Rekordår for forskning i 2020

Aldri før er det blitt publisert flere forskningsartikler fra Helse Nord-Trøndelag enn i 2020. – Ekstremt stolt over arbeidet som er lagt ned, sier forskningssjef Bodil Landstad.

Bodil Landstad, Håvard Dalen og Eli Johanne Haugan Engen. Fotocollage

Aldri før er det blitt produsert flere vitenskapelige artikler fra HNT enn i 2020. På bildet: forskningssjef Bodil Landstad (t.v), forsker Håvard Dalen og forsker Eli Johanne Haugan Engen. Foto: Privat/Collage

Den årlige rapporteringen fra landets helseforetak viser at hele 91 vitenskapelige artikler ble produsert av forskere tilknyttet Helse Nord-Trøndelag i 2020.

Publikasjonene er alle godkjent av det nasjonale registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge (Cristin), og viser en økning på 16 prosent fra 2019 (78 publikasjoner) og hele 42 prosent fra 2018 (64 publikasjoner).
 
Forskningssjef i Helse Nord-Trøndelag, Bodil Landstad, sier hun er ekstremt stolt over arbeidet som er blitt lagt ned av både forskere og stab i helseforetaket.
 
– Det er svært gledelig å se så mange artikler produsert i 2020, og jeg er imponert over det arbeidet forskerne våre har lagt ned, sier Landstad.
Bodil Landstad.profilbilde

Bodil Landstad. Foto: MacLein Foto & Design

 
Samtidig ser vi nå fruktene av et langsiktig arbeid i helseforetaket, hvor vi har bygget opp en god forskningsinfrastruktur. Denne skal vi jobbe videre med, og ytterligere forbedre, slik at vi kan bidra til enda flere publiseringer på sikt.

Forskningssjefen sier at det i tillegg til det høye antallet publiserte artikler også er en stor andel som er på nivå 2. Dette betyr at resultatene er publisert i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter.
 
– Hele 32 prosent av de publiserte artiklene er klassifisert som nivå 2. Dette er verdt å feire, da kravet vi har fra Helse- og omsorgsdepartementet er på 20 prosent, sier Landstad, som forteller at også 63 prosent av artiklene er internasjonale samarbeid.
 
– Her er kravet fra departementet på 40 prosent, presiserer hun. 
 
Når det kommer til forskningsfelter i helseforetaket er samfunnsmedisin- og helsetjenesteforskning fagfeltet som det ble forsket mest på i Helse Nord-Trøndelag i 2020 (11 publiseringer), etterfulgt av kardiologi (8 publiseringer).
 
Det ble også publisert to artikler fra forskning på Covid-19, hvor det er ventet flere publikasjoner i 2021.
 
– Selv om tallene er svært gledelige, ønsker vi nå spesielt å øke andelen kliniske behandlingsstudier i tiden som kommer. Dette er et mål for Helse Nord-Trøndelag og et krav fra Helse- og omsorgsdepartementet, sier Landstad. 

– Flere kliniske behandlingsstudier er viktig for å gi pasientene våre økt mulighet til å delta i forskning, og prøve ut behandlingsmetoder som ennå ikke er tilgjengelig gjennom ordinære behandlingsløp.
 

– Handler om struktur og tilgang til data

Forskeren i Helse Nord-Trøndelag som står med flest publiseringer i 2020 er Håvard Dalen, med hele 12 artikler. 

Like etter følger professor Bodil Landstad (10 artikler) og førsteamanuensis Eivind Ness-Jensen (8 artikler).

Dalen er førsteamanuensis ved Institutt for Sirkulasjon og Bildediagnostikk ved NTNU, samt overlege ved Klinikk for hjertemedisin på St Olavs hospital og Sykehuset Levanger.
 
Han sier det høye antallet publiseringer er resultat av flere langtidsprosjekter, som alle har som mål å hindre eller behandle hjertesykdom. 
Håvard Dalen. Profilbilde

Håvard Dalen. Foto: Privat

 
Forskningen foregår i grove trekk innen tre ulike områder, sier Dalen, som forteller at det første feltet er et HUNT-prosjekt kalt HUNT Kondisjonsprosjektet.
 
Her har Dalen og kolleger i Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU undersøkt risikofaktorer og forebyggende tiltak knyttet til utvikling av hjerteinfarkt. Det er også utført et sideprosjekt kalt HUNT4 Kondisjonsprosjektet, hvor Helse Nord-Trøndelag har vært en sentral samarbeidspartner.

