HELSENORGE
Ortopedisk avdeling, Sykehuset Namsos

Beinskjørhet (osteoporose)

Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.

Innledning

Ved lavenergibrudd eller annet som gir mistanke om osteoporose, kan du henvises til beintetthetsmåling. Om osteoporose blir påvist, og om det foreligger andre faktorer som gir økt risiko for brudd, vil vi anbefale tiltak og behandling for å minske faren for senere brudd. Det samme gjelder om du har hatt ett eller flere lavenergibrudd, som i seg selv kan være nok til å stille diagnosen osteoporose og anbefale behandling. Behandlingen startes ofte hos fastlege eller hos ortoped (hvis du har hatt brudd). 

Osteoporose kan enten være primær eller sekundær. 
  • Primær osteoporose er den vanligste varianten, og skyldes aldersrelaterte prosesser. 
  • Sekundær osteoporose skyldes underliggende sykdommer eller bruk av medikamenter som får nedbrytningen av bein til å gå raskere enn nydanningen. Sekundær osteoporose som følge av underliggende sykdom eller medikamentell behandling skal vanligvis følges opp i den avdelingen som behandler grunnsykdommen. Fastlege må vurdere om det er grunnlag for beintetthetsundersøkelse.

Det er viktig å ta stilling til om det er andre årsaker til beinskjørhet som for eksempel kosthold, medikamentbruk eller hormonsykdommer. Dette kan i første omgang gjøres hos fastlege. Ved kompliserende faktorer kan osteoporose utredes og behandles hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen osteoporose stilles vanligvis ved hjelp av beintetthetsmåling. Ved mistanke om osteoporose kan fastlegen henvise til slik undersøkelse. 

Beintetthetsmåling gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlege eller annen behandlende lege som henviser deg og følger opp ved behov for behandling etter beintetthetsmålingen.

Diagnosen kan også stilles ved at man har hatt ett eller flere lavenergibrudd. Det vil si brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til beintetthetsmåling/osteoporosevurdering bør inneholde:
  

  1. Anamnese (sykehistorie)

    a. Familieanamnese på brudd - særlig om mor/far har hatt hoftebrudd/lårhalsbrudd
    b. Egen bruddanamnese – tap av høyde fra ung alder
    c. BMI, røyking, tidlig menopause, inaktivitet/bevegelseshemming
    d. Sykdommer som disponerer for osteoporose (f.eks. kroniske inflammatoriske sykdommer, diabetes, hyperthyreose, hyperparathyroidisme, malabsorbsjon, nyresvikt, alkoholisme)
    e. Medikamenter som disponerer for osteoporose  (f.eks. glukokortikoider, aromatsehemmere, antiandrogener, antiepileptika, protonpumpehemmere)
    f. Tidligere eller nåværende behandling for osteoporose  

  2. Røntgen av ryggen kan være nyttig før undersøkelsen ved høydetap over 3-4 cm hos eldre og mistanke om virvelbrudd. Dersom det foreligger ikke-traumatiske virvelbrudd er det oftest indikasjon for behandling – uansett resultatet av beintetthetsmåling. Man bør også utrede for andre bakenforliggende sykdommer.  

Utredning

Vanligvis ber vi om en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen. 

Selve beintetthetsmålingen tar cirka 15 minutter. I noen tilfeller tilbyr vi samtale med sykepleier direkte etter undersøkelsen.

Les mer om Måling av bentetthet, Sykehuset Namsos

Måling av bentetthet, Sykehuset Namsos

Beintetthet måles med en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA (dual-energy X-ray absorptiometry). Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Vi måler vanligvis beintettheten i hofte og nederste del av ryggen.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser. Imidlertid er det lurt å ha på lette og ledige klær uten metall,  knapper, spiler eller glidelås i midje eller lårområde.

  2. Under

    Før undersøkelsen blir du bedt om å svare på spørsmål for å avklare risiko for brudd. Vi spør blant annet om tidligere brudd, sykdom, medisiner, livsstil og arv. Vi registrerer også hvilke osteoporosemedisiner du eventuelt bruker og når du startet med disse.
    Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du skal ligge på ryggen med beina litt ut til sidene.   For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen blir en kasse med skrå sider plassert mellom føttene dine. Ryggen og hoftene blir skannet av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 - 15 minutter. Noen ganger tar vi også et sidebilde av ryggen. Du ligger da på siden med øverste arm hvilende på en pute. 

  3. Etter

    En lege vurderer bildene og tilleggsopplysningene som er gitt. Dersom vurderingen er at du trenger behandling, kommer legen med forslag til hva som bør gjøres. Både du og fastlegen din får tilsendt resultatet.  

    Dersom målingene viser forstadiet til beinskjørhet (osteopeni) eller osteoporose, kan målingene gjentas etter 2-5 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling. De siste årene har det imidlertid blitt mer vanlig å følge opp effekten av osteoporosebehandling med en blodprøve (P1NP) fremfor beintetthetsmålinger.



Gå til Måling av bentetthet

Avdeling
Avdeling for bildediagnostikk, Sykehuset Namsos
Sted
Sykehuset Namsos


Vi sender rapport til fastlegen din med resultater fra undersøkelsen, anbefalinger om videre behandling og eventuelt kontroll. 

 Videre forløp avhenger av behov for videre utredning.


Behandling

Behandling av osteoporose har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Behandling kan innebære både endring av livsstil og medikamenter mot beinskjørhet. Ved osteoporose som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Det er årsaken til osteoporosen som er avgjørende for hvilken lege som følger deg opp i starten av behandlingen. Det kan være fastlege, ortoped, spesialist i revmatologi eller spesialist i endokrinologi. Dette vil du få mer informasjon om etter utredningen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok kalsium og vitamin D. Tilskudd med kalsium og vitamin D kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall (som for eksempel synsundersøkelse, fjerne snublefeller i hjemmet, blodtrykksmåling og medikamentgjennomgang hos fastlege) samt eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av kalsium og vitamin D er ofte nødvendig. Vanlig startes behandling med bisfosfonater. Bisfosfonater hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten ved at mer kalk bindes til skjelettet. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat (Aclasta). Alendronat og risedronat er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året eller sjeldere. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen og at du ikke utelater den enkelte ganger. Dette for at medisinen skal virke best mulig. Andre medikamenter kan være aktuelle ved bivirkninger eller utilstrekkelig effekt av bisfosfonater eller ved svært alvorlig osteoporose. Teriparatide (Forsteo eller Terrosa gis som daglige sprøyter i inntil 2 år) øker mengden bein i skjelettet. Denosumab (Prolia, gis som sprøyter en gang i halvåret) virker tilsvarende som bisfosfonater. Romosozumab (Evenity, månedlige sprøyter i 12 måneder) både hemmer nedbryting og øker oppbygging av beinvev.

Les mer om

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med inntil 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent nedgang i risiko ha stor betydning.

Oppfølging

Oppfølging av osteoporose skjer enten hos den som har startet behandlingen, for eksempel i sykehus, hos privatpraktiserende spesialist  eller hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget.

For mange er det nok å behandle osteoporose med medikamenter i 3-5 år og deretter kontrollere beintettheten med jevne mellomrom for å se om det er nødvendig å starte behandlingen igjen. Noen har nytte av lenger behandling, mens andre klarer seg kun med en engangsdose med zoledronat. Hvor lang behandling du skal ha vil fastlegen eller den som har iverksatt behandlingen ta stilling til.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusdiakon, Sykehuset Namsos

Sykehuset har sitt kapell / stille rom i første etasje i A-blokka. Det brukes til seremonier for alle livssyn. Kapellet er åpent på dagtid og kan benyttes til en stille stund, alene eller sammen med noen. Vi ber om at du slokker stearinlys dersom du tenner det.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Namsos

Kart, Sykehuset Namsos


Kiosk, Sykehuset Namsos

​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 08:00 - 20:00
Lørdag: 09:00 - 17:00
Søndag: 13:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Namsos

Du kommer til Sykehuset Namsos med rutegående buss, båt eller fly.

Bussholdeplassen ligger like ved sykehusets hovedinngang. Les mer om rutetider på atb.no, Widerøe og FosenNamsos Sjø.

Namsos Taxi har telefonnummer 74 27 28 28.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Namsos

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser


Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. 

Pasientr​eiser


Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Namsos

​På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket er lokalisert i underetasjen ved siden av kantina.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Namsos

Sykehuskafeen er åpen alle.

Sykehuskafeen finner du i underetasjen, ved siden av sykehusapoteket.

Åpningstider

Mandag til torsdag: 07:30 - 16:30
Fredag: 07:30 - 15:30
Helg/helligdager: 09:00 - 16:00
Åpningstider kan avvike ved lavaktivitetsperioder.
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.​


Fant du det du lette etter?