Søker kondisjonssvar for revmatikere

Forsker og revmatolog i Helse Nord-Trøndelag, Marthe Halsan Liff, vil finne ut om økt kondisjon kan gi bedre livskvalitet og redusert dødelighet blant personer som rammes av revmatisk sykdom.

Marthe Halsan Liff står i kontordøren og smiler til kamera. foto

Forsker og overlege i revmatologi, Marthe Halsan Liff, håper forskningen vil komme til god nytte i behandlingen av leddgiktpasienter. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Revmatiske sykdommer kan være både smertefulle og invalidiserende, og medfører ofte redusert funksjon i muskler, ledd, rygg og sener.

Blant de revmatiske sykdommene er revmatoid artritt (RA), også kalt leddgikt, som er en kronisk og livslang sykdom. Sykdommen oppstår oftest hos de mellom 45 – 60 år, og rammer totalt 0,5 – 1 prosent av befolkningen.

Marthe Halsan Liff er overlege i revmatologi i Helse Nord-Trøndelag, og stipendiat ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.

Hun forsker på effekten av kondisjonsnivå på leddgiktpasienter.

– Tidligere forskning viser at leddgiktpasienter har økt risiko for hjerteinfarkt, sier Halsan Liff.

– Målet med forskningen vår er å finne ut om denne økte risikoen for hjerteinfarkt har sammenheng med kondisjonsnivået til leddgiktpasientene, som vi vet er lavere enn i befolkningen forøvrig.

Utviklet egen kondisjonskalkulator

For å finne svaret har Halsan Liff sammen med immunolog og professor ved NTNU, Vibeke Videm, og revmatolog og førsteamanuensis ved samme universitet, Mari Hoff, utviklet en egen kondisjonskalkulator for leddgiktpasienter kalt RAfitCALC.

(Saken fortsetter under bildet)

Vibeke Videm og Mari Hoff. Foto

Immunolog og professor Vibeke Videm (t.v.) og revmatolog og førsteamanuensis Mari Hoff har vært sentrale i utviklingen av den nye kalkulatoren. Foto: Privat

Kalkulatoren er utviklet I tett samarbeid med Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU, som studerer effekten av trening som medisin i behandlingen av hjerte- og livsstilsrelaterte sykdommer.

– Grunnen til at vi utviklet en kondisjonskalkulator tilpasset leddgiktpasienter var at vi så at de generelle kalkulatorene oppga feil resultater for denne pasientgruppen, sier Halsan Liff.

– Dette vet vi fordi vi målte maksimalt oksygenopptak hos 93 leddgiktpasienter fra St. Olavs hospital gjennom egne kondisjonstester på tredemølle eller ergometersykkel.

– Da vi sammenlignet disse resultatene med utregningene vi fikk fra generelle kondisjonskalkulatorer viste det seg at pasientene scoret bedre på kalkulatorutregningene enn det som faktisk var tilfelle.

Liff sier de ordinære kalkulatorene ikke tar forbehold om at de er utviklet for friske personer, og at det særlig var de leddgiktpasientene med lavest kondisjon som fikk feil utslag på kalkulatorutregningen.

– Dette er veldig uheldig, siden det trolig er de med dårligst kondisjon som har størst risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Om de får oppgitt at de har bedre kondisjon enn det som faktisk er tilfelle kan både de og helsepersonell feilberegne treningsbehovet til hver enkelt pasient.

Til bruk for behandling og mer forskning

Halsan Liff sier den nyutviklede kalkulatoren vil gi et riktigere svar på kondisjonen til pasientene, og baserer seg på mer omfattende informasjon rundt sykdomsbildet.

– Dette kan hjelpe klinikere med å finne passende treningsmengde for hver enkelt pasient, og vurdere om treningen har ønsket effekt, sier Halsan Liff.

Samtidig er kalkulatoren tenkt som et verktøy for videre forskning innen sykdommen, basert på HUNT-data.

– Da vi utviklet RAfitCALC hadde vi hele tiden i tankene at vi ønsket å bruke den for å regne ut kondisjonen hos deltakere i HUNT.

– Her kan man hente ut data om de som får diagnosen leddgikt, og undersøke kondisjonsnivået deres ved å putte oppgitte verdier inn i kalkulatoren. Da kan vi se om det er en sammenheng mellom sykdommen og dødelighet.

Hun sier det har kommet mange nye medisiner de siste årene, som hjelper leddgiktpasientene med å dempe betennelsen i kroppen.

– Vår tanke er ikke at trening skal erstatte slike medisiner, men være et supplement for å bedre livskvalitet og risiko for hjerte- og karsykdom.

– Gir både helsegevinst og ny kunnskap

Blant dem som har bidratt som testdeltaker i forskningsprosjektet, er Margaret Alstad.

Hun ble også rekruttert inn i arbeidet som brukerrepresentant etter å ha vist stor interesse for forskningsfeltet.

Margaret Alstad under testing i prosjektet. Foto

Margaret Alstad har vist stor interesse for Liffs forskning. Her under kondisjonstesting. Foto: privat

– Jeg stilte en del spørsmål da jeg kom inn for å bli testet, og hadde engasjement for forskningen. Det førte til at jeg ble spurt om å være brukerrepresentant, noe jeg syntes hørtes veldig spennende ut, sier Alstad, som ble diagnostisert med leddgikt i 1988.

Hun sier det har skjedd mye innen behandlingen av sykdommen siden den gang, selv om hun også tidligere trente i basseng og på ergometersykkel som del av behandlingen.

– Tidligere var det en mye mer forsiktig tilnærming til sykdommen med tanke på fysisk belastning, før det med tiden har blitt mer og mer fokus på trening som behandlingsform.

– Jeg ønsker å klare mest mulig selv, og er derfor opptatt av hvordan trening kan hjelpe meg med dette. Dette er et spennende forskningsprosjekt, og jeg synes det er artig å kunne bidra inn i det, sier Alstad.

– I tillegg synes jeg det er veldig artig å kunne bidra inn i en gruppe med så mye kompetanse, legger hun til.

Alstad sier hun er fysisk aktiv hver eneste dag, og har gjennom studiet til Halsan Liff blitt mer opptatt av kondisjonstrening i tillegg til styrke.

– Jeg opplever at jeg har kommet i bedre form, og har stor gevinst av treningen. Så blir det spennende å se hvilke resultater som kommer ut av dette forskningsprosjektet.

– Det blir jo en vinn-vinn-situasjon når jeg kan bidra til ny kunnskap og samtidig holde kroppen i god form.

Andre forskningsnyheter fra Helse Nord-Trøndelag:

Vil forhindre beinbrudd med ny HUNT-forskning

Søker nye svar om sarkoidose

Styrker helsetjenesten med nysatsingen CAG