– Den andre delen er knyttet til bruk og utvikling av hjerteultralydteknologi. Dette handler i stor grad om bruk av lommeultralyd ute i sykehusavdelingene og hos fastlegene, sier Dalen.
 
Forskningsarbeidet har blant annet bidratt til at Sykehuset Levanger i 2016 kunne presentere landets første sertifiseringsprogram for sykepleiere i bruk av lommeultralydteknologi.
 
Den tredje delen av forskningsarbeidet er knyttet til tildelingen av en Clinical Academic Group (CAG)  i 2019, som er en ny storsatsing fra Helse Midt-Norge RHF. Dalen er leder for en CAG kalt «Improved cardiac diagnostic imaging at the patients' point of care», som blant annet skal utvikle og evaluere ny teknologi knyttet til bruk og utbredelse av bildediagnostikk av hjertet.

– En fot i hver leir

Dalen sier at nettopp det å ha foten i forskningsinstitusjonene HNT, St. Olavs hospital og NTNU gir ham gode forutsetninger for arbeidet som forsker, og tror dette er en viktig grunn til det høye antallet publiseringer.
 
– Det handler om god forskningsinfrastruktur og nærhet til store mengder klinisk data, sier Dalen, som presiserer at Helse Nord-Trøndelag også har en naturlig nærhet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) både når det gjelder geografi og helsedata knyttet til samme befolkning.
 
– Når vi igjen kan knytte disse dataene til teknologi og ressurser ved NTNU og St. Olavs hospital er det store muligheter for hvilken kunnskap en kan klare å hente ut av datamaterialene, sier Dalen.
 
Han mener Helse Nord-Trøndelag har vært flinke til å skjønne verdien av disse unike, trønderske ressursene, som har gjort forskningsmiljøet ettertraktet ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. 
 
– Blant annet gjennom en sterk forskningsinfrastruktur, som legger gode rammer for forskningsarbeidet i helseforetaket.
 
Samtidig gir Dalen mye skryt til klinikkledere han har hatt i HNT, for å ha skjønt verdien av å drive forskning ute i avdelingene. 
 
– Dette gjelder også de ansatte. Det er mange som ikke er forskere, men som brenner for utvikling og ny kunnskap som kan gi en enda bedre pasientbehandling. Selv om det er mitt navn som står i selve artiklene, er det mange flere enn meg selv som står bak dette arbeidet.
 

Bidrar med kunnskap til egen avdeling

2020 ble også året hvor flere ansatte fikk publisert sin aller første forskningsartikkel. 

Blant dem var geriatrisk sykepleier ved Ortopedisk avdeling ved Sykehuset Namsos, Eli Johanne Haugan Engen.
 
Artikkelen ble publisert på bakgrunn av masteroppgaven hennes ved Nord universitet. Den tar for seg sykepleieres erfaring og opplevelser når det kommer til journaldokumentasjon av eldre pasienters psykiske helse. 

Profilbilde Eli Johanne Haugan Engen. Foto

Eli Johanne Haugan Engen. Foto: privat

– Studien er basert på arbeid i sykehjem og hjemmesykepleien, og fant at ansatte synes det er vanskelig å dokumentere psykisk helse, sier Haugan Engen, som gjorde kvalitative intervjuer med sykepleiere i feltet.

 – Det er snakk om diffuse symptomer, og mange av sykepleierne blir usikre og redde for å tolke eller si noe feil. De blir også redde for å såre pasienter og pårørende, som kan føre til at psykiske plager blir underkommunisert og underrapportert, sier Haugan Engen.

Hun forteller at sykepleierne synes det er vanskelig å finne de riktige ordene, som også ble illustrert i tittelen på masteroppgaven: "Det er klart du velger dine ord med omhu".

– Dette er et sitat fra en av sykepleierne, som jeg synes kort men også ganske presist oppsummerer store deler av selve forskningen. 
  
Haugan Engen sier forskningsarbeidet har vært intensivt ved siden av full jobb, men at det var en svært god følelse å se sin første artikkel komme på trykk.
 
– Man blir jo litt stolt, og fristet til å promotere faget sitt enda mer. Det føles godt å bidra med kunnskap som kan brukes i avdelingen hvor jeg selv jobber, sier hun.  
 


Nøkkelinformasjon om antall publiserte artikler fra Helse Nord-Trøndelag i 2020:

Antall totalt: 91 artikler
Dette er 16 prosent flere enn i 2019 og 42 prosent flere enn i 2018.
Andel artikler med nasjonalt samarbeid: 96 prosent
Andel artikler med internasjonalt samarbeid: 63 prosent
Andel artikler publisert i høyt rangerte tidsskrifter (Nivå 2): 32 prosent