Vil finne de skjulte skadene i hjernen

Månedens forsker i Helse Nord-Trøndelag

Ved hjelp av tidlig MR-undersøkelse etter hodeskade, ønsker forsker og konstituert overlege Kent Gøran Moen å avdekke hjerneskader og deres langsiktige betydninger. Nå løftes forskningen ut i Europa.

Kent Gøran Moen står foran en MR-maskin og smiler. Foto.

Forsker og overlege, Kent Gøran Moen, bruker MR-teknologi for å finne ukjente konsekvenser av hodeskader. Foto: HNT

Hva skyldes det at noen pasienter kommer seg tilbake i jobb etter en hodeskade, mens andre forblir ufør?

Det er ett av spørsmålene forsker og konstituert overlege, Kent Gøran Moen, vil finne svaret på.

Moen, som er ansatt ved Avdeling for bildediagnostikk på Sykehuset Levanger og ved NTNU, Trondheim, har nemlig sett på skadene som oppstår når vi blir utsatt for slag mot hodet, for eksempel etter trafikkulykker eller fallulykker.

– Mer bestemt har vi sett på det som kalles traumatiske aksonale skader (TAI), som altså er skader på nervecellenes utløpere i hjernen, sier overlegen.

Vanskelig å se med CT

Når en pasient kommer inn til sykehuset med hodeskade er CT-undersøkelse av hodet den første undersøkelsen som utføres. Den kan påvise flere ulike skader, som kraniebrudd, blødninger eller knusningsskader.

Denne undersøkelsen er viktig, og tar veldig kort tid. I løpet av bare én til to minutter kan legene kjapt avklare om pasienten trenger rask nevrokirurgisk behandling eller ikke.

– Vår kliniske erfaring var likevel at det vi så på CT ikke fullt ut kunne forklare redusert bevissthet eller funksjonstapet pasientene endte opp med til slutt, sier Moen.

– Hos noen pasienter hvor det ble tatt MR tidlig i behandlingsforløpet, så vi blant annet at de kunne ha omfattende skader på MR, selv om CT nærmest var normal. Dette gjorde oss nysgjerrige på hva vi egentlig «gikk glipp av» ved bare å ta CT.

Det de fant ut gjennom forskningsprosjektet var at traumatisk aksonale skader faktisk var veldig vanlig etter hodeskader av en viss alvorlighet.

– CT-bildene viste egentlig bare «toppen av isfjellet».

Ser på moderate og alvorlige skader

Alvorlighetsgraden på en hodeskade bestemmes ut i fra bevissthetsnivået når pasienten ankommer sykehuset, og klassifiseres som lette, moderate og alvorlige hodeskader.

Lette hodeskader er de som på folkemunne går under betegnelsen «hjernerystelse», mens de med alvorlige hodeskader er de som for «mannen i gata» oppfattes som bevisstløse.

Moen har gjennom forskningen sett mest på de pasientene som har hatt moderate eller alvorlige hodeskader.

– Det er viktig, fordi funnene ikke vil være direkte overførbare til den gruppen med lette hodeskader.

– For eksempel har vi sett at pasienter med hjernerystelse veldig sjelden har skader på vanlig klinisk MR. Der må man sannsynligvis bruke mer avanserte og sensitive MR teknikker for å avsløre skader og deres betydning. Dette er teknikker som ikke er i vanlig klinisk bruk i dag.

Moen og forskningskollegene har vist at 90 prosent av pasienter med alvorlig hodeskade, og oppimot 60 prosent av pasienter med moderat hodeskade, har påviselige traumatiske aksonale skader i tidlig klinisk MR.

– Dette er en stor andel, og nok større enn det vi så for oss, sier Moen.

Ser på betydningen av MR-funnene

Forskergruppa har sett videre på betydningen av disse MR-funnene. Her så de at pasienter som har slike skader liggende dypt i hjernen, og særlig dersom de ligger på begge sider av midtlinjen, i større grad får permanente funksjonsnedsettelser av betydning.

– De dypeste delene av hjernen har mange viktige strukturer, og er den eldste delen av hjernen med viktige funksjoner blant annet for bevissthet.

