ADHD hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Ved mistanke om ADHD, kan foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Disse kan også ta kontakt med foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten. 

Les mer om ADHD
Informasjon fra helsenorge.no

ADHD

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

​​​​I Norge er det anslått at om lag 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen. For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre du blir. I Norge kan du få diagnosen i voksen alder.

ADHD er en diagnose som kan være vanskelig å stille. Symptomene ved ADHD er sammensatte kan ligne på andre tilstander. Det er derfor viktig med grundig utredning for å sikre at riktig diagnose er stilt, før det lages en behandlingsplan og eventuelle medisiner tas i bruk.

I Norge er behandling med legemidler tilgjengelig for barn, ungdom og voksne med ADHD. Behandling med legemidler bør i de aller fleste tilfeller gjøres i kombinasjon med andre tiltak.

Symptomer på ADHD

Kjernesymptomene på ADHD er

  • konsentrasjonsproblemer og problemer ved vedvarende oppmerksomhet
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

Konsentrasjonsproblemer og problemer med vedvarende oppmerksomhet

ADHD kan føre til vansker med å fange opp muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene. Mange med ADHD sliter med å bearbeide informasjon, og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter. For andre kan det virke som om de ikke hører etter. 

Det er også vanlig å unngå eller mislike oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet. Mange lar seg lett distrahere, er glemsomme, mister ting lett og skifter ofte fra en aktivitet til en annen, uten å gjøre noe ferdig.

Hyperaktivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan for eksempel barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er støyende lek, overdreven kroppslig aktivitet og at de prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i. Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse.

Impulsivitet

Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det fører gjerne til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD fører ofte til andre vansker i tillegg til kjernesymptomene, for eksempel atferdsproblemer, angst, depresjon eller lærevansker. Noen har oppmerksomhetsforstyrrelser uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så framtredende. Dette kalles ADHD uoppmerksom type, tidligere kalt ADD.

Les mer om ADHD (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, PPT og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. 

Du kalles inn til møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg, og forteller om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.
  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.
  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.
  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.
  • Vurdering av psykososiale belastninger.
  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen
  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:

  • Innhente samtykke for samarbeid
  • Avklare og inkludere aktuell aktører
  • Fordele ansvar og oppgaver
  • Plan for kartlegging og vurdering (hvem gjør hva når? Møteplan)

1. Utredning

Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset, at du blir undersøkt av eller flere av disse: lege, psykolog, sosionom og pedagog - og at du blir observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks utredningsområder

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks «akser» eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte tilstander, og disse tilstandene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og dermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - humør, følelser og adferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - for eksempel autisme

Akse 3: Kognitiv fungering - tenking, forståelse, læring og oppmerksomhet

Akse 4: Somatiske tilstander - kroppslig helse

Akse 5: Sosiale forhold - familie og andre sosiale relasjoner

Akse 6: Funksjonsnivå - barnehage og skole

Vi skal kunne velge en diagnose blant de seks aksene, og denne tilstanden skal være hovedårsaken til at du trenger undersøkelse og eventuelt behandling hos oss.

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av tre måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå poliklinisk behandling og/eller innleggelse hos oss. 

2. Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lages det en behandlingsplan for deg, sammen med deg, dine foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer. 

Kosthold

Dietter skal bare følges når det er gode grunner for det. En diett eller kostholdsplan settes opp for deg dersom det er behov for det.

ADHD kan forekomme sammen med andre psykiske lidelser (komorbiditet). 

Les mer om  Psykososial behandling ved ADHD

Psykososial behandling ved ADHD

Den psykososiale behandlingen blir lagt opp individuelt.

1. Før

Den psykososiale behandlingen inneholde ulike elementer, og behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.

 

2. Under

  • Følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorer i henhold til behandlingsplanen

  • Foreldregrupper med informasjon og opplæring rundt aktuelle problemstillinger

  • Gruppesamlinger for foreldre/foresatte etter informasjonsdag

  • Veiledning til foreldre

  • Veiledning til skole

  • Familiesamtaler

3. Etter

Psykososial behandling inngår som en del av et behandlingsforløp. Behandlingsplanen din sier noe om hvordan hele behandlingen din er planlagt.

Besøksadresse
Sykehuset Levanger
Sykehuset Namsos
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)
Telefon
74 09 86 00
mandag - søndag Døgnbemannet
Felles telefonnummer for Rus og Psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag. Familieambulatoriet har egne telefonnummer (se over)
Les mer om  Medikamentell behandling av ADHD hos barn og unge

Medikamentell behandling av ADHD hos barn og unge

I behandling av ADHD er det viktig å tilrettelegge godt i hjemmet og på skolen, men medisinering kan være en effektiv tilleggsbehandling for mange.

Den vanligste behandlingen er såkalte sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Ritalin og Concerta.

1. Før

Du som pasient og dine pårørende kan bruke tid sammen med legen til å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt, og i så fall hvilke medisiner som vil fungere best for akkurat deg. Det er pasientansvarlig lege som har ansvar for organisering av utprøvingen.

2. Under

Før du begynner fast på medisiner er det vanlig å gjennomføre en systematisk utprøving over noen uker med varierte doser og daglige notater/sjekklister om effekter og bivirkninger.

3. Etter

Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan spesialist og fastlege avtale at forskrivningen overføres til fastlegen.

Les mer om medikamentell behandling på www.helsenorge.no

3. Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og psykoedukasjon til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skole, PPT og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver en epikrise, eller et sammendrag av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den medisinske oppfølgingen.

Relevante lenker

 

ADHD Norge

Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet - ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge hos Direktoratet for e-helse

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)
Telefon
74 09 86 00
mandag - søndag Døgnbemannet
Felles telefonnummer for Rus og Psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag. Familieambulatoriet har egne telefonnummer (se over)
Programansvarlig
Jan Egil Wold