Det er viktig både for den enkelte lege, og for kvalitetssikring og oppfølging av pasientene.

– Dette medfører at selv korte møter med pasientene kan gi store mengder notater, som det tar tid å dokumentere i journalene.

Det sier LiS-lege ved Sykehuset Levanger, Håkon Mortensen Gullsvåg, sittende i et kursrom med en mikrofon i hånden.

– Satt litt på spissen er tiden vi bruker på dokumentasjon tid den neste pasienten i køen må bruke på å vente.

– Det betyr at redusert tidsbruk på journaldokumentasjon vil gi mer tid til pasientbehandling.

Sparer tid med assistert talegjenkjenning

For å gjøre dokumentasjonsjobben så effektiv som mulig, er Gullsvåg blant dem som har tatt i bruk talegjenkjenning.

Det gjorte han da han arbeidet ved Medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger, men merket fort at det tok tid å rette opp feil i notatene.

Talegjenkjenningsfunksjonen skal nemlig lære seg den enkeltes stemme og måte å snakke på, for å kunne gjengi notatene korrekt.

Det tar om lag seks til åtte timer med retting av talegjenkjent tekst for å bygge en akseptabel profil for talegjenkjenning.

Mange velger derfor bort talegjenkjenning fordi de bruker for mye tid på retting i startfasen.

Svaret kan være å starte med assistert talegjenkjenning – som betyr at en sekretær i skrivetjenesten får opp notatene til en bruker med lyd og talegjenkjent tekst.

Sekretæren utfører da korrekturlesing og retter opp eventuelle feil i teksten.

Gullsvåg var blant dem som startet opp igjen med talegjenkjenning, etter en periode med assistert talegjenkjenning.

LiS-legen sier han da hadde fått bygd opp en så god profil gjennom assistert talegjenkjenning at det ble lett å fortsette arbeidet.

Nå talegjenkjenner han alle sine dokumenter i pasientjournalen DocuLive.

– Det tar en del timer med retting for å bygge en god profil, og det kan være vanskelig å prioritere dette i en ellers hektisk arbeidshverdag, sier han.

– Nå har jeg bygget opp en god profil, som på sikt vil kunne gi store tidsbesparelser og mer tid til pasientbehandling.

Inne i en tidlig fase

I dag skriver mange leger på tastatur når de skal legge inn notater i pasientjournalene, eller dikterer lydfiler som sekretærer fører inn i systemet.

Fagansvarlig i Dokumentsenteret HNT, Brit Indal, sier det brukes betydelige ressurser på å dokumentere i journal med tastatur, og at løsningen med assistert talegjenkjenning kan frigjøre tid også for sekretærene.

– Det går raskere å høre over et notat og korrigere enn å skrive all teksten inn med tastatur, sier Indal.

– I tillegg vil det være mindre skrivefeil grunnet vanskelig medisinsk terminologi når teksten er talegjenkjent.

Ikke bare for leger

Rådgiver i Helse Midt-Norge, Grethe Johansen, jobber som regional ressurs for å få implementert talegjenkjenning i helseforetakene i størst mulig grad.

Hun påpeker at det ikke bare er legene som kan benytte seg av talegjenkjenning i helseforetaket.

Alle som benytter tastatur i større grad kan i utgangspunktet ta teknologien i bruk.

– Dette kan være både av hensyn til helse og økt effektivitet, sier hun.

– Vi holder kurs og tilrettelegger for assistert talegjenkjenning for alle som ønsker å benytte seg av denne teknologien.

Hun forteller videre at det finnes ulike ordbøker for hvert fagområde, i tillegg til en egen nynorsk ordbok.

Det går også å bruke en standard norsk ordbok, for de som dokumenterer utenfor medisinsk område.

– Klinikk for psykisk helsevern og rus satser på assistert talegjenkjenning, og rundt 80 prosent av de som før dikterte vanlig lydfil har nå enten assistert talegjenkjenning eller har startet å talegjenkjenne selv, sier Johansen.

– Vi håper andre klinikker også fatter interesse for denne muligheten. Det gjelder både de som skriver selv, dikterer eller har en dårlig profil som de ønsker å starte på nytt med.

– Stemmen er nok fremtiden, og vi vil se en økt bruk av stemmestyring i det nye journalsystemet i Helseplattformen.

Les også:

Sprer kunnskap om sepsis med e-læring

Styrker helsetjenesten med nysatsingen CAG

Styrker pasientbehandlingen med satsing på ernæring