Angst hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Ved mistanke om angstlidelser kan du eller dine foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Disse kan også ta kontakt med de foresatte ved mistanke om angstlidelser. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

 

Les mer om Angst og angstlidelser
Informasjon fra helsenorge.no

Angst og angstlidelser

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Symptomer på angst

 Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel

  • tretthet

  • uro​

  • hodepine

  • kvalme​​

  • nummenhet i hender og føtter

  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter

  • problemer med å svelge

  • pustevansker

  • konsentrasjonsvansker

  • skjelvinger og rykninger

  • irritabilitet

  • svetting

  • rastløshet

  • søvnløshet/søvnproblemer

  • svimmelhet

  • hjertebank

  • redd for å dø

  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse.

Les mer om Sliter du med angst? (helsenorge.no)

Innledning

Det er fastlegen og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg og sier noe om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger som mottas i spesialisthelsetjenesten skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriften for å kunne avgjøre om:

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Vurder henvisningen

Vurder om henvisende instans eller pasienten skal kontaktes for ytterligere opplysninger eller om pasienten skal innkalles til undersøkelser før beslutning om rettighetsstatus fattes. Dette må i så fall skje innen vurderingstidens utløp.

Finn den tilstandsgruppen som passer best for henvisningen

Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand i forhold til alle tre vilkårene i prioriteringsforskriften og sammenlikne med veiledertabellen.

Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten og konkluder med ett av følgende utfall for hver pasient:

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten har ikke behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Dersom det gis rett til prioritert helsehjelp, avgjør hva som er medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte.

Gi en dato for når pasienten skal møte opp. For rettighetspasienter må denne datoen være tidligere enn fristdatoen.

1. Utredning

Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset for å finne svar på det problemet du er henvist til oss for og at vi etterpå lager en plan sammen med deg. Du kan bli undersøkt av enten lege, psykolog, sosionom eller pedagog (eller fler av dem), avhengig av hva som passer best for deg. Vi gjennomfører samtaler og fyller ut skjema, og du  kan bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks akser

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks "akser" eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte problemer, og disse problemene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og dermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

  • Akse 1: Psykisk tilstand - En fellesbetegnelse for problemer, lidelser og sykdommer som først og fremst rammer tankene og følelsene.

  • Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - En fellesbetegnelse for tilstander som bidrar til at utvikling hemmes eller forsinkes.

  • Akse 3: Kognitiv fungering - Språk, tanker, minner og sanseinntrykk.

  • Akse 4: Somatiske tilstander - Kroppslige tilstander, i for eksempel fordøyelse, ledd og muskler.

  • Akse 5 Sosiale forhold - Dette kan være problemområder som følge av hendelser eller opplevelser, for eksempel mobbing, krangling, dødsfall, krig, sykdom hos deg selv eller andre.

  • Akse 6: Funksjonsnivå - Hva som regnes som normal funksjon for alder, kultur og andre faktorer.

Vi skal kunne velge en diagnose blant de seks aksene, og denne tilstanden skal være hovedårsaken til at du trenger  behandling hos oss.

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av tre måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling, og noen få tilfeller innleggelse hos oss.

2. Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg, foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at du kan leve lettere med angst.

Vi har beskrevet behandling av angst i Helse Nord-Trøndelag med tre filmer:

Informasjon og opplæring

Informasjon og opplæring i behandling av angst hos barn og unge fra Helse Nord-Trøndelag

 

  - Den første fasen i all behandling vil være en opplæringsfase. Da vil du og foreldrene dine komme til BUP, hvor du vil få informasjon om hva angst er, hvordan vi prøver å hjelpe deg med det og hva foreldrene dine skal gjøre for at det skal bli bedre. Vi legger stor vekt på at dette skal foregå sammen med deg og familien din, slik at dere og vi kan bli enige om mål og hvordan behandlingen skal skje. Sånn at du kjenner til progresjon og hvordan ting kommer til å foregå.

Noen ganger tenker vi også at det er lurt at skolen kjenner til hva som foregår og hvordan vi prøver å hjelpe deg. Da vil skolen bli invitert til den samme opplæringa. Men det gjør vi bare hvis du og foreldrene dine er enige i det.

Jo Magne Ingul, psykolog

 Trening og samtale

Trening og samtale i behandling av angst hos barn og unge fra Helse Nord-Trøndelag

 

- Vi vet at det viktigste med all angstbehandling er å trene og øve i de situasjonene som man synes er vanskelig. Det betyr at du og foreldrene dine sammen med en terapeut vil planlegge og gjennomføre treningen. Vanligvis prøver vi også å gjøre det gjennom at du kommer hit og har noen samtaler. I de samtalene vil vi prøve å finne gode strategier som du skal bruke for å mestre de situasjonene som er vanskelig, samtidig som vi prøver å hjelpe foreldrene dine til hvordan de kan prøve å hjelpe deg. Målet er at du, sammen med dem, skal klare å finne gode strategier der du kan klare de situasjonene som du synes er veldig vanskelig.

