Finner «Do’s and Dont’s» i foreldrerollen

Gjennom doktorgradsarbeidet sitt har psykologspesialist Åse Gresseth Bjørseth sett på samhandlingen mellom foreldre og barn. Målet er å bygge gode relasjoner, og forhindre utviklingen av atferdsvansker.

Åse Bjørseth smiler til kamera. Foto

Åse Gresseth Bjørseth disputerer ved NTNU i midten av november. Foto: Privat

– Psykiske vansker som oppstår tidlig i livet ser ut til å vedvare.

– Dette gjelder særlig atferdsvansker, som typisk utvikler seg over tid i samspill mellom barna og omgivelsene deres.

Det sier psykologspesialist ved BUP i Helse Nord-Trøndelag og doktorgradskandidat ved Psykologisk Institutt på NTNU, Åse Gresseth Bjørseth.

Hun sier atferdsvansker kan få store konsekvenser for barnas utvikling, livskvalitet og helse, om de ikke forebygges tidlig.

– Men det som er fint er at symptomer og risikofaktorer for atferdsvansker er mulig å avdekke allerede hos små barn. Da kan vi snu om på den uheldige utviklingen hvis familien rundt barnet får effektiv hjelp.

Tar doktorgrad på foreldre-barn-relasjonen

Bjørseth sier hun helt fra studietiden har vært interessert i utviklingspsykologi, og samspillet mellom foreldre og barn. 

Det er derfor ikke tilfeldig at hun i november disputerer og fullfører doktorgraden sin innen nettopp dette feltet, hvor hun ønsker å finne ut om positiv eller negativ foreldreatferd er viktigst for barnas utvikling.

– Det er to hoved-målsetninger bak dette arbeidet, sier hun. 

– Den første er å gi en bedre forståelse av hvilken rolle foreldrenes relasjonen til barnet har å si når det kommer til utviklingen av psykiske lidelser.

– Den andre målsetningen er å undersøke effekten av behandlingsmetoden Parent–Child Interaction Therapy (PCIT), som går ut på å gi foreldrene veiledning via en propp i øret mens de leker med barnet sitt. 

Dette er en metode som er skreddersydd for å lære foreldrene å gjøre de riktige tingene, og redusere det man gjør feil.

Bjørseth kaller disse faktorene «the Do's and Dont's of parenting» i avhandlingen sin, og tar utgangspunkt i at endret foreldreatferd er det viktigste for å forhindre utvikling av atferdsvansker hos barna.

– Det innebærer både hvordan foreldrene klarer å leke og samhandle på barnas egne premisser, og hvordan de klarer å gå inn og styre leken på en god måte, sier hun.

– Vi ser på hvordan de klarer å motivere barna, og om de både klarer å følge dem og lede dem.

Har samlet kunnskap fra egen region

Forskningsarbeidet er basert på to ulike, lokale datasamlinger. 

Den første samlingen heter Tidlig Trygg i Trondheim, hvor over tusen barn er undersøkt for psykisk og sosial utvikling hvert fjerde år frem til de er 16 år gamle.

Bjørseth så først på forskjellene mellom 22 barn uten registrerte vansker, og 36 barn henvist til helsetjenesten for atferdsvansker.

Der fant hun at negativ foreldreatferd – særlig direkte kritikk – var det som skilte sterkest mellom de to gruppene.

– Dette betyr at samspillet mellom barn og foreldre kan brukes som en screening-metode for å finne ut hvem som trenger videre behandling og hjelp, sier Bjørseth.

Deretter ble utviklingen av atferdsvansker, angst og depresjon analysert blant 1250 barn som deltok i Tidlig Trygg i Trondheim, og viste at negativ foreldreatferd forutsa en utvikling av atferdsvansker.

– Siste del av arbeidet ble en RCT-studie (randomisert/kontrollert behandlingsstudie) som ble gjennomført i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker ved Sykehuset Levanger og Orkdal sjukehus, sier Bjørseth.

Her ble behandlingsmetoden PCiT testet i praksis, hvor terapeuten ga veiledning til foreldrene på øret uten at de selv var i rommet.  

– Her ble foreldrene gitt både direkte beskjeder og oppmuntring underveis i leken, sier Bjørseth.

Negativ atferd er mest skadelig

Hun sier de samlede funnene fra de tre studiene viser at negativ foreldreatferd – selv i små doser – er skadelig for barns psykiske helse. 

– Denne negative effekten ble heller ikke motvirket av mye positiv tilbakemelding, sier hun, og forteller at sammenhengen mellom negativ foreldreatferd og utvikling av psykiske lidelser særlig gjaldt angst og trass-lidelse (opposisjonell tvangslidelse).  

Negativ foreldreatferd ble også funnet å kunne forutsi problemutvikling i løpet av tidlig barndom, og behandlingsffekten av den.

– I hovedsak var det å gi direkte kritikk til barna det som skilte seg mest ut som en risikofaktor, og som dermed er viktigst å forandre, sier Bjørseth, og legger til at denne atferden bør forandres så tidlig som mulig fordi den over tid vil bli mer og mer skadelig. 

– Samtidig er det mulig å forhindre dette på et tidlig stadium hvis det fanges opp.

Går inn via foreldrene

Bjørseth sier det derfor er viktig å gå inn i tett samarbeid med foreldrene, og lære dem hvordan de kan erstatte de negative handlingene med nøytrale eller positive handlinger.

–  Behandlingsmålet med PCiT er å la foreldrene trene på god atferd helt til det sitter – ikke bare en fastsatt periode, sier hun, og sammenligner det med det å kjøre bil.

– I starten er det mye å ta inn, og mye å holde styr på. Men med nok trening sitter det uten at en i det hele tatt trenger å tenke seg om.

Hun sier det er foreldrene som er mest sammen med de minste barna, og at det derfor er de som er viktigst å ha et godt samarbeid med.  

– I tillegg til den direkte positive effekten dette gir for barna, reduserer det også foreldrenes stress ved å gi dem verktøy som de kan bruke når foreldre og barn kommer i utakt, sier hun, og forteller at det er krevende for foreldre å finne ut på egenhånd hvordan de skal ta seg av barn som trenger ekstra oppfølging.

– Skolene setter inn ekstra ressurser for å ta vare på disse barna, men det ventes nesten av foreldrene skal kunne møte disse utfordringene på egenhånd. Derfor trenger også de noen verktøy for å kunne leve sammen med barnet sitt.

Bjørseth har samtidig et tydelig budskap til alle foreldre som strever mot å bli feilfrie.

– Mitt viktigste budskap til foreldrene er at alle gjør feil, men at vi har mulighet til å rette opp i disse feilene. Det ingen fasit for hva som er en perfekt forelder. Forskjellige barn trenger forskjellig omsorg.

– Hver eneste relasjon mellom foreldre og barn er unik, og de gode løsningene må finnes opp på nytt med prøving og feiling hver gang.  

Andre forskningsnyheter fra HNT:

Vil styrke behandlingen for barn med leddgikt

 Tildeling av interne forskningsmidler