Søvnapne er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp av en viss varighet, som resulterer i unormal trøtthet og uopplagthet på dagtid.

Den vanligste formen for søvnapne er obstruktiv søvnapne (OSAS), som skyldes at luften hindres på vei inn og ut av lungene. 

Pustestopp oppstår fordi musklaturen i strupen blir slapp og har tendens til å klappe sammen under søvn. Det finnes ingen sikre tall på forekomsten av sykdommen, men i 30 – 60 års alderen er forekomsten av OSAS trolig 10 – 20 prosent blant menn og 3 – 10 prosent blant kvinner.  

Om du skal utredes for søvnapne i helsevesenet i dag, får du etter en opplæringstime med deg en god del utstyr hjem. Blant annet brystbelte, armbånd og luftsensor i nesen. Utstyret skal kobles på kroppen før du legger deg om kvelden.  

– Utstyret overvåker blant annet pustefrekvens, puls og oksygenmetning, og samler data som helsepersonell vurderer i etterkant, sier Vigdis Fossland, som er forsker og fagutviklingssykepleier ved Medisinsk pleieavdeling på Sykehuset Levanger.

Skal teste kontaktfri monitor

Sammen med blant andre lungelege og prosjektleder Hanne Sorger, samt LIS-lege og teknisk ansvarlig Ole Kristian Forstrønen Thu, skal Fossland i slutten av september gå i gang med en ny klinisk forskningsstudie ved lungepoliklinikken. 

Studien er i ka​tegorien «Klinisk utprøving av medisinsk utstyr», og er derfor også tilleggsgodkjent av Statens legemiddelverk. Dette er studier som er forholdsvis sjeldne og avanserte i norsk helsevesen.

Studien er kalt «Avstandsdiagnostikk ved søvnapne», og vil finne ut om en nyutviklet søvnmonitor kalt Somnofy kan gjøre den samme overvåkningsjobben av pasientene kontaktfritt, altså uten utstyr koblet til kroppen.

Søvnmonitoren kan stå plassert på pasientens nattbord, og vil gjennom radarsensorteknologi kunne registrere blant annet pustebevegelser og søvnkvalitet på god avstand fra den som sover.

– Vi vil sammenligne registreringene fra søvnmonitoren med tradisjonell søvnregistrering, for å finne ut om monitoren gir presise nok data til å stille diagnosen søvnapne, sier Fossland, som er ansvarlig for datainnsamling i prosjektet.    

– Om registreringene er presise nok, kan det gi helt nye muligheter for å bruke avstandsløsninger i diagnostisering av søvnapne.

– Ikke bare at utredningen kan gjøres enklere og mer komfortabelt. Det kan også gi klare fordeler med reduserte ventetider for pasientene, færre sykehusbesøk og bedre utnyttelse av helseressurser.

Sykehus-ansatte i alle ledd

Studien vil inkludere minst 35 pasienter med mistanke om OSAS, og deres partnere.

Helse Nord-Trøndelag har drevet med CPAP-behandling mot søvnapne i mange år. Dette er en maske som brukes under søvn, og øker lufttrykket i luftveiene for å forebygge både snorking og pustestopp.

De som får CPAP-behandling fra sykehuset har siden 2020 fått avstandsoppfølging gjennom en spesiell programvare.

Lungelege Hanne Sorger sier de gjennom forskningsprosjektet vil sammenligne registreringene fra den kontaktfrie søvnmonitoren med tradisjonell søvnregistrering både før og etter behandling med CPAP. 

Forskergruppen vil også teste virkningen behandlingen har på partner og deres søvn, når man sover sammen med noen som får maskebehandling mot søvnapne.

– Dette er et nybrottsarbeid som vil være av stor interesse for pasientene og deres familier, sier Sorger.

Hun trekker også frem innovasjonskraften i helseforetaket, som blir poengtert ved at ansatte fra Helse Nord-Trøndelag er med i alle parter av prosessen.

Grunnen til at LIS-lege Ole Kristian Forstrønen Thu er teknisk ansvarlig i studien, og skal bidra før og etter selve datainnsamlingen, er nemlig at han også er medisinsk ansvarlig i VitalThings AS. 

Dette er selskapet som har utviklet Somnofy, og holder til i Trondheim.

Dermed er ansatte i HNT involvert i både utvikling av avansert teknologi, gjennom Thu, den kliniske utprøvingen og behandlingen av pasientene, gjennom Fossland og Sorger, og forskningsarbeidet knyttet til prosjektresultatene, hvor både Sorger, Fossland og Thu vil delta.  

– Vi er stolte av å ha alle disse ressursene i helseforetaket, og er nå spente på å komme i gang med prosjektet, sier Sorger. 

– Håpet er at dette kan gi pasientene både enklere og raskere – men like god – utredning og behandling som det de får i dag. ​

Andre forskningsnyheter fra HNT: