Lungesykdommer, Sykehuset Levanger

Cystisk fibrose, Sykehuset Levanger

Cystisk fibrose (CF) er en medfødt, arvelig sykdom som kan ramme flere av kroppens organer. Den skyldes feil i et gen som fører til en defekt i cellenes evne til å regulere saltbalansen i forskjellige vev i kroppen. Det er stor forskjell i hvor syk du blir med CF, men luftveier (lunger, nese, bihuler) og fordøyelsesorganer (tarm, bukspyttkjertel, lever) er ofte påvirket.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Cystisk fibrose

Cystisk fibrose

Cystisk fibrose er en medfødt og arvelig sykdom som fører til at de slimproduserende kjertlene i kroppen skiller ut et altfor seigt slim. Dette påvirker lungene, bukspyttkjertelen og mage-tarmkanalen. Sykdommen kan gi pustebesvær, infeksjoner i lungene og dårlig næringsopptak.

Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og symptomer hos den enkelte som har sykdommen. Cystisk fibrose gir dårligere helse over tid, men god behandling og oppfølging kan forhindre og utsette sykdomsutviklingen. Personer med cystisk fibrose lever i dag lenger og bedre med sykdommen enn det som var vanlig tidligere.

Nye legemidler som behandler årsaken til cystisk fibrose er under utvikling og utprøving i Norge og internasjonalt. Foreløpig er det utviklet og tatt i bruk medikamenter kun for enkelte genvarianter. Der ser vi god effekt og mindre symptomer i pasientgruppen.Denne typen legemidler vil kunne få stor betydning i årene fremover.

Norsk senter for cystisk fibrose ved Oslo universitetssykehus gir informasjon og veiledning til personer i hele landet med cystisk fibrose, deres familie og deres behandlere

Symptomer på cystisk fibrose

​De vanligste symptomene på cystisk fibrose er

  • kronisk hoste med seigt slim fra lungenes luftveier

  • tung pust

  • tette bihuler

  • fordøyelsesbesvær med treg eller løs mage og ufrivillig vekttap

Kronisk bihulebetennelse, samt nesepolypper kan også være tegn på cystisk fibrose.

På sikt kan cystisk fibrose kan gi symptomer fra flere organer, og føre til en rekke ulike komplikasjoner.

Lunger og luftveier

Seigt slim som blir liggende i lungene kan redusere luftpassasjen og gi tung pust, men også danne grobunn for bakterier. Dette kan gi kroniske betennelser i lunger og luftveier, som på sikt kan skade lungevevet. Behandling med slimløsende midler og fjerning av slim er sentralt, likeledes bruk av antibiotika mot bakterier. Lungetransplantasjon kan være nødvendig for personer med cystisk fibrose som har fått store skader på lungene.

Mage- og tarmkanalen

Seigt slim gjør også at bukspyttkjertelen skades. Det medfører svikt i bukspyttkjertelens produksjon av fordøyelsesenzymer fra spedbarnsalder hos ca. 80 prosent av de som har cystisk fibrose.

Mangel på fordøyelsesenzymer bidrar til redusert nedbrytning av næringsstoffer i tarmen, særlig fett. Det gjør at næringsstoffer fra maten heller ikke kan tas opp som normalt i blodet slik at kroppen kan nyttiggjøre seg næringen. Næringsstoffer går isteden «ubearbeidet» gjennom tarmen.

Ubehandlet medfører svikt i bukspyttkjertelen tarmsymptomer (oppblåsthet, mye luft, hyppig og fettholdig avføring), underernæring (redusert vekst/vekttap) og mangel på fettløselige vitaminer A, D, E, K og fettsyrer som kroppen ikke kan produsere selv. Mangel på vitamin D fører til redusert opptak av kalsium som kan gi nedsatt bentetthet eller benskjørhet.

Økt risiko for diabetes

Bukspyttkjertelens insulinproduksjon kan også etter hvert bli skadet og føre til cystisk fibrose-relatert diabetes. Symptomene viser seg oftest fra 20-årsalder, men risikoen for å få diabetes øker med årene.

Lever

Leveren er kroppens største kjertel. Herfra utsondres galle til tarmen for å lette oppsugingen av fett i maten. Galleutsondringen er nedsatt ved cystisk fibrose, noe som kan påvirke leveren. Hos noen få personer kan dette føre til at de utvikler symptomer på skrumplever og etter hvert sviktende leverfunksjon.

Nedsatt fruktbarhet

Barn med cystisk fibrose kan ha en forsinket pubertet sammenlignet med friske barn. Hos menn fungerer spermieproduksjonen som oftest normalt, men det seige slimet tetter sædlederne. Hos kvinner kan sekretet fra livmorhalsen være seigt og gjøre det vanskeligere å bli gravid. Assistert befruktning har vist seg å gi gode resultater.

Gravide kvinner med cystisk fibrose kan få en forverret lungefunksjon. Regelmessige kontroll og riktig behandling under graviditet er derfor viktig. Det samme gjelder god informasjon og planlegging i forkant.

Økt salttap

Personer med cystisk fibrose taper mye salt når de svetter. I vårt kalde klima er dette vanligvis ikke et problem, med unntak for de minste barna og ved besøk i varmere klima. Omgangssyke og oppkast kan også gi salttap.

Les mer om Cystisk fibrose (CF) (helsenorge.no)

Utredning

Cystisk fibrose er en av 25 diagnoser som det er etablert nyfødtscreening for i Norge. Det vil si at alle nyfødte barn får tilbud om testing. Så godt som alle foreldre takker ja til å teste barnet sitt. Dette sikrer tidlig diagnose – som er viktig for gode behandlingsresultater.

Dersom testen gir mistanke om CF blir barnet utredet med svettetest og kontrollblodprøver. Dette vil avklare diagnosen.

Dersom du eller barnet ditt har plager som legen din tenker at kan skyldes CF bør legen henvise til spesialister på CF for utredning. Dette gjelder både de som er nyfødtscreenet eller er født før nyfødtscreeningen ble etablert (mars 2012).

Selv om nyfødtscreeningen plukker opp nesten alle nyfødte med CF er den ikke 100 % sikker. Utredning for cystisk fibrose innebærer svettetest, blodprøver for genetisk kartlegging og klinisk vurdering av CF-lege spesialist. Vurderingen kan resultere i at det er nødvendig med andre undersøkelser for å kartlegge sykelighet i forskjellige organer. Eksempler på slike undersøkelse er lungefunksjonsmåling, røntgenundersøkelser og bakterieprøver fra luftveiene.

Les mer om Lungefunksjonsmåling, Sykehuset Levanger

Lungefunksjonsmåling, Sykehuset Levanger

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.

Sykdommer i lunge eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen på en eller annen måte. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. Man har forskjellige målemetoder, og hvilke målemetoder som er aktuell å bruke, vil avhenge av problemstillingen hos den enkelte pasient.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Dubør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser umiddelbart før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan ha konsekvenser for vurdering av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Pasienten blåser så kraftig han/hun kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling.
    • Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Pasienten sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Pasienten puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Gir et mål for gassdiffusjon i lungene.
    • Oksymetri: En probe festes til fingeren og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Pasienten anstrenger seg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig gjøres måling av en rekke forskjellige parametre, som for eks luftstrøm, oksygenopptak, kulldioksyd utskillelse, hjerterytme osv.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen medfører ikke smerte. For å få et godt resultat må imidlertid pasienten gi full innsats, og dette kan være anstrengende for dem som har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Du får snakke med legen umiddelbart etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

Avdeling
Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Levanger

Behandling

Behandlingen gjennomføres hovedsakelig for å forebygge komplikasjoner til sykdommen. Behandlingen rettes i første rekke mot:

  • Luftveier: Lungefysioterapi, inhalasjoner av medikamenter (for slimløsning og antibiotika), antibiotikakurer gitt gjennom munnen eller intravenøst, fysisk aktivitet. 
  • Fordøyelse og ernæring: Riktig ernæring, tilskudd av bukspyttkjertelenzymer til måltider, magesyre regulerende midler, midler for å forhindre forstoppelse, andre tarmregulerende midler. 

