Brukermedvirkning i helsetjenesten – realitet eller retorikk?

Gjennom et nytt bokprosjekt har initiativtagerne Bodil Landstad og Marit Kvangarsnes samlet kunnskap og erfaringer knyttet til brukermedvirkning. Boken er gratis å lese, og forfatterne håper den kan bidra til å gi pasienter og pårørende økt medvirkning i helsetjenesten. 

Profilbilde av Bodil Landstad. Foto

Forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag, Bodil Landstad, har sammen en rekke forskere og medforfattere produsert en ny bok med fokus på brukermedvirkning. Foto: MacLein Foto & Design/Skjermdump

– Målet med denne boken er å styrke pasienter og pårørendes medvirkning i egen behandling, både på individ- og systemnivå.

Det sier forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag og professor ved Mittuniversitetet, Bodil Landstad.
 
Sammen med Marit Kvangarsnes, som er professor ved NTNU og forskningsrådgiver i Helse Møre og Romsdal, har de stått i spissen for arbeidet med en ny bok. 

I tillegg er fagdirektør i Helse Møre og Romsdal og pd.d. ved NTNU, Torstein Hole, samt fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo, Magne Nylenna, med i redakaktørgruppen.
 
Boken har fått tittelen «Brukermedvirkning i helsetjenesten – realitet eller retorikk?», og er støttet av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU.
 
– Boken er gratis å lese på nett, og er et bidrag til å samle kunnskap og erfaringer knyttet til brukermedvirkning i helsetjenesten, sier Kvangarsnes, som forteller at de startet for fullt med bokprosjektet for om lag ett år siden.
Boken kan leses gratis på nettsidene til Det norske medicinske selskab

Et tema som må vektlegges enda mer

De to initiativtagerne sier brukermedvirkning er et viktig tema, og bør vektlegges mer i helsetjenesten. De håper boken kan bidra til å øke medvirkningen pasienter og pårørende har i egen behandling.
 
– I boken er det samlet kunnskap fra internasjonal forskning, og tanker om temaet fra både brukerutvalg, klinikere og helseledere, sier Landstad.
 
– Bidragsytere har vært inviterte forskere og forfattere med tilknytning til ulike fagmiljøer. 

Landstad sier disse bidragsyterne kommer fra både Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal, Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet, Brukerutvalget i Helse Midt-Norge, Moa Legesenter, NTNU, Folkehelseinstituttet, OsloMet, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda.
 
Hun sier videre at mange klinikere i dag jobber i komplekse praksisfelter, og håper derfor boken kan tilby teorier og empirisk kunnskap som klinikerne kan dra nytte av i praksis.
 
– På denne måten håper vi å kunne bidra til en styrket kompetanse hos helsepersonell når det gjelder brukermedvirkning.
 

– Både realitet og fine ord

 Hovedspørsmålet i boken er om brukermedvirkning er en realitet, eller om det er mest fine ord som blir brukt på systemnivå.
 
De to forfatterne sier arbeidet med boken har vist at det er begge deler.
 
– Vi ser at brukermedvirkning er realitet innen mange områder, men at det samtidig er mye retorikk og fine ord, sier Kvangarsnes.
 
– Et intressant funn i arbeidet med denne boken, er behovet for å styrke pårørendes involvering i besluttninger, spesielt når det gjelder lindrende omsorg.
 
– Det forventes at pårørende tar et stort ansvar i denne typen behandling, men de har ikke nødvendigvis kunnskapen eller kompetansen til å gjøre dette. 
 

Verdifull bok for studenter

Landstad sier brukermedvirkning er et forskningsfelt de begge er svært opptatt av, og at det dermed ble naturlig å søke sammen i arbeidet med boken.
 
– Samtidig er vi veiledere for tre stipendiater som forsker på brukermedvirkning, så vi kjenner hverandre godt fra før, sier hun.
 
Boken kan brukes av alle klinikere for å søke kunnskap, men forfatterne sier at spesielt sykepleier- og medisinutdanningen skiller seg ut som aktuelle målgrupper.
 
– Boken vil bli brukt i flere utdanningsløp, LIS 2 og LIS 3 i Helse Nord-Trøndelag og i masterutdanning i sykepleie ved NTNU, sier Landstad.   
 
I boken går det frem at styrket pasientmedvirkning betinger åpne diskusjoner om begrensninger og muligheter, og at pasienter bør få medansvar for både utforming og prioritering av helsetjenester.
 
Landstad sier god brukermedvirkning kan gi mange positive effekter, som fornøyde pasienter, bedre samhandling mellom helsepersonell og pasienter, styrket mestring av sykdom, økt trygghet blant pasientene og mindre klager på helsetjenesten.
 
– Forskning viser at både helsepersonell og pasienter opplever mangelfull medvirkning. Samtidig står helsepersonell i en kompleks hverdag med krav om å prioritere arbeidsoppgaver, sier Landstad. 
 

Gjennom forskningsdagene 2020 vil boken presenteres under en digital boklansering fredag 18. september, hvor åtte forskningsrelaterte bidrag vil presenteres via video.

 
Mer informasjon om lanseringen finner du i Forskningsdagenes arrangementoversikt