Depresjon hos voksne

Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Andre symptomer på depresjon er:

Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
Redusert selvfølelse og selvtillit
Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
Initiativløshet og beslutningsvegring
Tanker og planer om selvmord
Søvnproblemer
Redusert eller økt appetitt
Nedsatt seksuell interesse
Angst, rastløshet og uro

Mange kan oppleve ulike kombinasjoner av depressive plager. Det varierer også hvor mange slike plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandlingstiltak.

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, sammen med kroppslige smerter og ubehag.

Vi snakker ofte om en depressiv periode, fordi de aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert opplever imidlertid en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Depresjon fremstår på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha enkelte klart avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Dette er viktig i utredningen:

Tidligere og nåværende psykiske lidelser og somatiske sykdommer
Selvmordsfare
Bruk av rusmidler
Barndoms- og oppvekstforhold
Psykiske lidelser i familien
Negative hendelser før og nå
Problemer i privatliv og arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, eksempelvis hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Det anbefales at behandleren benytter seg av spørreskjemaer som et hjelpemiddel for å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Som pasient kan du ha nytte av at behandleren din gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes.

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Her er noen vanlige mål for behandlingen:

Redusere depressive plager og forebygge tilbakefall
Få innsikt i forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon.
Lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll
Få økt kunnskap om depresjon
Få hjelp til å mestre ulike livsproblemer

Behandling av depresjon består vanligvis av en kombinasjon av ulike tiltak. For mange er samtaleterapi det viktigste tiltaket, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, er det naturlig å legge til rette for at pårørende kan delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:

Informasjon om depresjon og hvordan den kan forstås og mestres
Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter
Samtaleterapi rettet mot innsikt i og endring av negative tankemønstre og følelser
Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for dagens problemer
Samtaler om vansker og dilemmaer i hverdagen din
Tiltak rettet mot arbeid og skole
Råd om hvordan du kan begrense tiden som brukes til bekymring og grubling
Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

Relevante kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Helse Stavanger
Digital kognitiv atferdsterapi for depresjon ved Parkinsons sykdom
Oslo universitetssykehus
Hva virker for hvem og hvordan i samtaleterapi?
Sykehuset Østfold
MDMA-assistert psykoterapi for behandling av depresjon

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Kontaktinformasjon

Relaterte artikler

Sanserom

Et sanserom er et rom som er designet for å stenge ute forstyrrende lyder, lys eller andre påvirkninger som kan være til hinder for avslapning. Sanserommet er innredet med ulike møbler og belysning som skal fremme ro og avspenning, ofte i k...