HELSENORGE
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Angst hos barn og unge

Angst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.

Ventetider

Innledning

Å føle seg redd av og til er helt normalt. Noen mennesker blir redde for så mange ting at det blir et problem i hverdagen. Det hindrer dem i å gjøre de tingene de ellers ville ha gjort. Da kalles det angst. Det er viktig å finne ut av hvordan du gradvis kan begynne å føle deg mindre redd. Noen klarer dette på egenhånd, mens andre får det til i samarbeid med voksne som kan mye om grunner til angst.

Når barn og unge forteller at de er veldig mye redde, er det viktig å forstå hvorfor det har blitt sånn. Av og til kan man se at ungdom er mye redde fordi de opplever eller har opplevd skremmende og forvirrende ting. Av og til har angsten oppstått tilfeldig, og så har det blitt verre - helt til det er vanskelig å kontrollere. Da forsøker man å finne måter å skape nok trygghet til at en sammen kan finne ut av hvordan møte denne angsten. En kan utfordre den, slik som for eksempel ved fobier - eller snakke og tenke sammen om vonde og skremmende opplevelser.

Å få mer kunnskap om angst kan være til god hjelp. Ved hjelp av forslag om hva som kan gjøre deg mindre redd, greier mange seg godt på egen hånd. Hvis det er vanskelige opplevelser som har skapt angsten i utgangspunktet, så må man passe på at man også får hjelp med årsaken til angsten.

Det er mange gode metoder for å bli kvitt angst.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger som mottas i spesialisthelsetjenesten skal vurderes i forhold til prioriteringsforskriften for å kunne avgjøre om:

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Vurder henvisningen

Vurder om henvisende instans eller pasienten skal kontaktes for ytterligere opplysninger eller om pasienten skal innkalles til undersøkelser før beslutning om rettighetsstatus fattes. Dette må i så fall skje innen vurderingstidens utløp.

Finn den tilstandsgruppen som passer best for henvisningen

Gjør en selvstendig vurdering av pasientens tilstand i forhold til alle tre vilkårene i prioriteringsforskriften og sammenlikne med veiledertabellen.

Foreta en helhetlig, individuell vurdering av pasienten og konkluder med ett av følgende utfall for hver pasient:

  • pasienten har rett til prioritert («nødvendig») helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
  • pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til prioritert helsehjelp
  • pasienten har ikke behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Dersom det gis rett til prioritert helsehjelp, avgjør hva som er medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelp senest skal starte.

Gi en dato for når pasienten skal møte opp. For rettighetspasienter må denne datoen være tidligere enn fristdatoen.

Utredning

Du og dine foresatte kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien). Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. 

I første samtale møter du en behandler som oftest er lege, psykolog, sykepleier eller pedagog. Vi snakker sammen om hvordan du har det hjemme, på skolen og sammen med venner. Du og dine foresatte blir ofte bedt om å fylle ut noen spørreskjemaer. Noen ganger kan det være aktuelt at noen fra BUP kommer og hilser på deg for å se hvordan du har det hjemme eller på skolen. Når vi har forstått bedre hva du strever med og hvordan vi best kan hjelpe deg lager vi en plan for behandling sammen med deg og dine foresatte.  

Ingen får helt like utrednings- eller behanlingsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av seks til tolv uker, avhengig av hvor mye undersøkelser som må gjøres. I løpet av denne perioden finner vi ut hvilken behandling som er best for deg. Som regel foregår behandlingen i poliklinikken.

Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg og dine foresatte. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og om vi anbefaler at du tar noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov 

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at angsten ikke skal få kontrollere hverdagen din.

Vi har beskrevet behandling av angst i Helse Nord-Trøndelag med tre filmer:

Informasjon og opplæring

Informasjon og opplæring i behandling av angst hos barn og unge fra Helse Nord-Trøndelag

 

  - Den første fasen i all behandling vil være en opplæringsfase. Da vil du og foreldrene dine komme til BUP, hvor du vil få informasjon om hva angst er, hvordan vi prøver å hjelpe deg med det og hva foreldrene dine skal gjøre for at det skal bli bedre. Vi legger stor vekt på at dette skal foregå sammen med deg og familien din, slik at dere og vi kan bli enige om mål og hvordan behandlingen skal skje. Sånn at du kjenner til progresjon og hvordan ting kommer til å foregå.