Behandling av komplikasjoner til cystisk fibrose (infeksjoner i luftveier, diabetes, underernæring, leversykdom) er aktuelt når slike komplikasjoner oppstår. Det meste av slik behandling kan foregå hjemme, men sykehusbehandling kan være nødvendig.

Bukspyttkjertelsvikt

De fleste som får diagnosen cystisk fibrose har svikt i bukspyttkjertelen (pankreas) fra fødsel eller tidlig spedbarnsalder. Bukspyttkjertelsvikt (pankreassvikt) medfører mangel på fordøyelsesenzymer. Behandlingen består av kapsler (granula til spedbarn) med fordøyelsesenzymer til alle måltider som en erstatning for manglende fordøyelsesenzymer fra egen bukspyttkjertel.

Les mer om Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsvikt

Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsvikt

De fleste som får diagnosen cystisk fibrose har svikt i bukspyttkjertelen (pankreas) fra fødsel eller tidlig spedbarnsalder. Bukspyttkjertelsvikt (pankreassvikt) medfører mangel på fordøyelsesenzymer. Behandlingen består av kapsler (granula til spedbarn) med fordøyelsesenzymer til alle måltider som en erstatning for manglende fordøyelsesenzymer fra egen bukspyttkjertel. 

Ved cystisk fibrose tettes utførselsgangene i bukspyttkjertelen til slik at fordøyelsesenzymer ikke kommer ut i tarmen der maten fordøyes. Seigt sekret i bukspyttkjertelen kan gi svikt i produksjon av fordøyelsesenzymer og bidra til ernæringsproblemer.Ubehandlet vil mangel på fordøyelsesenzymer gi symptomer som hyppige og/eller store avføringer, fett i avføring, smerter, luftplager og mye rumling i magen, utilfredsstillende vektoppgang, redusert vekst og lave nivåer av fettløselige vitaminer i blodet.

  1. Før

    Utredning av bukspyttkjertelsvikt inngår i utredning av cystisk fibrose hos både barn og voksne. Legeundersøkelse og måling av enzymet elastase-1 fra bukspyttkjertelen i en avføringsprøve inngår i utredningen. Siden bukspyttkjertelsvikt i noen tilfeller kan oppstå senere i forløpet av cystisk fibrose, anbefalesdet åmåle elastase -1 ved mistanke om svikt i bukspyttkjertelen.

  2. Under

    Behandlingen består av kapsler (granula til spedbarn) med fordøyelsesenzymer til alle måltider som en erstatning for manglende fordøyelsesenzymer fra egen bukspyttkjertel.

    Dosering av pankreasenzymer tilpasses den enkeltes behov. Dosene økes gradvis til det ikke lenger er typiske symptomer fra magetarmkanalen og vurderes også opp mot vektutvikling. Dosering er også avhengig av kostholdet, jo mer fett jo høyere dose er nødvendig.

    Til mat og drikke som har sukkerarter som eneste energigivende næringsstoff trengs ikke enzymer, f.eks. frukt, grønnsaker og saft. Delte doser anbefales (ved måltidets start og underveis i måltidet). Enzymgranula må ikke tygges/knuses. Behandling med enzymer er nødvendig hele livet.

  3. Etter

    Behandlingen med fordøyelsesenzymer vil jevnlig evalueres. Dosering og bruk av pankreasenzymer anses som tilfredsstillende hvis man ikke har symptomer fra mage-tarmkanalen som beskrevet over og vekst og vektutvikling er tilfredsstillende. Kunnskap om og forståelse for behandlingen er viktig. Barn kan gradvis overta ansvaret for behandlingen med pankreasenzymer når alder og modenhetsnivå tilsier det.Foreldre vil få opplæring i dette av helsepersonell.

Gå til Cystisk fibrose - behandling av bukspyttkjertelsvikt

Avdeling
Lungesykdommer, Sykehuset Levanger
Sted
Sykehuset Levanger

Oppfølging

All oppfølging og kontroll har som siktemål å avdekke komplikasjoner som krever behandling. Slik kan sykelighet bekjempes i betydelig grad. Dette resulterer i bedre helse og et bedre liv. 

Hyppige kontroller

Personer med cystisk fibrose har tilbud om hyppig og regelmessig kontroll hos leger og annet helsepersonell med særskilt kompetanse og erfaring med cystisk fibrose.  Slike kontroller gis som regel hver måned eller sjeldnere, men vanligvis ikke sjeldnere enn hver 3. måned.

Kontrollene kan skje ved ditt nærmeste sykehus i samarbeide med større spesialiserte sentre i Norge (Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehussykehus).

Nasjonal kompetansetjeneste

Norsk senter for cystisk fibrose (NSCF) ved Oslo universitetssykehus er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Alle personer med CF og deres familier har tilbud om kontakt med NSCF for å kunne bruke de tilbud som gis.
Les mer på NSCF sin nettside

Medisinsk kvalitetsregister

Det er etablert et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for cystisk fibrose som drives av Norsk senter for cystisk fibrose. Registeret har som formål å fremskaffe kunnskap om personer i Norge med cystisk fibrose og deres sykdom samt kunne gjennomføre forskning – alt med tanke på å skape et bedre liv for personer med CF. Alle personer med CF har tilbud om å være med. Tilbudet er helt frivillig.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøk

Besøksforbudet på våre sykehus er opphevet, men det er fortsatt ikke slik at alle som ønsker å komme på besøk vil få en avtale om dette.

Restriksjoner ved besøk hos inneliggende pasient

Internett

Du kan koble deg til og surfe gratis på nettverket GjestenettHMN. Passord bestiller du i nettleseren, og får tilsendt på sms. Det trådløse nettverket har dekning de fleste steder på sykehuset.

Kapell og sykehusdiakon, Sykehuset Levanger

​Sykehusets kapell er stengt fra våren 2020 på grunn av ombygging på sykehuset.

Ønsker du kontakt med sykehusets diakon kan personalet på avdelingen formidle dette.

Preste- og samtaletjenesten, Sykehuset Levanger

Kart, Sykehuset Levanger

Kiosk, Sykehuset Levanger

​​​​Narvesen drifter kiosk på dagtid, samt mat- og drikketilbud via automater utenfor åpningstid. Kiosktilbudet inkluderer salg av blomster.​

Åpningstider
Mandag til fredag: 07:30 - 20:00
Lørdag: 08:30 - 19:00
Søndag: 12:00 - 19:00

Offentlig transport, Sykehuset Levanger

Du kommer til Sykehuset Levanger med rutegående buss eller tog. Buss stanser ved Sykehusets hovedinngang. Tog stanser ved Levanger Stasjon, cirka 1 kilometer fra Sykehuset Levanger. Det er togstasjon på Trondheim Lufthavn Værnes. Togturen mellom flyplassen og Sykehuset Levanger tar ca. 50 minutter.

atb.no

vy.no

SAS.no

Norwegian.no

Widerøe.no

Levanger Taxi har telefonnummer 74 08 14 00.

Overnatting ved Rødkløverhuset, Sykehuset Levanger

​​​​​Adresse: Dr Hiorts gate 4, 7601​ Levanger (på sykehusområdet)

Rødkløverhuset Levanger - inngangsparti, stue, bad, kjøkken og soverom. Fotokollasje.

Rødkløverhuset Levanger. Foto: Helse Nord-Trøndelag HF.

Rødkløverhuset er et overnattingssted og fristed for sykehusets​​ pasienter og deres pårørende.

Bestilling

  • ​​Ved planlagt overnatting må du selv bestille rom på telefon 940 97 528 (hverdager mellom klokka 09-13)
  • Ved akutt overnattingsbehov kveld eller i helger, skjer bestilling via Sykehuset Levanger på telefon 74 09 80 00
  • Nøkkel til Rødkløverhuset hentes på Informasjon- og servicesenteret Sykehuset Levanger (ISS), som ligger rett innenfor hovedinngangen på sykehuset. ISS er døgnåpen.

