Diagnose

Autisme hos barn

Autisme er en alvorlig og omfattende funksjonshemming som vanligvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innen autismespektertilstander er stor og symptomene kan opptre ulikt.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som innebærer vansker ved sosialt samspill, kommunikasjon og gjentakende atferd og begrensede interesseområder. Rundt én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen.

Det er stor variasjon i symptomer og funksjonsevner blant de som har autisme. Derfor er det ofte mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser (ASF) eller autismespekterdiagnoser. Det kalles et spekter fordi det er stor variasjon innenfor disse områdene. Hver person har sine unike styrker og utfordringer.

Autisme gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp med opplæring og tilrettelegging så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på autisme som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Dersom barnet ditt har barneautisme vil du antagelig se tegn til diagnosen i alderen 18 måneder til 2 år, eller enda tidligere. Du kan kanskje legge merke til at barnet ditt:

Ikke reagerer når du roper på han/henne selv om han/hun ser ut til å høre lyder
Virker å være «i sin egen verden»
Ikke møter blikket ditt, ikke smiler til deg eller ikke legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
Foretrekker å leke alene og kan leke med gjenstander på en uvanlig og kanskje repeterende måte
Kan ha raserianfall oftere enn andre
Har en forsinket språkutvikling, eller stopper og eventuelt går tilbake i språkutviklingen
Er mer sensitiv for endringer rundt seg enn andre barn

Hos barn med lettere autismespektertilstander kan vanskene bli tydeligere etter hvert som kravene til samspill og kommunikasjon øker med alderen.

Om behandlingen

Autisme er en livslang tilstand som har bedre prognose jo tidligere barnet får diagnosen og påfølgende tilrettelagt oppfølging.

Autismediagnose skal stilles i spesialisthelsetjenesten. Diagnostiseringen følger en fast prosedyre som er utviklet og kvalitetssikret til formålet. Dette innebærer systematiske observasjoner og utviklingshistorikk. Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Det er leger og/eller psykologer med tilstrekkelig kompetanse på fagfeltet som kan stille diagnosen.

Det finnes ingen legemidler som hjelper mot autisme. Tidlig tilrettelegging og kunnskap om autisme hos de som skal være sammen med barnet er viktig. Det er også utviklet flere intensive behandlingsmetoder som kan styrke den sosiale og språklige funksjonen til barn og unge med autisme.

Det forskes på andre typer behandlinger som for eksempel spesielle dietter. Det finnes ingen dokumentert effekt av disse så langt.

Henvisning og vurdering

Barnets fastlege er den som kan henvise til diagnostisering og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

For å gjøre en god vurdering av henvisningen til autismevurdering er det viktig at legen skildrer:

barnets utvikling
barnets evne til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon
om barnet har et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter
hvilke situasjoner en ser dette og hvordan det arter seg

Utredning

Barnet bør forberedes på hva som vil skje når det kommer til sykehuset for utredning. Informasjonen må være tilpasset barnets alder og funksjonsnivå.

Vanligvis blir foresatte innkalt til samtale uten barnet den første dagen av utredningen. Ved behov kan foresatte drøfte hvordan barnet best kan forberedes på det som møter barnet når det kommer til utredning de påfølgende dagene.

Behandling

Utredning og diagnostisering av autisme skjer oftest poliklinisk. Foresatte vil få et program med tidspunkt de skal møte med og uten barnet på poliklinikken. Deler av utredningen skjer ofte i barnets vante miljø, for eksempel i barnehagen. Dette vil det eventuelt informeres om i forkant.

Dersom det ikke er gjort en barnepsykiatrisk undersøkelse tidligere vil barnet få det hos oss på poliklinikken. Denne legeundersøkelsen krever ingen forberedelser. Det blir ikke tatt blodprøver eller andre ting som kan være ubehagelig eller smertefullt. Om det er nødvendig med blodprøver eller lignende vil det bli sendt rekvisisjon til det i etterkant.

Observasjoner, samhandling og samtaler med barnet skjer i et eget rom på poliklinikken som er utformet til nettopp dette. Barnet vil få oppgaver som vanligvis ikke oppfattes som vanskelig, og kan minne om både lek og skoleoppgaver. Foresatte er alltid med inn i utredningsrommet sammen med de minste barna. Denne delen av undersøkelsen tar vanligvis en time.

Behandling og oppfølging varierer ut ifra barnets behov. Spesialisthelsetjenesten kan gi direkte behandling og veiledning til barn og foresatte. Spesialisthelsetjenesten skal også hjelpe de lokale hjelpetjenestene rundt barnet med veiledning og opplæring slik at de blir kompetente til å gi den hjelp og støtte barnet har behov for.

Førskolebarn med diagnosen barneautisme blir fulgt opp fra spesialisthelsetjenesten i hele barnehagetiden og i tiden rundt skolestart om det er behov for det. Spesialister på sitt felt veileder for eksempel barnehage, PPT og andre som skal hjelpe barnet lokalt.

Behovet for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten varierer mye. I noen situasjoner har barnet/familien og hjelperne rundt barnet behov for noen få veiledningstimer for å få hjelp til konkrete problemstillinger knyttet til autismetilstanden. I andre tilfeller kan hjelpebehovet strekke seg over måneder og år.

Oppfølging

Foresatte har rett på god informasjon om diagnosen barnet får. Den som stiller diagnosen er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon om diagnosen både til barnet, tilpasset alder, og til pårørende.

Etter avtale med foresatte er det også vanlig at den som stiller diagnosen i samarbeid med de foresatte gir informasjon om diagnose og eventuelt behov for oppfølging og behandling til barnets fastlege, lokal BUP, PPT, barnehage/skole og andre fagpersoner som skal være med å sørge for god tilrettelegging rundt barnet i nærmiljøet.

Når barnet er godt nok ivaretatt i nærmiljøet skal spesialisthelsetjenesten avslutte behandling og oppfølging, og videre oppfølging skjer hos fastlegen.

Avslutningen skal alltid skje skriftlig med en oppsummerende epikrise som blir sendt til foresatte og henviser (vanligvis fastlege). Dersom det oppstår nye problemstillinger som krever bistand fra spesialisthelsetjenesten blir barnet henvist på vanlig måte.