Øker kunnskapen om samsykelighet

Hvor vanlig er det å ha flere, kroniske helseplager, såkalt samsykelighet? Varierer det mellom sosiale lag, og hvordan påvirker det dødelighet? Det ble utgangspunktet for doktorgradsavhandlingen til Kristin Hestmann Vinjerui.

Kristin Hestmann Vinjerui. Foto

LiS-lege Kristin Hestmann Vinjerui fullførte i april sin doktorgrad ved NTNU. Foto: Privat

Om en har flere kroniske sykdommer – som i tillegg er fordelt over ulike organer i kroppen – er det ikke uvanlig at sykdomsbehandlingene kommer i konflikt med hverandre.

– Det kan gjelde både medikamenter, antall sykehusbesøk og samhandlingen mellom helsepersonell.

Det sier forsker og LiS-lege i psykiatri ved Helse Nord-Trøndelag, Kristin Hestmann Vinjerui, som i april fullførte doktorgraden sin ved NTNU.  

Doktorgradsavhandlingen har tittelen «Socioeconomic inequalities in multimorbidity and joint associations with mortality in a general population. The HUNT Study», og tar utgangspunkt i data fra HUNT3-undersøkelsen (2006 – 2008).

Vinjerui sier det er kjent at lav sosial posisjon i samfunnet er assosiert med dårligere mental og fysisk helse.

I doktorgradsprosjektet ønsket hun å finne ut om sosial posisjon, i tillegg til faktorer som kjønn og alder, hadde noe å si for forekomsten av samsykelighet og hvordan dette i sum kunne påvirke dødelighet.

– Det å ha to ulike, kroniske helseplager er veldig vanlig i befolkningen, sier Vinjerui, som derfor valgte å bruke mer komplekse mål for samsykelighet.

Det første var personer med to eller flere helseplager, og samtidig nedsatt funksjon.

– Det andre var personer med tre eller flere sykdommer i tre eller flere ulike organer, sier Vinjerui.

Kompleks samsykelighet er vanlig

Som del av doktorgradsprosjektet har Vinjerui gjennomført tre studier på avanserte mål for samsykelighet.

I to studier (Sosiale skilnadar i multimorbiditet og samanheng med død og Sosiale skilnadar i kompleks multimorbiditet. Funn frå HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag) undersøkte forskningsgruppen den totale forekomsten av de ulike typene kompleks samsykelighet, blant 38 000 HUNT3-deltakere i alderen 25 – 100 år.  
 
Tallene viste at 39 prosent av befolkningen hadde to eller flere helseplager og samtidig nedsatt funksjon, mens hele 54 prosent hadde samsykelighet i tre eller flere organer. 

Begge målene hadde høyere forekomst blant lavere, sosioøkonomiske grupper, hos kvinner og hos de med høy alder.
 
– Dette viser at kompleks samsykelighet er svært vanlig selv i den generelle befolkningen, og at det er sosiale skiller innad i pasientgruppen gjennom hele voksenlivet, sier Vinjerui, som forteller at en derfor bør være oppmerksom på behovene for skreddersydd behandling i helsevesenet.
 
Hun sier slike, komplekse sammensetninger av sykdommer ikke bare utfordrer pasientene, men også helsevesenet og den enkelte behandler.
 
– I mange tilfeller vil denne pasientgruppen måtte gjennomføre behandlingsmetoder som er motstridende, eventuelt med økt risiko og bivirkninger.
 
– Helsevesen og helsepersonell er i stor grad rettet mot enkelttilstander og organisert etter organ. Det betyr at selve systemet er dårlig rigget til å ta hånd om også de med flere, samtidige sykdommer, sier Vinjerui.

– Det er viktig at helsepersonell vet hvor vanlig kompleks samsykelighet er og hvor komplisert dette kan være, og at de dermed ser alle de ulike individene som skal behandles. Vi må passe på at vi møter personene, og ikke bare sykdommene, sier hun.  

Følger det sosiale mønsteret

I en oppfølgende studie i doktorgraden, så hun og kollegene videre på sosiale skiller innad i pasientgruppen, og om dette hadde en sammenheng med dødelighet.

– Vi vet at sosiale skiller eksisterer innen helse, og at de med færre ressurser – typisk målt ved utdanning, inntekt eller yrke – har dårligere helse og dør i yngre alder, sier hun.

– Samsykelighet øker også risiko for død, men det er få som har forsket på den samlede sammenhengen samsykelighet har med sosial posisjon og død.

Samsykelighet og sosial posisjon hos 31 132 deltakere i HUNT3 ble derfor koblet opp mot dødsmeldinger i Folkeregisteret frem til 2019.  

Studien viste at voksne (35 – 75 år) i lavere, sosiale yrkesgrupper med samsykelighet opplevde både høyere dødstall og økt risiko for død.
 
– Menn skilte seg ut som en særlig sårbar gruppe i denne sammenhengen, sier Vinjerui, som sier funnene viser at arbeid mot sosiale skiller i helse er viktig for å øke den totale overlevelsen.

 
Tok forskningen inn i pandemien

Selv om forskningsarbeidet ikke hadde noen direkte kobling til koronapandemien, har Vinjerui likevel fått stor nytte av sin kompetanse i arbeidet med covid-19.

I dag har hun nemlig permisjon fra jobben i Helse Nord-Trøndelag, for en vikariatstilling i Folkehelseinstituttet (FHI).

Der skal hun bidra til en best mulig håndtering av pandemien i Norge.

– Jeg jobber i dag med å gjøre raske analyser av tilgjengelig data tilknyttet pandemien, og deltar også i kunnskapsprogrammet for covid-19, sier hun, og forteller at hun blant annet bidrar til å øke samarbeidet i ulike forskingsprosjekter tilknyttet pandemien.

– Samtidig jobber jeg for å få en god dialog med kommunene angående smittevernstiltak, og fortsetter å se på sosiale forskjeller knyttet til pandemien.

Hun sier det oppleves svært givende å kunne bidra i kampen mot covid-19-viruset.


Andre forskningsnyheter fra Helse Nord-Trøndelag: