Generelt om sikkerhetspsykiatri
Sikkerhetspsykiatri betegner den delen av psykisk helsevern som behandler pasienter med aggresjons- eller voldsproblematikk. De fleste pasientene i sikkerhetspsykiatrien har psykoseproblematikk. Flere pasienter har tilleggsproblemer i form av ruslidelser, selvskading, utviklingsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser.
De fleste av pasientene som er innlagt her er underlagt tvungent psykisk helsevern, eller er på dom til behandling. Dom til behandling betyr at personer som har utført voldshandlinger får behandling i psykisk helsevern som særreaksjon, i stedet for fengselsstraff.
På seksjon Lokal sikkerhet arbeider leger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, miljøterapeuter, vernepleiere og helsefagarbeidere. Personalet har bred erfaring med sikkerhetspsykiatriske pasienter.
Alle pasientene har individuelle behandlingsopplegg. Allerede tidlig etter at pasientene ankommer, forsøker vi å finne tilpassede aktiviteter slik at alle pasientene skal få en meningsfylt hverdag.
Behandlingen består av miljøterapi, samtaleterapi, ergoterapi, trening og annen fysisk aktivitet. I tillegg er medikamentell behandling sentralt for mange.
Diagnostisk vurdering, kognitiv utredning og funksjonskartlegging inngår i behandlingen. Det gjennomføres også strukturerte voldsrisikovurderinger, som er standard ved endring i oppfølging, ved permisjoner og ved utskrivelser.
Vi vektlegger at pasientene skal rehabiliteres tilbake til samfunnet. Det er derfor viktig å hjelpe pasientene med å ha et sted å bo og at pasienten skal kunne ha meningsfulle aktiviteter og orden i økonomi etter utskrivelse.
I god tid før utskriving blir det opprettet kontakt med neste behandlingsinstans. Tett samarbeid med lokalt hjelpeapparat er viktig og det blir jevnlig avholdt samarbeids- og/eller ansvarsgruppemøter med blant annet kommune, NAV, fastleger, verge, pårørende og eventuelt andre deler av spesialisthelsetjenesten.
Pårørende er en viktig ressurs for god rehabilitering, og det er ønskelig med et tett og tidlig samarbeid med de pårørende. Pårørende vil så langt det lar seg gjøre involveres gjennom hele behandlingsforløpet.