Forsker for styrket pasientsikkerhet

De fleste pasienter ved norske sykehus får rutinemessig ett eller flere perifere venekatetre (PVK). Et forskningssamarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs hospital skal sørge for en best mulig praksis for pasientene.

Lise Tuset Gustad og Lise Husby Høvik. Foto

Lise Tuset Gustad (t.v.) og Lise Husby Høvik håper forskningen kan bidra til å styrke kvaliteten på PVK-omsog på verdensbasis. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Perifert venekateter (PVK) er et kateter som legges inn i en vene hos pasienten, og brukes blant annet til væske- og medisintilførsel direkte i blodet.

På verdensbasis settes det nesten en milliard PVK hvert år. I Norge registreres det ikke hvor mange pasienter som får et slikt kateter, men innkjøpsstatistikk tyder på at det blir benyttet opp mot 3,2 millioner PVK årlig.

Dette medfører en naturlig risiko for betennelser, infeksjoner og utstyrsfeil.

– Bruk av perifert venekateter regnes som ufarlig, men om innsetting og stell av kateteret ikke foregår korrekt kan det for enkelte gi en lokal infeksjon, sier forsker og spesialsykepleier i Helse Nord-Trøndelag, Lise Tuset Gustad.

Sammen med kolleger på St. Olavs hospital og NTNU har hun forsket på bruken av perifere venekatetre i Norge.

– Denne infeksjonen kan potensielt føre til blodstrømsinfeksjon og sepsis, som betyr at god praksis blant helsearbeidere verden over er av stor betydning.

Deltar i internasjonalt forskningsnettverk

Forskningen baserer seg på en australsk studie kalt One Million Global Catheters (OMG), og er den første studien av sitt slag.

419 sykehus i 51 land har deltatt ved å evaluere egen praksis i bruk av PVK.

Blant dem er Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital, som eneste representanter fra Norge.

– Her har fagutviklingssykepleiere observert og registrert innstikkssted, bandasje, dokumentasjon og indikasjon i bruk av PVK, sier Tuset Gustad, som forteller at 136 perifere venekatetre totalt ble evaluert ved de to sykehusene fordelt på 121 pasienter.

– Her fant vi ut at mange opplevde problemer med sine PVK, som smerter, rødhet eller hevelser rundt innstikkstedet. Det var også manglende oppfølging og vurdering av PVK-ene i noen av disse tilfellene, sier Tuset Gustad.

– Dette viser at stell og oppfølging av venekatetre har et stort forbedringspotensial.

(Saken fortsetter under bildet)

Hånd med innsatt PVK. Foto

Innkjøpsstatistikk tyder på at det i Norge blir benyttet opp mot 3,2 millioner PVK årlig. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Flere funn det kan bygges videre på

På St. Olavs hospital er det Lise Husby Høvik som har ledet forskningsarbeidet.

Hun er anestesisykepleier og fagutviklingssykepleier, og sier det var totalt 13 fagutviklingssykepleiere som deltok i vurderingene av PVK ved de to sykehusene.

Her brukte de skjemaer som blant annet inneholdt bakgrunnsopplysninger, tidspunkt for innleggelse av kateter, årsak til innleggelse, kliniske observasjoner og tilsyn av kateter.

– Det er flebitt (betennelse) som er den mest utbredte komplikasjonen som følge av PVK, og oppstår hos om lag ti prosent av pasientene verden over, sier Husby Høvik.

– Observasjonene vi gjorde ved de to sykehusene ble gjort på én utvalgt dag, og her fant vi blant annet ett eller flere tegn til flebitt hos totalt 30 pasienter. Dette tilsvarer om lag 20 prosent av pasientene.

– Dette er informasjon som er viktig å få dokumentert, og som kan bli brukt for å finne nye måter å hindre denne typen betennelser på, sier Husby Høvik videre, og legger til at også oppfølgingen av PVK-innstikk er områder hvor det er forbedringspotensial.

– Samtidig er det viktig å spre oppmerksomhet om bruk av katetrene, slik at også sykehus som ikke har deltatt i studien kan dra nytte av arbeidet.

(Saken fortsetter under bildet)

Lise Tuset Gustad og Lise Hysby Høvik. foto

Lise Tuset Gustad (t.v.) og Lise Husby Høvik har sammen kjørt et forbedringsprosjekt i Helse Nord-Trøndelag for forbedring av kvaliteten på PVK. Foto: privat

Oppfølging av tidligere arbeid

Den nye artikkelen, som er publisert i Tidsskriftet for Den Norske Legeforening, er ikke den eneste innsatsen som er lagt inn i å styrke pasientsikkerheten ved bruk av PVK.

Basert på funn fra kartleggingen ved de to sykehusene ble det på Sykehuset Levanger besluttet å sette i gang et forbedringsprosjekt som på kort tid klarte å forbedre kvaliteten på PVK-bruken.

Prosjektleder ble Benedikte Røtvold, som er anestesisykepleier ved Sykehuset Levanger.

– Samarbeidet om forskning på PVK startet da jeg møtte Lise Husby Høvik på en pasientsikkerhetskonferanse, sier Gustad.

– Hun hadde også deltatt i One Million Global Catheters-studien, og vi søkte etter hvert om pasientsikkerhetsmidler – og siden om doktorgradsmidler – for å validere metodene som Sykehuset Levanger hadde utviklet.

Med seg på laget fikk de fag- og forskningssykepleier ved hjerteseksjonen (St. Olavs hospital) Kari Hanne Gjeilo, overlege i anestesi og leder for Geminisenter for sepsisforskning (GSS) (St. Olavs hospital/NTNU) Erik Solligård, overlege i infeksjonsmedisin og forsker ved GSS (St. Olavs hospital/NTNU) Jan Kristian Damås, statistiker (NTNU) Stian Lydersen og verdensledende PVK-forsker Claire M. Rickard fra Alliance for Vascular Access Teaching and Research (AVATAR).

– Hovedmålet med alt dette arbeidet er å kunne styrke kvaliteten på PVK-omsorgen vår, og pasientsikkerheten for de om lag én milliard PVK-ene som setter på verdensbasis hver år.

– Det vil komme til det beste for pasientene, og er noe vi er veldig glade for å kunne bidra inn i, sier Tuset Gustad.

Les også:

Forskning på PVK bærer trønderske frukter
Bruk av perifere venekatetre ved to norske sykehus (HTML)

Monitoring quality of care for peripheral intravenous catheters; feasibility and reliability of the peripheral intravenous catheters mini questionnaire (PIVC-miniQ)