt frekvensområde (15 MHz og 2 MHz).

– Et slikt ultralydhode vil kunne gi bedre bilde av lymfeknutene, måle elastisitisiteten og gjøre det mulig å bruke et kontrastmiddel som kan vise vei til lymfeknuter med kreft i, sier Ervik.

– Målet er i hovedsak å måle elastisiteten og avbilde blodsirkulasjonen til lymfeknutene. Dårlig elastisitet og endret blodsirkulasjon gir mistanke om spredning av kreft i vevet, mens høy elastisitet og normal blodgjennomstrømning viser at lymfeknuten mest sannsynlig er frisk.

Starter med kunstig testing

Ervik starter doktorgradsarbeidet sitt i 2020, hvor forskergruppen skal utvikle en testversjon av det nye ultralyd-hodet.

Deretter vil de gå i gang med tester for å se om kvaliteten og resultatene fra utstyret er tilfredsstillende.

– I første omgang vil disse undersøkelsene foregå på kunstige modeller av lungene og lymfeknutene, som vi tenker å 3D-printe. Om disse resultatene er gode går vi videre til kliniske undersøkelser, sier Ervik, som er svært fornøyd med tildelingen av midler fra Samarbeidsorganet.

– Jeg er veldig glad for muligheten til å gjennomføre denne doktorgraden, og å gå inn i et spennende forskernettverk med SINTEF, NTNU, HNT og St. Olavs hospital. Om prosjektet går som vi håper kan det bidra til både bedre pasientsikkerhet, økt effektivitet og kvalitet på lungekreftutredningen.

Ervik studerte medisin ved Semmelweis universitetet i Budapest, før han hadde turnustjeneste på Sykehuset Levanger og videre startet som LIS ved medisinsk avdeling.

Deretter ble det ett og et halvt år med grenspesialisering på St. Olavs hospital innen lungemedisin, før turen gikk tilbake til arbeid som lungelege ved Sykehuset Levanger.

Om hvorfor valget av spesialisering falt på lungemedisin forklarer Ervik med et spennende fagfelt og mange praktiske oppgaver.

– Samtidig har jeg mange gode kolleger her, og flere som er aktive innen forskningsfeltet.

Flere forskningsnyheter fra HNT:

Disse fikk interne forskningsmidler fra HNT

Fire HNT-forskere fikk midler fra Samarbeidsorganet

Søker svar for sårbar pasientgruppe