Priser

  • ​Pasient, ledsager og pårørende: kr. 250,- per døgn
  • Barn (0-15 år): kr 100,- per døgn
Kun kontant betaling. Alle får kvittering.
 
Du kan ha rett til godtgjørelse for utgifter til overnatting i forbindelse med reise til eller fra behandling. Informasjon om dette finner du på helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser eller ved å ringe 915 05  515. 

 

​Praktisk informasjon

  • Det er sengetøy på alle rom og håndklær på badet.
  • Ved lengre opphold kan vi bistå med klesvask.
  • Godt utstyrt kjøkken, som kan benyttes til selvhushold.
  • En tavle i gangen viser hvilke rom som er reservert.​
   

Brosjyre Rødkløverhuset Levanger​ (pdf) 

Parkering

Det er begrenset med parkeringsplasser ved sykehuset. Vi anbefaler derfor at besøkende reiser kollektivt. Buss stopper like ved hovedinngangen.

Kommer du med bil, er det parkeringsmuligheter på flere parkeringsplasser på sykehusområdet. For våre blodgivere er det gratis parkering på avsatte plasser. Alle øvrige plasser er betalingsplasser. Du kan betale kontant, med bankkort eller easy:park app på mobiltelefon. Informasjon om dette finner du på parkeringsautomatene.

Vi anbefaler ikke bruk av egen bil ved innleggelse, dagkirurgi eller annen poliklinisk operasjon. Behandling og medisinering kan føre til at bilkjøring må unngås.

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn lokal minstetakst med offentlig transport. For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen, i stedet for standardsats per kilometer.

Hvis du ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan du ha rett på rekvisisjon til tilrettelagt transport. Ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515 om du har spørsmål om en tilrettelagt pasientreise.

Les mer om pasientreiser og søk om å få dekket reiseutgifter (helsenorge.no)

Røyking

​Det er ikke tillatt å røyke inne i sykehusbyggene. Du kan røyke på anviste steder i nærheten av hovedinngangen.

Ønsker du nikotintyggegummi eller nikotinplaster ved innleggelsen på sykehuset? Ta kontakt med personalet når du er kommet på avdelingen, så får du hjelp.

Sykehusapotek, Sykehuset Levanger

På sykehusapoteket får du kjøpt medisiner, sykepleieartikler og andre apotekvarer, og råd og veiledning om bruk av legemidler og utstyr. Sykehusapoteket ligger på bakkeplan til høyre fra hovedinngangen.​

For åpningstider og kontaktinformasjon, se sykehusapotekets hjemmeside

Sykehuskafeen Levanger

Av smittevernhensyn må vi begrense antall personer som er inne på sykehuset samtidig. Sykehuskafeen Levanger er nå kun åpen for deg som er

  • ansatt
  • pasient, samt eventuell eldsager som er helt nødvendig for at du skal få gjennomført din undersøkelse/behandling på sykehuset.

Vi har redusert antall bord og stoler, slik at det blir enklere å holde anbefalt avstand til hverandre. Sykehuskafeen kan ikke benyttes som ventesone - forlat kafeen når måltidet er over. Det er avmerket egne soner for ansatte og pasienter/ledsagere.

Vi ber om at du utfører håndhygiene når du går inn i sykehuskafeen og på veg ut. 

Sykehuskafeen ligger i sykehusets førsteetasje.

Åpningstider

Mandag til fredag: 07:30 - 17:00
Helg/helligdager: 09:00 - 15:00
 
Middag serveres fra klokka 12:00 alle dager.

Telefon

Bruk av mobiltelefon er tillatt på sykehuset. Vennligst sett mobilen på lydløs og ta hensyn til andre pasienter.

Ta kontakt med personalet dersom du ønsker å kjøpe telefonkort til bruk på våre telefoner.

Fant du det du lette etter?