Gir sekretær-hjelp til bygging av talegjenkjenningsprofil

Ved hjelp av assistert talegjenkjenning kan leger og behandlere få hjelp til å bygge en god talegjenkjenningsprofil. Det kan effektivisere pasientdokumentasjonen, og gi mer tid til pasientene.

Grethe Johansen, Håkon Mortensen Gullsvåg og Brit Indal står sammen med utstyr for talegjenkjenning. Foto

Grethe Johansen (t.v.), Håkon Mortensen Gullsvåg og Brit Indal står på hver sin side av talegjenkjenningsarbeidet i helseforetaket. Foto: Helse Nord-Trøndelag (Bildet er tatt før utbruddet av covid-19-pandemien).

Det stilles store krav til dokumentasjon av pasientbehandling.

Det er viktig både for den enkelte lege, og for kvalitetssikring og oppfølging av pasientene.

– Dette medfører at selv korte møter med pasientene kan gi store mengder notater, som det tar tid å dokumentere i journalene.

Det sier LiS-lege ved Sykehuset Levanger, Håkon Mortensen Gullsvåg, sittende i et kursrom med en mikrofon i hånden.

– Satt litt på spissen er tiden vi bruker på dokumentasjon tid den neste pasienten i køen må bruke på å vente.

– Det betyr at redusert tidsbruk på journaldokumentasjon vil gi mer tid til pasientbehandling.

Sparer tid med assistert talegjenkjenning

For å gjøre dokumentasjonsjobben så effektiv som mulig, er Gullsvåg blant dem som har tatt i bruk talegjenkjenning.

Det gjorte han da han arbeidet ved Medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger, men merket fort at det tok tid å rette opp feil i notatene.

Talegjenkjenningsfunksjonen skal nemlig lære seg den enkeltes stemme og måte å snakke på, for å kunne gjengi notatene korrekt.

Det tar om lag seks til åtte timer med retting av talegjenkjent tekst for å bygge en akseptabel profil for talegjenkjenning.

Mange velger derfor bort talegjenkjenning fordi de bruker for mye tid på retting i startfasen.

Svaret kan være å starte med assistert talegjenkjenning – som betyr at en sekretær i skrivetjenesten får opp notatene til en bruker med lyd og talegjenkjent tekst.

Sekretæren utfører da korrekturlesing og retter opp eventuelle feil i teksten.

Gullsvåg var blant dem som startet opp igjen med talegjenkjenning, etter en periode med assistert talegjenkjenning.

LiS-legen sier han da hadde fått bygd opp en så god profil gjennom assistert talegjenkjenning at det ble lett å fortsette arbeidet.

Nå talegjenkjenner han alle sine dokumenter i pasientjournalen DocuLive.

– Det tar en del timer med retting for å bygge en god profil, og det kan være vanskelig å prioritere dette i en ellers hektisk arbeidshverdag, sier han.

– Nå har jeg bygget opp en god profil, som på sikt vil kunne gi store tidsbesparelser og mer tid til pasientbehandling.

Inne i en tidlig fase

I dag skriver mange leger på tastatur når de skal legge inn notater i pasientjournalene, eller dikterer lydfiler som sekretærer fører inn i systemet.

Fagansvarlig i Dokumentsenteret HNT, Brit Indal, sier det brukes betydelige ressurser på å dokumentere i journal med tastatur, og at løsningen med assistert talegjenkjenning kan frigjøre tid også for sekretærene.

– Det går raskere å høre over et notat og korrigere enn å skrive all teksten inn med tastatur, sier Indal.

– I tillegg vil det være mindre skrivefeil grunnet vanskelig medisinsk terminologi når teksten er talegjenkjent.

Ikke bare for leger

Rådgiver i Helse Midt-Norge, Grethe Johansen, jobber som regional ressurs for å få implementert talegjenkjenning i helseforetakene i størst mulig grad.

Hun påpeker at det ikke bare er legene som kan benytte seg av talegjenkjenning i helseforetaket.

Alle som benytter tastatur i større grad kan i utgangspunktet ta teknologien i bruk.

– Dette kan være både av hensyn til helse og økt effektivitet, sier hun.

– Vi holder kurs og tilrettelegger for assistert talegjenkjenning for alle som ønsker å benytte seg av denne teknologien.

Hun forteller videre at det finnes ulike ordbøker for hvert fagområde, i tillegg til en egen nynorsk ordbok.

Det går også å bruke en standard norsk ordbok, for de som dokumenterer utenfor medisinsk område.

– Klinikk for psykisk helsevern og rus satser på assistert talegjenkjenning, og rundt 80 prosent av de som før dikterte vanlig lydfil har nå enten assistert talegjenkjenning eller har startet å talegjenkjenne selv, sier Johansen.

– Vi håper andre klinikker også fatter interesse for denne muligheten. Det gjelder både de som skriver selv, dikterer eller har en dårlig profil som de ønsker å starte på nytt med.

– Stemmen er nok fremtiden, og vi vil se en økt bruk av stemmestyring i det nye journalsystemet i Helseplattformen.

Les også:

Sprer kunnskap om sepsis med e-læring

Styrker helsetjenesten med nysatsingen CAG

Styrker pasientbehandlingen med satsing på ernæring