Forsker for styrket demenstilbud

Gjennom doktorgradsarbeidet sitt ønsker spesialergoterapeut Linda Gjøra å finne ut hvor mange i befolkningen som har demens, og hvem som er mest utsatt. Det skal bidra til et styrket pasienttilbud, både på kort og lang sikt.

Linda Gjøra. Foto

Forsker og spesialergoterapeut i Helse Nord-Trøndelag, Linda Gjøra, vil bidra til et styrket behandlingstilbud for personer med demens. Foto: Helse Nord-Trøndelag

– Det finnes per i dag ingen gyldige estimater på forekomsten av demens i Norge.

– Det gjør det utfordrende å planlegge dagens behandlingstilbud, og behovene vi vil møte i fremtiden.

Det sier forsker og spesialergoterapeut ved Alderspsykiatrisk poliklinikk i Helse Nord-Trøndelag, Linda Gjøra.

Anslag på demensforekomst i Norge varierer i dag fra 70.000 – 104 000 tilfeller, som har ført til at Helsedirektoratet har satt i gang prosjektet «Forekomst av demens i Norge».

Målet med prosjektet er å få et mer nøyaktig estimat av demensforekomsten, og gjennomføres av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Gjøra er selv ansatt som prosjektleder i Aldring og helse, i tillegg til stillingen som spesialergoterapeut i Helse Nord-Trøndelag.

Bidrar inn med doktorgradsarbeid

For å bidra ekstra inn i arbeidet med demenskartleggingen skal Gjøra nå gå i gang med doktorgradsarbeidet sitt.

– Med utgangspunkt i HUNT-data vil vi lage estimater for forekomsten av demens hos eldre i Trøndelag, og hvordan denne forekomsten er fordelt blant de vanligste demenssykdommene.

– Disse estimatene skal brukes videre for å anslå den totale forekomsten av demens i Norge, fordelt på alder, kjønn og alvorlighetsgrad av demens, sier Gjøra, som forteller at doktorgradsarbeidet vil bli utført via både Helse Nord-Trøndelag og Aldring og helse.

I tillegg vil hun som del av doktorgradsarbeidet undersøke om det er forskjell på demensforekomsten sett ut i fra kjønn og utdanning, og mulige grunner til at personer med demens ikke har fått diagnose.

– All denne kunnskapen kan sammen bidra til et styrket behandlingstilbud, og planleggingen av fremtidens sykdomsbilde. Det vil være viktig sett i lys av den økende andelen eldre i Norge.

– Avgjørende at de med demens blir diagnostisert

Gjøra sier det er avgjørende at personer med demens bli utredet og diagnostisert for å kunne muliggjøre god planlegging av behandlingstilbudet.

– Vi vet at demenssykdom rammer mange, og vi antar at forekomsten vil doble seg i løpet av 20 år grunnet en økning av eldre, sier Gjøra.

– I tillegg ser det ut til at en tidlig diagnose bedrer prognosene for sykdomsforløpet.

Når hun setter i gang med doktorgradsprosjektet vil hun bruke data fra HUNT 4 70+-prosjektet, hvor deltakere over 70 år har gjennomført tester og intervjuer om egen helse.

– Vi vil gå inn i dette materialet, og se hvor mange av deltakerne som oppgir å ha en demensdiagnose, sier Gjøra.

– I tillegg vil vi gjennomgå datamaterialet fra alle andre deltakere, hvor to leger uavhengig av hverandre vil vurdere om det er grunnlag for å stille diagnosen demens hos hver enkelt deltaker.

Om legene er uenige om diagnosen vil en tredje lege komme inn og bidra med en ny vurdering av deltakeren, som skal sikre en riktig diagnostisering.

Gjøra sier det finnes over 100 demensdiagnoser, men at de aller fleste tilfellene er knyttet til de fire vanligste demenssykdommene.

Disse fire er Alzheimers sykdom, vaskulær demens, demens ved Parkinsons sykdom/Lewy legeme demens og frontotemporal demens.

– Det er disse undergruppene vi vil diagnostisere ut ifra, i tillegg til en samlekategori for andre demenssykdommer, sier Gjøra.

– På denne måten håper vi å få tegnet et godt bilde av både den totale demensforekomsten og fordelingen på de ulike diagnosene.

Kan gi mange gevinster

En god kartlegging av demensforekomsten kan ifølge Gjøra ha mange positive effekter, både på kort og lang sikt.

– Når vi vet mer sikkert hvem og hvor mange som har demenssykdom kan en dimensjonere omsorgstilbudene på en bedre måte, og sørge for at de som trenger det får hjelp, sier hun.

– Dette kan for eksempel dreie seg om tilbudet av sykehjemsplasser, men også mulighetene for de som rammes til å få diagnostisering av sykdommen på et tidligere tidspunkt, sier Gjøra.

Hun sier hver enkelt da kan få mer kunnskap om sykdommen sin, og muligheten til å gjøre livsstilsendringer eller ta i bruk medikamenter som kan bremse utviklingen.

– Det å kunne stille tidligere diagnoser kan dermed hjelpe hver enkelt til en bedre og mer effektfull behandling, og sørge for at fremtidige støttefunksjoner blir tilgjengelig når det blir behov for det.

– I tillegg kan kunnskapen fra forskningen også fungere som en byggestein for nye forskningsprosjekter.

Andre forskningsnyheter fra Helse Nord-Trøndelag:

Vil forhindre beinbrudd med ny HUNT-forskning

Søker nye svar om sarkoidose

Styrker helsetjenesten med nysatsingen CAG