Noen ganger tenker vi også at det er lurt at skolen kjenner til hva som foregår og hvordan vi prøver å hjelpe deg. Da vil skolen bli invitert til den samme opplæringa. Men det gjør vi bare hvis du og foreldrene dine er enige i det.

Jo Magne Ingul, psykolog

 Trening og samtale

Trening og samtale i behandling av angst hos barn og unge fra Helse Nord-Trøndelag

 

- Vi vet at det viktigste med all angstbehandling er å trene og øve i de situasjonene som man synes er vanskelig. Det betyr at du og foreldrene dine sammen med en terapeut vil planlegge og gjennomføre treningen. Vanligvis prøver vi også å gjøre det gjennom at du kommer hit og har noen samtaler. I de samtalene vil vi prøve å finne gode strategier som du skal bruke for å mestre de situasjonene som er vanskelig, samtidig som vi prøver å hjelpe foreldrene dine til hvordan de kan prøve å hjelpe deg. Målet er at du, sammen med dem, skal klare å finne gode strategier der du kan klare de situasjonene som du synes er veldig vanskelig.

Noen ganger vil det også bety at vi trenger å snakke med skolen eller andre folk som du er mye sammen med. Det kan skje gjennom møter eller at vi reiser ut og er på skolen, alt etter hva vi blir enige om i planlegginga. Enkelte vil også få tilbud om å gå i gruppesamtaler her på BUP og møte andre barn eller ungdommer som sliter med angst og det at de er redde i forskjellige situasjoner. Hva det blir for deg, vet vi ikke før vi har satt oss ned sammen og planlagt og bestemt sammen. Det viktigste er at du er med på å påvirke hvilket tilbud du skal få.

Jo Magne Ingul, psykolog

Medikamentell behandling av angst?

Behandling av angst med medisiner? fra Helse Nord-Trøndelag

 -Skal vi bruke medisiner, eller hva slags medisiner skal man bruke når det er snakk om angst hos barn og ungdom? Da er det nok sånn, at alle barn og ungdom har angstsymptomer av og til. Noen lite og noen mye, og det å ha angst det er i grunnen en del av det å bli voksen. Det er noe som alle har, og da er spørsmålet: hvordan skal de vanskelige tingene tas bort, eller hvordan skal man få hjelp til det?

Det som virker er opplæring og det å snakke om det. Det virker, og vi har gode behandlingstilbud for angstbehandling hos barn og ungdom. Noen kommer til meg og sier «Kan ikke jeg heller få medisin. Det er så ubehagelig dette her.» Og da sier jeg alltid at vi heller kan snakke litt om det. Og så gir vi ikke de medisinene som tar bort angstsymptomer.

Det er ganske farlig å gi slike medisiner, det er det du leser om i avisen som «smuglermedisiner,» hvor ufornuftige voksne tar medisiner som fjerner angstsymptomer. Det vi vet om det, er at hvis du begynner med det i ungdommen, kan du lett bli hekta og bli avhengig av de medisinene, fordi det er medisiner mot symptomer eller følelser som alle har i livet. Så sånne medisiner får du ikke på BUP. Skal du ha medisiner, så er det etter lang tids samtalebehandling og det er ikke medisiner som fjerner angstsymptomene. Så medisiner bruker vi ikke i BUP, stort sett.

Jan Egil Wold, psykiater

 

Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. 

Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale vil barnehage, skolen og eventuelt barnevernstjenesten få informasjon. Vi skriver et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusdiakon, Sykehuset Levanger

​Sykehusets kapell er stengt fra våren 2020 på grunn av ombygging på sykehuset.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Kart, Sykehuset Levanger

Kiosk, Sykehuset Levanger

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Levanger

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

atb.no

vy.no

SAS.no

Norwegian.no

Widerøe.no

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Levanger

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

Rødkløverhuset Levanger - inngangsparti, stue, bad, kjøkken og soverom. Fotokollasje.

Rødkløverhuset Levanger. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF.

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende, drevet av sanitetsforeningene i Levanger.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 940 97 528 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 350,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Betaling kontant eller via nettbank.​
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 915 05  515. 

 

​Praktisk informasjon

  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​
   

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser


Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser


Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Levanger

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Levanger

Sykehuskafeen er kun åpen for ansatte, pasienter og andre som har gyldig ærend i sykehuset. 

Vi ber om at du utfører håndhygiene når du går inn i sykehuskafeen og på veg ut. 

Sykehuskafeen ligger i sykehusets førsteetasje.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 16:30
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Fant du det du lette etter?