Vil sikre effektiv behandling med nytt innovasjonsprosjekt

Pasientene ved rehabiliteringsavdelingen på Sykehuset Levanger opplever økt selvstendighet i sine grunnleggende funksjoner. Et nytt innovasjonsprosjekt på avdelingen gir de ansatte oversikt over fremgangen, og skal hjelpe dem til å drive den videre.

Avdelingssykepleier Gjertrud Vada Wold, Sekretær Hege Enes og prosjektleder og fysioterapeut Kathrine Engen står sammen. Foto

Avdelingssykepleier Gjertrud Vada Wold, Sekretær Hege Enes og prosjektleder og fysioterapeut Kathrine Engen har det siste året undersøkt bistandsbehovet til avdelingens pasienter. Foto: HNT

– Lengden på rehabiliteringsoppholdet har en tydelig sammenheng med pasientenes forbedring. Spesielt innen gangfunksjon (mobilitet) og forflytning.

Det sier prosjektleder og spesialist i nevrologisk fysioterapi, Kathrine Engen, tilknyttet Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Sykehuset Levanger.

Det siste året har hun analysert rehabiliteringen til pasientene som var innlagt på avdelingen i 2017 og 2018.

Dette gjøres ved hjelp av et kartleggingsverktøy kalt Functional Independence Measure (FIM), som gir en score på hvor mye bistand en pasient trenger til utførelse av motoriske og kognitive oppgaver.

– Vi begynte å bruke dette validerte og anerkjente kartleggingsverktøyet på avdelingen i 2008. I dag blir det benyttet systematisk hos de aller fleste pasientene, både ved innleggelse og utskrivelse, sier Engen.

Ser utviklingen hos pasientene

Functional Independence Measure (FIM) beskriver pasientenes bistandsbehov gjennom seks funksjonsområder; personlige aktiviteter i dagliglivet, forflytning, gangfunksjon, urin- og blærekontroll, kommunikasjon og sosial interaksjon.

Når Engen sammen med kolleger på avdelingen nå har analysert dataene fra pasientene, kan det fortelle mye om den generelle utviklingen de har hatt under oppholdet på rehabiliteringsavdelingen.

– Ikke bare pasientenes bistandsbehov og funksjonsnivå alene, men også hvordan disse utvikler og endrer seg under behandlingen og over tid, sier hun.

Størst endring i mobilitet

Resultatene fra 2018 viser at alle pasientgruppene, i alle kategorier, opplever en forbedret selvstendighet etter opphold på avdelingen.

Størst endring ble registrert innen mobilitet. Her var 48 prosent av pasientene alvorlig avhengig av hjelp ved innleggelse, mot 17 prosent ved utskrivelse.

Når det gjaldt andelen selvstendige pasienter innen mobilitet økte denne fra 22 prosent av pasientene ved innleggelse til 48 prosent ved utskrivelse.

– Evnen pasientene har til forflytning ser vi også store forskjeller på ved inn- og utskrivelse, og størst endring skjer hos de som oppholder seg på avdelingen i 22 dager eller lengre, sier Engen, som forteller at pasientene i snitt var innlagt ved avdelingen i 18 dager.

En grafikk viser endringene hos pasientene ved inn- og utleggelse. Grafikk

Figuren viser grad av avhengighet hos pasienter på Rehabiliteringsavdelingen i 2018. Samtlige kategorier er sammenlignet ved innleggelse og utskrivelse fra avdelingen.

– På generell basis ser vi at en stor prosent av pasientene er regnet som selvstendige når de forlater avdelingen. Dette på bakgrunn av relativt få gjennomsnittlige liggedøgn.

– En større grad av selvstendighet er noe som hjelper både pasienten og kommunen når de blir utskrevet. Da trenger hver enkelt pasient færre ressurser, og kan leve en mer selvstendig hverdag, sier Engen.

Viktig verktøy for forbedring

Engen sier rehabilitering er en kompleks og ressurskrevende virksomhet, som krever kompetanse innen mange fagområder.

– Det er pasienter med omfattende funksjonsfall som er målgruppen i spesialisert rehabilitering. Målsettingen for pasienten er som regel å få best mulig funksjon- og mestringsevne. Det gjør det enklere å delta både sosialt og i samfunnet, sier hun, og forteller at avdelingen har ca. 180 – 200 innlagte pasienter i løpet av et år.

– Derfor er det viktig å jobbe etter kunnskapsbasert praksis, og bruke pålitelige måleverktøy. Ved hjelp av FIM-skjemaene kan vi stadfeste om rehabiliteringen virker slik vi ønsker, evaluere pågående praksis og legge grunnlag for adekvate og mest mulig effektive behandlingsforløp.

Dette arbeidet vil dra enda større nytte på sikt, når data fra flere år ved avdelingen kan settes opp mot hverandre.

– Planen er å gå gjennom skjemaene for 2019 når året er omme, og videre i 2020, sier Engen.

Prosjektet er ett av flere som har mottatt støtte fra Innovasjonsklinikken i Helse Nord-Trøndelag. For mer informasjon kan du besøke Innovasjonsklinikkens hjemmeside.

Andre nyheter fra Innovasjonsklinikken:

Utviklet egen app til vital informasjon

Tester nettbrett til kommunikasjon med intensivpasienter

Vil undersøke væskebalanse med nyutviklet sensor