Noen ganger vil det også bety at vi trenger å snakke med skolen eller andre folk som du er mye sammen med. Det kan skje gjennom møter eller at vi reiser ut og er på skolen, alt etter hva vi blir enige om i planlegginga. Enkelte vil også få tilbud om å gå i gruppesamtaler her på BUP og møte andre barn eller ungdommer som sliter med angst og det at de er redde i forskjellige situasjoner. Hva det blir for deg, vet vi ikke før vi har satt oss ned sammen og planlagt og bestemt sammen. Det viktigste er at du er med på å påvirke hvilket tilbud du skal få.

Jo Magne Ingul, psykolog

Medikamentell behandling av angst?

Behandling av angst med medisiner? fra Helse Nord-Trøndelag

 -Skal vi bruke medisiner, eller hva slags medisiner skal man bruke når er snakk om angst hos barn og ungdom? Da er det nok sånn, at alle barn og ungdom har angstsymptomer av og til. Noen lite og noen mye, og det å ha angst det er i grunnen en del av det å bli voksen. Det er noe som alle har, og da er spørsmålet: hvordan skal de vanskelige tingene tas bort, eller hvordan skal man få hjelp til det?

Det som virker er opplæring og det å snakke om det. Det virker, og vi har gode behandlingstilbud for angsbehandling hos barn og ungdom. Noen kommer til meg og sier «Kan ikke jeg heller få medisin. Det er så ubehagelig dette her.» Og da sier jeg alltid at vi heller kan snakke litt om det. Og så gir vi ikke de medisinene som tar bort angstsymptomer.

Det er ganske farlig å gi slike medisiner, det er det du leser om i avisen som «smuglermedisiner,» hvor ufornuftige voksne tar medisiner som fjerner angstsymptomer. Det vi vet om det, er at hvis du begynner med det i ungdommen, kan du lett bli hekta og bli avhengig av de medisinene, fordi det er medisiner mot symptomer eller følelser som alle har i livet. Så sånne medisiner får du ikke på BUP. Skal du ha medisiner, så er det etter lang tids samtalebehandling og det er ikke medisiner som fjerner angstsymptomene. Så medisiner bruker vi ikke i BUP, stort sett.

Jan Egil Wold, psykiater

 

3. Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og opplæring til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skolen og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver et sammendrag (en såkalt epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den medisinske oppfølgingen.

Relevante lenker

Nasjonale retningslinjer Psykisk helsevern for barn og unge fra Helsedirektoratet

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) hos Direktoratet for e-helse

Kontakt

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP)

Telefon
74 09 86 00
mandagDøgnbemannet
tirsdagDøgnbemannet
onsdagDøgnbemannet
torsdagDøgnbemannet
fredagDøgnbemannet
lørdagDøgnbemannet
søndagDøgnbemannet
Felles telefonnummer for Rus og Psykisk helsevern i Helse Nord-Trøndelag. Familieambulatoriet har egne telefonnummer (se over)
Programansvarlig
Jo Magne Ingul

Sykehuset Levanger

Besøksadresse
Kirkegata 2, 7601 Levanger(Google maps)
Telefon
74 09 80 00
mandag00-24
tirsdag00-24
onsdag00-24
torsdag00-24
fredag00-24
lørdag00-24
søndag00-24
E-post

Praktisk informasjon

Besøk

​Vi har ingen fast visittid. Pårørende / besøkende er alltid velkommen hos oss. Besøkende bes om å ta kontakt med personalet først, da det kan være medisinske hensyn som må tas.

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kantine

Sykehusets kantine kan benyttes av pasienter, besøkende og personalet. Kantina ligger i sykehusets førsteetasje.

Inneliggende pasienter får fire måltider servert på avdelingen: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg er det egen kaffeservering på ettermiddagen.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 17:00
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Kapell og sykehusdiakon

​Sykehuset har sitt kapell i samme område som presten har sitt kontor. Personalet og sykehusvertene er behjelpelig med å vise vei. Rommet omtales også som "Stille rom". Det kan benyttes av alle, uansett livssyn, til en stille stund, dåpshandling, brudevielser og båreandakter.

Sykehusdiakon Birgith M. Borch Lenes Østnes har faste kontordager på Sykehuset Levanger tirsdag og onsdag.

Arbeidstid: kl. 08:30 - 15:30. Ellers etter avtale.

Telefonnummer: 74 09 83 60 / 74 21 59 48

E-post: birgitborch.ostnes@hnt.no

Kart

Kart over Sykehuset Levanger 

Kiosk

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport

​Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

Les mer om rutetider på Trønderbilene AS, NSB, SAS, Norwegian og Widerøe.

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting - Rødkløverhuset

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

 

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 74 09 82 46 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 250,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Kun kontant betaling. Alle får kvittering.
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 05515.
          
 

​Praktisk informasjon

 
  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn lokal minstetakst med offentlig transport. For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer.

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515 om du har spørsmål om en tilrettelagt pasientreise.

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket reiseutgifter (helsenorge.no)

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek

På Sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.
 
Åpningstider
Mandag til fredag: 09:30 - 16:00
Helg/helligdager: stengt​
 
Telefon: 74 09 89 20

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Ta kontakt med personalet dersom du ønsker å kjøpe telefonkort til bruk på våre telefoner.