Grethe Johansen (t.v.), Håkon Mortensen Gullsvåg og Brit Indal står på hver sin side av talegjenkjenningsarbeidet i helseforetaket. Foto: Helse Nord-Trøndelag (Bildet er tatt før utbruddet av covid-19-pandemien).
Det stilles store krav til dokumentasjon av pasientbehandling.
Det er viktig både for den enkelte lege, og for kvalitetssikring og oppfølging av pasientene.
– Dette medfører at selv korte møter med pasientene kan gi store mengder notater, som det tar tid å dokumentere i journalene.
Det sier LiS-lege ved Sykehuset Levanger, Håkon Mortensen Gullsvåg, sittende i et kursrom med en mikrofon i hånden.
– Satt litt på spissen er tiden vi bruker på dokumentasjon tid den neste pasienten i køen må bruke på å vente.
– Det betyr at redusert tidsbruk på journaldokumentasjon vil gi mer tid til pasientbehandling.
Sparer tid med assistert talegjenkjenning
For å gjøre dokumentasjonsjobben så effektiv som mulig, er Gullsvåg blant dem som har tatt i bruk talegjenkjenning.
Det gjorte han da han arbeidet ved Medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger, men merket fort at det tok tid å rette opp feil i notatene.
Talegjenkjenningsfunksjonen skal nemlig lære seg den enkeltes stemme og måte å snakke på, for å kunne gjengi notatene korrekt.
Det tar om lag seks til åtte timer med retting av talegjenkjent tekst for å bygge en akseptabel profil for talegjenkjenning.
Mange velger derfor bort talegjenkjenning fordi de bruker for mye tid på retting i startfasen.
Svaret kan være å starte med assistert talegjenkjenning – som betyr at en sekretær i skrivetjenesten får opp notatene til en bruker med lyd og talegjenkjent tekst.
Sekretæren utfører da korrekturlesing og retter opp eventuelle feil i teksten.
Gullsvåg var blant dem som startet opp igjen med talegjenkjenning, etter en periode med assistert talegjenkjenning.
LiS-legen sier han da hadde fått bygd opp en så god profil gjennom assistert talegjenkjenning at det ble lett å fortsette arbeidet.
Nå talegjenkjenner han alle sine dokumenter i pasientjournalen DocuLive.
– Det tar en del timer med retting for å bygge en god profil, og det kan være vanskelig å prioritere dette i en ellers hektisk arbeidshverdag, sier han.
– Nå har jeg bygget opp en god profil, som på sikt vil kunne gi store tidsbesparelser og mer tid til pasientbehandling.
Inne i en tidlig fase
I dag skriver mange leger på tastatur når de skal legge inn notater i pasientjournalene, eller dikterer lydfiler som sekretærer fører inn i systemet.
Fagansvarlig i Dokumentsenteret HNT, Brit Indal, sier det brukes betydelige ressurser på å dokumentere i journal med tastatur, og at løsningen med assistert talegjenkjenning kan frigjøre tid også for sekretærene.
– Det går raskere å høre over et notat og korrigere enn å skrive all teksten inn med tastatur, sier Indal.
– I tillegg vil det være mindre skrivefeil grunnet vanskelig medisinsk terminologi når teksten er talegjenkjent.
Ikke bare for leger
Rådgiver i Helse Midt-Norge, Grethe Johansen, jobber som regional ressurs for å få implementert talegjenkjenning i helseforetakene i størst mulig grad.
Hun påpeker at det ikke bare er legene som kan benytte seg av talegjenkjenning i helseforetaket.
Alle som benytter tastatur i større grad kan i utgangspunktet ta teknologien i bruk.
– Dette kan være både av hensyn til helse og økt effektivitet, sier hun.
– Vi holder kurs og tilrettelegger for assistert talegjenkjenning for alle som ønsker å benytte seg av denne teknologien.
Hun forteller videre at det finnes ulike ordbøker for hvert fagområde, i tillegg til en egen nynorsk ordbok.
Det går også å bruke en standard norsk ordbok, for de som dokumenterer utenfor medisinsk område.
– Klinikk for psykisk helsevern og rus satser på assistert talegjenkjenning, og rundt 80 prosent av de som før dikterte vanlig lydfil har nå enten assistert talegjenkjenning eller har startet å talegjenkjenne selv, sier Johansen.
– Vi håper andre klinikker også fatter interesse for denne muligheten. Det gjelder både de som skriver selv, dikterer eller har en dårlig profil som de ønsker å starte på nytt med.
– Stemmen er nok fremtiden, og vi vil se en økt bruk av stemmestyring i det nye journalsystemet i Helseplattformen.
Les også:
Sprer kunnskap om sepsis med e-læring
Styrker helsetjenesten med nysatsingen CAG
Styrker pasientbehandlingen med satsing på ernæring