Det ble klart etter at Samarbeidsorganet gjennomførte sitt tildelingsmøte 3. november.

Samarbeidsorganet er et samarbeid mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter og høgskoler i regionen, og har som mål å løfte og styrke forskning, utdanning og innovasjon i Midt-Norge.

Alle prosjektene som er tildelt midler har oppstart i 2022.

Du kan se hele listen over tildelinger på Samarbeidsorganets hjemmeside

Vil bruke kunstig intelligens for å skreddersy behandling

Hanne Sorger er overlege og spesialist i lungemedisin ved Helse Nord-Trøndelag. Hun er også postdoktor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Sorger er tildelt midler for prosjektet «Next generation technology for improved lung cancer classification: Artificial intelligence».

Hun sier prosjektet har som mål å bidra til en mer skreddersydd behandling for pasienter med lungekreft. Sykdommen rammer 3300 nordmenn årlig.

– Med dagens kunnskap kan vi ikke alltid forutsi hvilke undersøkelser og behandlinger som har størst nytteverdi for hver enkelt pasient, sier Sorger.  

– Det vil være mulig ved å bruke teknologi fra Sintef og NTNU, som kan tolke vevsprøver fra lungesvulsten basert på kunstig intelligens.

– Resultatet av datamaskinens tolkning kan brukes til å forutsi forventet sykdomsforløp.

Sorger sier vev og kliniske opplysninger vil bli hentet fra forskningsbiobanker i Trondheim og Bergen, fra i alt 2000 lungekreftpasienter.

Prøver fra svulstene vil gjøres digitale ved skanning, og brukes til å trene datamaskinen i å tolke vevsprøvene automatisk.

– Fra biobankene har vi opplysninger om hvordan det har gått med pasienten.

– Datamaskinen lærer da å gjenkjenne trekk ved en vevsprøve som er forbundet med et bestemt forløp av lungekreft, som for eksempel særlig god prognose eller økt risiko for tilbakefall etter operasjon, sier Sorger.

Maskinlæringen kan dermed gi tilleggsinformasjon om pasientens forventede sykdomsforløp, basert på vevsprøver tatt tidlig i utredningen.

– Dette kan hjelpe oss å velge den beste behandlingen og oppfølgingen for hver enkelt pasient. Da kan vi unngå at noen pasienter får behandling som ikke virker, men som likevel kan gi plagsomme bivirkninger.

– Riktig bruk av kostbare undersøkelser og kreftbehandling vil også frigjøre ressurser til å hjelpe flere pasienter. Vi håper at kunstig intelligens vil gi raskere og mer presis kreftdiagnostikk, og bidra til et persontilpasset helsetilbud med enda høyere kvalitet for pasienter med lungekreft.

Vil studere kvinners hjertehelse

Julie Horn er overlege i gynekologi og obstetrikk ved Helse Nord-Trøndelag, og førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

Hun er tildelt midler for prosjektet «Women's reproductive health and risk of atrial fibrillation».

Prosjektet vil se nærmere på forekomsten av atrieflimmer blant kvinner, og sammenhenger dette kan ha med svangerskap.

– Forekomsten av atrieflimmer blant kvinner øker nasjonalt og internasjonalt, og er forbundet med økt sykelighet og dødelighet, sier Horn, og legger til at det er kjent at risikofaktorer for flere hjerte- og karsykdommer er forskjellig for kvinner og menn.

– Men vi mangler kunnskap om dette også gjelder for atrieflimmer.

Horn sier det er viktig å identifisere personer med økt risiko for sykdom for å sette i gang forebyggende tiltak, helst tidlig i livet.

– Risikofaktorer knyttet til svangerskap vil som regel slå ut flere år tidligere enn tradisjonelle risikofaktorer, som ofte viser seg først ved økende alder. Dersom studien for eksempel finner at kvinner med spesielle typer svangerskapskomplikasjoner har økt risiko for atrieflimmer kan dette tas opp hos fastlegen tidlig i svangerskapet, sier Horn.

Hun forteller videre at kvinnenes fastleger da kan legge opp et videre kontrollopplegg i primærhelsetjenesten tilpasset kvinnens generelle helsetilstand.

I tillegg til dette, vil hun gjennom prosjektet undersøke om, og i hvilken grad, en forhøyet risiko for sykdom kan forklares av vanlige hjerte- og kar-risikofaktorer.

– Er det for eksempel blodtrykkskontroll som har mest betydning for kvinner med en viss type svangerskapskomplikasjoner, eller skulle forebyggende tiltak fokusere på noe annet? Dette kan være avgjørende for implementering av målrettede livsstils-intervensjoner, sier hun, og legger til resultatene fra studien kan bidra til mer fokus på kjønnsforskjeller i utvikling av atrieflimmer.

Flere forskningsnyheter fra Helse Nord-Trøndelag: