Vil bedre helse og livskvalitet for kols-pasienter

Kols rammer seks prosent av nordmenn over 40 år. Gjennom doktorgradsarbeidet sitt ønsker lege Sigrid Anna Vikjord å bidra til bedre helse og økt livskvalitet for pasientene.

Sigrid Anna Vikjord står i et undersøkelsesrom og smiler til kamera. foto

Lege og forsker, Sigrid Anna Vikjord, håper doktorgradsarbeidet kan bli en byggestein i arbeidet med å finne nye måter å behandle kols på. Foto: Helse Nord-Trøndelag

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en vanlig sykdom både i Norge og globalt, og er per 2020 den tredje ledende ikke-smittsomme dødsårsaken i verden.

Samtidig fører kols til en veldig stor sykdomsbyrde, tap av livskvalitet og økte helsekostnader for både enkeltpersoner og samfunnet.

Det sier forsker og lungelege i Helse Nord-Trøndelag, Sigrid Anna Vikjord, som snart fullfører doktorgraden sin innen det hun kaller en understudert sykdom.

Nå ønsker hun å rette mer oppmerksomhet mot forskningen på kols, og har gjennom doktorgradsarbeidet sitt studert hvordan parallelle sykdommer – hver for seg og samlet – påvirker sykeligheten og dødeligheten ved kols.

– Samtidige sykdommer eller helsetilstander er vanlig hos pasienter med kols. Det kan bidra til å øke sykdomsbyrden og dødeligheten ved lungesykdommen, sier Vikjord, som presiserer at dette dels skyldes felles risikofaktorer som aldring, røyking, kosthold og fysisk inaktivitet.

Fant KOLS-sammenheng med beinskjørhet, angst og depresjon

For å finne nye svar startet Vikjord med å se på sammenhengene mellom enkeltsykdommer og kols, og om disse sykdomssammensetningene kunne føre til økt dødelighet.

– Først sammenlignet vi kols og beinskjørhet, før vi så på kols i sammenheng med angst og depresjon, sier hun, og forteller at begge sykdommene viste en økt dødelighet i kombinasjon med kols.

– Dette er det sammensatte grunner til. Når det gjelder beinskjørhet har det blant annet sammenheng med komplikasjoner og respons på operasjoner knyttet til bruddskader.

– Når det gjelder angst og depresjon er det knyttet til et endret pustemønster i forbindelse med angst, og den generelle evnen til å følge opp sin egen sykdom.

HUNT-data og kunstig intelligens

Men selv om disse enkeltsykdommene viste en sammenheng med dødelighet sier Vikjord at det er mer hensiktsmessig å se på ulike sammensetninger av sykdommer satt opp mot kols-sykdom.

Dette ble siste del av doktorgradsarbeidet hennes, og ble utført ved hjelp av HUNT-data kombinert med kunstig intelligens.

Kort fortalt fores et program med data for å se på spesifikke sammensetninger av sykdommer – kalt «clusters» - og får beskjed om å se etter mulige sammenhenger mellom disse sykdommene og kols.

Alt basert på data fra deltakere i HUNT-prosjektet som er blitt diagnostisert med sykdommene.

– Vi som forskere vet ikke på forhånd hva disse sammenhengene kan være, så vi ber rett og slett dataprogrammet om å se etter dem, sier Vikjord.

Resultatet viste at det var fem ulike sykdomssammensetninger som var spesielt vanlig hos kols-pasienter.

– To av disse sammensetningene viste en sammenheng med økt dødelighet og økt risiko for sykehusinnleggelse grunnet alvorlig kols-forverring.

– Dette gjaldt én sammensetning av psykiske lidelser og én sammensetning av sykdommer som fører til tap av vev i ulike organer, sier Vikjord, og legger til at både beinskjørhet, angst og depresjon var del av disse sammensetningene.

En byggekloss for videre forskning

Vikjord håper funnene fra doktorgraden kan brukes som en byggekloss i arbeidet med å finne nye svar og behandlingsmuligheter for kols-pasienter.

Blant annet innen utvikling av sykdommen, om det finnes markører for å oppdage den i en tidlig fase og hvordan sykdomsutviklingen eventuelt kan bremses.

Doktorgraden sin vil hun forsvare under disputas 11. september, men hun har allerede planene klare for nye studier etter at doktorgraden er oppnådd.

– Da vil vi blant annet se på hvordan utviklingen av kols foregår i en hel populasjon, og inkludere deltakere fra UNG-HUNT-undersøkelsene i datamaterialet.

– Da kan vi knytte dem opp mot de videre HUNT-undersøkelsene de har deltatt i, og hente ut anonyme data fra sykehusene som kan gi oss et bilde av hvordan sykdommene utvikler seg fra vi er ungdommer til voksne, sier Vikjord.

På sikt håper hun å kunne bidra til at KOLS-pasienter både får en bedre livskvalitet og lavere dødelighet grunnet samtidige sykdommer.

Dette føles som et nybrottsarbeid, og vi vet foreløpig lite om hvordan vi tidlig kan identifisere kols, eller klare å bremse utviklingen. Det gjør det veldig givende å jobbe med.

I forbindelse med den pågående situasjonen med corona-virus vil disputasen vil bli avviklet ved å bruke en online basert løsning med to-veis kommunikasjon med lyd og bilde.
Informasjon om muligheten for å registrere seg for å delta under disputasen online vil bli kunngjort så snart som mulig, og senest på disputasdagen via NTNU sine nettsider.

Mer informasjon om disputasen finner du her

Flere forskningssaker fra HNT:



Søker kondisjonssvar for revmatikere