Visste du at Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos er donorsykehus?

Både Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos har godkjent donorvirksomhet. Ved å registrere deg som organdonor kan opp til syv personer få et nytt liv.

30. oktober markerte helseminister Bernt Høie starten på en nasjonal organdonasjonskampanje rettet mot helsepersonell i landets helseforetak. Økt bevisstgjøring og kunnskap blant de ansatte i helseforetakene om organdonasjon spiller en vesentlig rolle for å øke antall donorer.

Både Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos er blant landets 26 godkjente donorsykehus. Hittil i år har sykehusene meldt tre potensielle donorpasienter. I 2017 hadde Sykehuset Levanger fem innmeldte pasienter, mens Sykehuset Namsos hadde to.

Bidragene fra donorene kan bety svært mye for svært mange mennesker sier seksjonsoverlege ved Intensivavdelingen på Sykehuset Levanger, Robert Pedersen.

– Én donor kan redde opp til syv liv. Både hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel kan doneres bort til de som trenger transplantasjoner, sier Pedersen, som forteller at det er donoransvarlige leger på begge sykehusene i Helse Nord-Trøndelag.

På Sykehuset Namsos er det overlege i anestesiologi, Jan Peter Jensen, som er donoransvarlig lege.

– Vi kan kontaktes om det er noe en ønsker å vite mer om med tanke på donorordningen, sier Pedersen.

Organdonorlegene ved Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger. Foto.

Donoransvarlige leger i Helse Nord-Trøndelag: Jan Peter Jensen (Sykehuset Namsos) og Robert Pedersen (Sykehuset Levanger).

Kan være beste behandlingsalternativ

Organdonasjon er den beste behandlingen for varig organsvikt, og for noen er det også eneste livreddende behandling.

Organdonasjon foregår i praksis ved at en pasient får mulighet til å donere organene sine bort etter sin død. Organene blir benyttet gjennom transplantasjon til syke pasienter, som kan redde liv og bedre livskvaliteten. 

Når avdøde har gitt samtykke, kan pårørende ikke nekte donasjon. Når den døde ikke har gitt et samtykke, kan donasjon gjennomføres dersom det ikke ligg føre forhold som tilsier at den døde ville ha motsatt seg.

En ny nyre til et menneske kan for eksempel gi bedre livskvalitet og lengre liv, men også spare sykehusene for ressurskrevende dialyse for denne pasienten i framtiden. Derfor har stortinget gjennom transplantasjonsloven pålagt sykehusene å prioritere organdonasjon.

Ingen aldersbegrensning

Det er ikke begrensninger på alder for hvem som kan donere organer. Eldste organgiver i dag er 87 år gammel.

Pedersen sier kontinuerlig kursing og informasjon er viktig for å øke og vedlikeholde bevisstgjøring om organdonasjon oppe blant helsepersonell.

– Når skadene er så store at det er svært sannsynlig at døden vil inntreffe innen kort tid, og videre livreddende behandling er hensiktsløs, skal behandlingsteamet etter transplantasjonsloven vurdere om pasienten kan være aktuell som donor, sier han.

Behandlingsteamet rundt pasienten må da raskt ta kontakt med donoransvarlig eller vakthavende anestesilege ved eget sykehus, som kan melde pasienten til transplantasjonsteamet ved Rikshospitalet. Det er kun rikshospitalet som kan vurdere om pasienten kan brukes som donor.

– Det er derfor viktig at en tar kontakt selv om en er i tvil om vedkommende kan egne seg som donor.

Samleside om organdonasjon