Lar befolkningen bidra til bedre behandling

Gjennom sepsisregisteret i Helse Nord-Trøndelag bidrar pasienter til ny kunnskap og bedre behandling. Daglig leder for registeret, Nina Vibeche Skei, sier det har gitt flere, konkrete gevinster.

Nina Vibeche Skei og Lise Tuset Gustad står sammen på intensivavdelingen. Foto

Daglig leder for registeret, Nina Vibeche Skei, sier dataene vil bli brukt til både å bedømme kvaliteten på dagens behandling, og til forskning for fremtidens behandlingstilbud. Lise Tuset Gustad (t.h.) er blant dem som har benyttet dataene til å øke behandlingskvaliteten. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Register for sepsis og andre invasive infeksjoner, til daglig kalt sepsisregisteret, ble opprettet i 1994 av overlege i infeksjonssykdommer, Arne Mehl.

Registeret inkluderer alle pasientene i Helse Nord-Trøndelag som siden oppstarten har utviklet infeksjon med påviste bakterier i blodkultur, også kalt blodforgiftning eller sepsis.

– Sepsis oppstår når en infeksjon utløser en overreaksjon i kroppens immunsystem, som fører til at ett eller flere organ i kroppen svikter, sier Nina Vibeche Skei, som i dag er daglig leder for sepsisregisteret.  

Skei, som er overlege ved Avdeling for anestesi- og intensivmedisin, sier sepsis og andre invasive infeksjoner er alvorlige tilstander, med risiko for død og seinfølger.

Arne Mehl. Foto

Overlege Arne Mehl startet opp registeret på 90-tallet. Foto: Privat

– Samtidig gjør en økende resistens mot antibiotika at disse infeksjonene blir vanskeligere å behandle, sier hun.

– Antibiotikaresistens skyldes for mye eller feil bruk av antibiotika, og dette registeret vil også brukes til å se på forekomsten av slik resistens i regionen.

Forbedrer både dagens og fremtidens behandlingstilbud

Skei sier sepsisregisteret brukes både til å bedømme kvaliteten på dagens behandling i Helse Nord-Trøndelag, og til forskning for fremtidens behandlingstilbud.

– Det er allerede mye forskning som har kommet ut av dette registeret, og kunnskap som har ført til endringer i måten vi jobber på, sier Skei.

– Dette er kunnskap som pasienter fra hele nedslagsfeltet i Helse Nord-Trøndelag har bidratt til, og som kan komme alle innbyggerne våre til gode.

En av dem som har benyttet seg av dataene for å utvikle ny kunnskap er postdoktor og fag- og forskningssykepleier i Helse Nord-Trøndelag, Lise Tuset Gustad.

Sammen med Malvin Torsvik og Inger-Lise Bangstad ledet hun det prisbelønte prosjektet Stopp sepsis sykepleier, med mål om tidlig identifisering av sepsis.

Prosjektet brukte sepsisregisteret for å finne effekten av et kvalitetsforbedringsprosjekt som ga sykepleiere på sengepost bedre kunnskap om sepsis.

Deretter laget de et standardisert pasientforløp for sepsispasienter, og tok i bruk et verktøy for tidlig identifisering av organsvikt hos pasienter med mistenkt eller bekreftet infeksjon ved sengeposter på Sykehuset Levanger.

– Verktøyet standardiserte hvilke observasjoner som skal monitoreres, som pasienters respirasjonsfrekvens, temperatur, blodtrykk og bevissthetsnivå, sier Tuset Gustad.

– Verktøyet angir hvor ofte hver enkelt pasient må undersøkes for tilstanden på nytt, og når sykepleiere må kontakte lege.

– I tillegg til økt overlevelse ble andelen pasienter som utviklet alvorlig sepsis under sykehusopphold redusert med 30 prosent som følge av prosjektet, og liggedøgn på intensivavdelingen ble i gjennomsnitt redusert med 3.7 døgn per pasient.

Sender ut informasjonsbrev i desember

Skei og kollegene er nå i ferd med å sende ut et informasjonsskriv til alle som er inkludert i sepsisregisteret, som vil bli sendt digitalt gjennom digipost

– I dag er det slik at alle pasienter i Helse Nord-Trøndelag som har utviklet infeksjon med påviste bakterier i blodprøver blir inkludert i sepsisregisteret.

– Det betyr at de som ikke ønsker å være del av registeret aktivt må skrive seg av, sier Skei, og forteller at all praktisk informasjon om dette vil stå i informasjonsskrivet.  

Samtidig presiserer hun at registeret følger strenge forskrifter som sikrer hensynet til hver pasients personvern.

– Disse veier tungt når helseopplysninger skal samles inn, lagres og brukes.  

– Det er laget tekniske løsninger som begrenser hvor mange som får se fødselsnummer sammen med helseopplysningene, og de som behandler helseopplysningene har taushetsplikt, sier hun, og legger til at registeret samler inn data om alder, kjønn, tidligere sykdom, hvor infeksjonen oppstod, hvordan den forløp og hvordan den ble behandlet.

– Alt dette, og mer informasjon, vil nå bli sendt ut til hver enkelt deltaker, sier Skei, som forteller at det nye registeret allerede er med i planene til en rekke kommende forskningsprosjekter. 

Andre forskningsnyheter fra HNT:

HNT bidrar i to nye Clinical Academic Groups (CAG)

Fikk stipend for forskning på gravide med fedme

Finner Do's and Dont's i foreldrerollen