– Om en har en dyp skade på kun én side av hjernen kan den andre delen i stor grad kompensere. Det går ikke hvis det er skade på begge sidene, sier han, og forteller at personer med denne typen skader som regel ikke kommer seg tilbake i arbeid, og i større grad blir avhengig av hjelp i hverdagen.

Moen sier det totale skadeomfanget og dets betydning vil være av stor betydning å vite. Både for pasient og pårørende, men også behandlende leger.

– Dette fordi rehabiliteringsforløpet kan planlegges bedre. Hvis vi lærer mer om effekten av skadene, kan også helsepersonell møte pasientene med en bedre forståelse av prognose og forventet funksjonsnivå, sier Moen.

– Det vil være nyttig for å best mulig kunne hjelpe dem tilbake til hverdagen. Vi må også huske at dette er en ung pasientgruppe, med store deler av livet foran seg. En fullstendig skadekartlegging med beste tilgjengelige undersøkelsesmåte vil nok være kostnadseffektivt både på individ- og samfunnsnivå.

Overlegen sier CT-undersøkelse er, og skal være, den første undersøkelsen som gjøres i den akutte fasen, men er opptatt av at MR også bør bli utført innen de første fire ukene etter skaden. Nettopp for å få en komplett vurdering av skadeomfanget.

Løftes ut i Europa

Moen er en del av en større forskergruppe ved NTNU, ledet an av professor og overlege ved St. Olavs hospital, Anne Vik. Moen startet forskningsarbeidet på hodeskader under hovedoppgaven på medisinstudiet i Trondheim i 2006. Der fikk han tilgang til en database med pasienter med moderate og alvorlige hodeskader.

– I 2010 fikk jeg PhD-stipend hvor jeg så mer spesifikt på MR-funnene, og da særlig de traumatiske aksonale skadene hos pasientene i databasen.

Hele veien har forskningsgruppen utvidet registeret med nye pasienter, og har i så stor grad som mulig utført MR-undersøkelser av dem innen de første fire ukene etter skaden.

Registeret inkluderer i dag over 700 personer, med tidlig MR på omtrent 2/3 av dem som overlever den akutte fasen. Dette er et stort antall i internasjonal sammenheng. Forskningen har derfor også fått internasjonal oppmerksomhet, og prosjektet ble nylig tildelt EU-midler under ledelse av prof.Vik.

Det betyr at Moen og kollegene skal samarbeide med universitetene i Cambridge (England), Antwerpen (Belgia) og Nijmegen (Nederland) frem til 2020.

– Da skal vi se ytterligere på betydningen av de traumatiske aksonale skadene, hvor målet er å enes om en klassifisering av skadene som bedre samsvarer med det endelige funksjonsnivået etter skaden. Vi har også flere underprosjekter som blant annet går på «kunstig intelligens». Prosjektet blir en del av mitt postdoktor-arbeid, og vil nok også pågå i god tid etter 2020.

Sammen med stillingen som konstituert overlege på Sykehuset Levanger og post.doc-stillingen på NTNU, sitter Moen også i Scandinavian neurotrauma committee (SNC). SNC lager retningslinjer for medisinsk behandling, og arrangerer blant annet en internasjonal konferanse annethvert år.

Moen sier livet som forsker byr på utfordringer, men samtidig store gevinster i det lange løp.

– Det å kunne skrive vitenskapelige artikler og bidra til ny kunnskap er i seg selv veldig motiverende. Samtidig gir forskning mye fleksibilitet, selv om det blir litt som å komme tilbake på skolebenken igjen, med mange oppgaver «hengende over seg».

Til de som vurderer å begynne å forske har han følgende oppfordring:

– Knytt deg til et veletablert og større fagmiljø, for å få god veiledning i oppstarten. Forskning er en tålmodighetsprøve, hvor belønningen ofte kommer seint i forhold til arbeidsinnsatsen. Men det henger en gulrot der fremme som gjør det veldig motiverende.

Andre artikler fra Månedens forsker-serien:

Finner nye brikker til puslespillet

Navigerer seg gjennom lungene med GPS-teknologi

Søker svar om Inflammatorisk tarmsykdom